Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Livsstil

Barna taper - igjen

VG-logo VG 5 dager siden Hanne Skartveit

Barna taper - igjen

Dersom enslige kvinner får hjelp til å bli gravide, mister barnet mer enn den andre moren eller faren. Barnet mister et helt slektstre, med besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner.

Vi har snakket mye om sårbare barn i denne corona-tiden. Sårbarhet kommer på så mange vis. En ting er at livet skjer, at familier har problemer, at vi mister noen, eller at barn av ulike årsaker har liten støtte rundt seg. Noe helt annet er at vi som samfunn planlegger for at noen barn skal havne i en utsatt posisjon.

Mange barn vokser opp sammen med bare en av foreldrene, og den ene alene. Men denne sammenligningen holder ikke. Barn som vokser opp med en mor eller far, også barn som ikke har kontakt med den andre, vet at den andre forelderen finnes der ute. Og ikke minst, som regel har barnet kontakt med besteforeldre og andre slektninger på den andre siden av familien. Nettverket er større, rett og slett.

Det mangfoldige familielivet

Skepsisen til assistert befruktning for enslige handler ikke om moralisme, eller om å snakke ned familier med aleneforeldre. Det handler ikke om motstand mot at familier i dag er noe helt annet og mer mangfoldig enn i 1950-tallets Norge. Det er fullt mulig å omfavne det mangfoldige familielivet, der mennesker har en helt annen frihet til å velge hvordan livet skal være, og hvem de vil leve sammen med - og samtidig være skeptisk til at staten skal bidra til at enslige kan få barn uten at det finnes en annen tilstedeværende far eller mor.

Familielivet er langt mer mangfoldig i dag enn på 1950-tallet. Heldigvis © Foto: Frank May / picture alliance Familielivet er langt mer mangfoldig i dag enn på 1950-tallet. Heldigvis

For dette handler ikke om toleranse eller mangfold. Nei, kjernen her er barns rettigheter, og barns oppvekstvilkår. Og hvor langt staten skal gå for å imøtekomme voksne menneskers ønsker og behov.

Tvil om morskapet

Vi ser noe av det samme i debatten om eggdonasjon. Mange snakker her om voksne og voksnes behov, ikke om barnet. Et bærende argument i debatten om eggdonasjon har vært likestilling - at det er urettferdig at det kan doneres sæd, men ikke egg. Men de to kan ikke likestilles. Det kan være tvil om hvem som er far til et barn - opp gjennom tidene har mange fått seg en overraskelse. Men når man først vet hvem sædcellen kommer fra, forsvinner all tvil.

Mor, derimot, har flere roller. Hun har egget som gjør henne til genetisk mor, og livmoren som gjør henne til biologisk mor. I tidligere tider var disse to rollene alltid samlet i den samme kvinnen, det var aldri tvil om at moren var hun som barnet kom ut av. Med eggdonasjon skaper vi tvil om selve morskapet. Det er alvorlig.

Tilhengerne av eggdonasjon sier ofte at de er mot surrogati. Surrogati innebærer at en kvinne bærer frem et barn for en annen, med en annen kvinnes egg. Barnet gir hun fra seg til den eller de som skal være barnets foreldre. De som er for eggdonasjon og mot surrogati ser ofte dette som to helt ulike saker.

Å tillate surrogati

Men det er det ikke. Det store steget er å splitte egg og livmor. Egget tas fra en kvinne og settes inn i en annen kvinne som bærer frem barnet. Om det er kvinnen som bærer frem barnet, som blir moren, eller om det er kvinnen som gir egget, som blir moren, er selvsagt viktig for dem det gjelder. Men i prinsippet går surrogati og eggdonasjon ut på ett. I begge tilfeller blir spørsmålet: Hvem er barnets opphav på morssiden? Hun som ga egget, eller hun som bar frem barnet? Derfor er det å tillate eggdonasjon et stort skritt på veien til også å tillate surrogati.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad forsøker å få med seg Frp-representanter i sin kamp mot endringer i bioteknologiloven. © Foto: Terje Bringedal KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad forsøker å få med seg Frp-representanter i sin kamp mot endringer i bioteknologiloven.

Debatten om eggdonasjon og debatten om assistert befruktning for enslige møtes i argumentet om likestilling. For hvorfor skal bare kvinner få denne muligheten? Hva med menn som lever alene, og som ønsker seg barn? Det er ikke umulig å tenke seg at dette blir en ny kampsak når det gjelder bioteknologi. Og da er surrogati den eneste muligheten.

Det såkalte «sorteringssamfunnet»

Opposisjonen, ved Ap, Frp og SV, har gått sammen om et forslag til endringer i bioteknologiloven. De er laget i hastverk, uten de vanlige utredningene og høringsrundene. Det er oppsiktsvekkende, gitt temaets mange etiske og medisinske sider. Tirsdag neste uke skal loven behandles i Stortinget. Det blir en thriller. KrF jakter stemmer i andre partier, særlig i Frp, og håper å få med seg mange nok til å stanse lovendringene.

KrF ønsker også å stanse forslagene om å gi tilgang til flere tidlige undersøkelser av fosteret, og snakker om “sorteringssamfunnet”. Den type språkbruk stenger for en nyansert debatt om hva vi som samfunn ønsker at gravide kan få av kunnskap om fosteret de bærer - og ikke minst: Hvilke grenser vi som samfunn skal sette for hvordan denne kunnskapen kan brukes.

Det er ulykkelig at dette har blitt så polarisert. For mange har det blitt et spørsmål der du enten er for all liberalisering av lovverket, eller så er du mot alt. Men det trenger ikke å være slik. For egen del er jeg mot både eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Men jeg er for at gravide skal få tilgang til mer kunnskap om fosteret på et tidlig tidspunkt i svangerskapet, dersom de ønsker det. Og selvsagt - forutsatt at det er økonomisk forsvarlig, og samtidig gir tilstrekkelig medisinsk gevinst.

Enda flere valgmuligheter

Motstanderne av tidlige undersøkelser av fosteret snakker om diskriminering. Men mest av alt handler det om kvinners mulighet til å ta informerte valg. Tilhengerne av eggdonasjon snakker om likestilling. Men mest av alt handler det om barns rettigheter.

Barns rettigheter settes på spissen i spørsmålet om assistert befruktning for enslige. Her går staten aktivt inn og sørger for at det blir født barn som bare får kjenne den ene siden av sin familie. Ett sett besteforeldre, tanter og onkler.

Teknologien kommer til å gi oss mange flere valgmuligheter i årene som kommer. Vi må bestemme oss for hvilke hensyn som skal veie tyngst, også i fremtiden. Hensynet til barna - eller til de voksne.

Publisert: 23.05.20 kl. 07:24 Oppdatert: 23.05.20 kl. 08:47

Her må du ut med 6 millioner for 40 m2 

NESTE
NESTE

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon