Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Motor

Veisalt – snart bare et rustent minne?

Side3-logo Side3 08.01.2020 Magnus Fröderberg, Hallvard Lunde
ISFRI: Et tenkt bruksområde. På- og avkjøringsområdet på broer - og selve broen - kan være områder som kan være glattere enn resten av veibanen. Ved å lagre opp «solenergi» gjennom den varme årstiden, kan man utnytte den om vinteren. © Foto: Chalmers Tekniske Høyskole ISFRI: Et tenkt bruksområde. På- og avkjøringsområdet på broer - og selve broen - kan være områder som kan være glattere enn resten av veibanen. Ved å lagre opp «solenergi» gjennom den varme årstiden, kan man utnytte den om vinteren.

Kan vinterveiene holdes snø- og isfri ved hjelp av solenergi og bergvarme?

Dersom man kan varme opp hus ved hjelp av bergvarme, hvorfor skulle man ikke kunne bruke den samme metoden for å varme opp og holde ulykkesutsatte og problemfylte veistrekninger fri for snø og is?

Bergvarme gir mindre salt

Et prosjekt på Chalmers Tekniske Høyskole i Göteborg har fokusert på å finne nye løsninger for fremkommelighet på vinterveier både i Norge og Sverige.

LES OGSÅ: (+) Han bygde opp et industrieventyr. Et eventyr som fikk en dramatisk slutt. Les historien om Vebjørn Tandberg

ISFRI: Et tenkt bruksområde. På- og avkjøringsområdet på broer - og selve broen - kan være områder som kan være glattere enn resten av veibanen. Ved å lagre opp «solenergi» gjennom den varme årstiden, kan man utnytte den om vinteren. © Leveres av Side3 ISFRI: Et tenkt bruksområde. På- og avkjøringsområdet på broer - og selve broen - kan være områder som kan være glattere enn resten av veibanen. Ved å lagre opp «solenergi» gjennom den varme årstiden, kan man utnytte den om vinteren.

– Målet er å utvikle en metode der man med hjelp av bergvarme gjør veier isfrie. Det skulle kunne føre til bedre fremkommelighet, færre ulykker og et redusert saltbehov, sier Josef Johnsson hos Chalmers Tekniske Høyskole til det svenske nyhetsbyrået TT, ifølge Recharge.se.

Tanken er altså å bruke bergvarme på en lignende måte som man varmer opp mange hus. Men, det er enklere sagt enn gjort.

Lagrer energi om sommeren

– En vanlig villa har et ganske begrenset energiuttak og da kan den omkringliggende bakken fylle på varmebrønnen slik at det holder. Men, skal man ta ut en større effekt, må man tilføre energi, sier Johnsson til Recharge.

For å løse dette problemet, kan man la solvarmen på sommeren lade systemet med energi, som så kan brukes på vinteren.

På samme måte som når man legger gulvvarme i et hus, kan man legge slanger et par centimeter under veibanen. På sommeren blir asfalten og veien varm. Det varmer opp vannet, som ledes ned i bakken der varmen og energien lagres til bruk om vinteren.

En forutsetning for denne løsningen er at man får nok soltimer gjennom sommeren og at det ikke finnes grunnvann som kan virke kjølende på anlegget.

LES OGSÅ: Monstervogntoget har 116 hjul - slik kommer det seg frem på norske småveier

God løsning i distriktene?

– For veier som ikke ligger i tettsteder eller nær bebyggelse, kan metoden passe bra, i og med at systemet i prinsippet kan være selvstyrt. Selve anlegget kan fjernstyres sentralt og tilpasses for å fungere for flere ulike veistrekninger, sier Josef Johnsen til TT ifølge Recharge.se.

Metoden har blitt prøvd ut og kalibreres utenfor Östersund. Prosjektet er finansiert av Trafikverket i Sverige og Statens vegvesen.

Må teste mer

Jan-Erik Lundmark i Trafikverket tror likevel at det kommer til å drøye før man ser metoden i bruk. Han tror det kan være mulig å få metoden i produksjon i løpet av fem år.

En så lenge vil Trafikverket utføre flere tester.

Testes på nye E39?

I Norge har Statens vegvesen tidligere uttalt at de kan tenke seg å bruke teknikken på utsatte steder på nye E39.

Til TU.no uttalte avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Kjersti Dunham, i fjor høst at de har sett på mulighetene for å bruke fornybar energi for å holde utsatte steder langs nye E39 isfri.

Det skal bidra til økt trafikksikkerhet og redusert saltforbruk.

Teknikken er tenkt brukt på spesielt utsatte og korte strekninger, som av- og påkjøringer på broer, hele broer om det er mulig og i spesielt bratte bakker der store kjøretøy erfaringsmessig kjører seg fast, skriver TU.no.

LES OGSÅ: Bilkirkegården som forbløffer en hel verden

«Varme veier» er alt i drift

– Oppvarmede veipartier brukes alt på steder der det er fremkommelighetsproblemer, sier Josef Johnsson i en uttalelse fra Chalmers Tekniske Høyskole.

– Den beryktede «Göteborgsbacken» på riksväg 40 i Jönkjöping er et eksempel på hvordan spillvarme fra byen brukes for å temperere kjørebanen for tyngre kjøretøy. En bra metode å bruke der det er mulig, sier Johnsson som nylig har tatt en doktorgrad innen byggteknologi.

Ny form for nordlys oppdaget i Finland

Spill av video på nytt
Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Side3

image beaconimage beaconimage beacon