Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Dette er de seks målene som skaper splid i regjeringen

Nettavisen-logo Nettavisen 3 dager siden Thomas Paust
Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Jon Helgheim, trekker fram seks mål (innfelt) i erklæringen som Frp er spesielt kritisk til. © NTB scanpix (fotomontasje) Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Jon Helgheim, trekker fram seks mål (innfelt) i erklæringen som Frp er spesielt kritisk til.

Utenriksministeren skal redegjøre for FN-plattformen i Stortinget. Ap mener statsministeren må på banen for å rydde opp.

Regjeringen har besluttet at Norge skal tilslutte seg FNs migrasjonsplattform (Global Compact for Migration) når forhandlingsprosessen avsluttes på en konferanse i Marrakech i Marokko 10. desember. Deretter skal migrasjonsplattformen etter planen vedtas i FNs generalforsamling 19. desember.

Fremskrittspartiet (Frp) har tatt uformell dissens i saken, noe som har skapt interne stridigheter mellom regjeringspartiene. Høyre og Venstre er tilhengere av plattformen, mens Frp sier konsekvent nei. Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Jon Helgheim, trekker fram seks mål i erklæringen som Frp er spesielt kritisk til.

Erklæringen skal ikke signeres, og er heller ikke juridisk bindende.

- Frp vil selvsagt fremme forslag

I utgangspunktet håndteres denne typen internasjonale avtaler og erklæringer av regjeringen, uten behandling i Stortinget. Nå har imidlertid regjeringen besluttet at utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skal redegjøre for plattformen på Stortinget 13. desember.

- Der vil Frp selvsagt fremme forslag om at norsk tilslutning ikke finner sted, uttaler utenrikspolitisk talsperson i Frp, Christian Tybring-Gjedde, til Nettavisen.

Utenriksdepartementet (UD) sier at det verken er krav om eller praksis for at migrasjonsplattformen skal behandles i Stortinget.

- Migrasjonsplattformen er ikke en folkerettslig bindende avtale, men en politisk erklæring som ikke er juridisk bindende. Dette faller inn under regjeringens prerogativ og det er derfor verken krav om eller noen praksis for stortingsbehandling. På grunn av den offentlige interessen for plattformen, har utenriksministeren likevel anmodet om å få orientere Stortinget, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Ane Haavardsdatter Lunde, til Nettavisen.

- Solberg må på banen og rydde opp

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Masud Gharahkhani, sier Ap er tilhengere av plattformen, men tar likevel visse forbehold.

- Så lenge de selvsagte forutsettingene som for eksempel at norsk innvandringspolitikk skal bestemmes i Norge og at ingen i et moderne og demokratisk land instruerer pressefriheten, er vi positive til at regjeringen skriver under, sier Gharahkhani til Nettavisen.

Gharahkhani henviser til én av de 23 målsetningene i plattformen som tar til orde for at myndighetene skal utdanne pressen i riktig ordbruk av migrasjon og kutte støtten til medier som driver med diskriminering av migranter.

- Men problemet nå er at regjeringens interne virvar har skapt stor usikkerhet hos mange om hva avtalens innhold faktisk vil bety for Norge. Jeg forutsetter at Siv Jensen og de andre Frp-statsrådene ikke mener norsk styring settes på spill, for da hadde de jo ikke kunnet fortsatt i regjering. Likevel er kaoset hos regjeringspartiene nå så stor at statsministeren må på banen og rydde opp, sier Gharahkhani.

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Masud Gharahkhani.Foto: Lars Opstad(): Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Masud Gharahkhani. Foto: Lars Opstad() © Leveres av Nettavisen Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Masud Gharahkhani. Foto: Lars Opstad()

Helgheim mener det er en viktig prinsippsak at Stortinget nå orienteres om migrasjonsplattformen.

- Det er et viktig prinsipp for Frp at når en skal ta så store beslutninger med potensielt så store konsekvenser, må Stortinget orienteres og informeres om den prosessen, sier Helgheim til Nettavisen.

- Vi i Frp kjenner denne avtalen meget godt, så utenriksministeren vil nok ikke si noe som vil få oss til å endre mening. Men alle de andre partiene på Stortinget bør også være godt informert om denne avtalen, sier han.

Her kan du lese en uautorisert oversettelse av migrasjonsplattformen som er publisert av Utenriksdepartementet.

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik har tidligere denne uken etterlyst mer informasjon fra regjeringen.

- Vi som stortingsrepresentanter har ikke fått saken forelagt. Det er regjeringens ansvar å legge fram et kunnskapsgrunnlag og beslutningsgrunnlag for Stortinget, som viser hvordan regjeringen mener denne avtalen skal følges opp i praksis, uttalte Gjelsvik til Nettavisen tidligere denne uken.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal neste uke orientere Stortinget om FNs migrasjonsavtale. Avtalen har skapt splid i regjeringen.Foto: (NTB scanpix): Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal neste uke orientere Stortinget om FNs migrasjonsavtale. Avtalen har skapt splid i regjeringen. Foto: (NTB scanpix) © Leveres av Nettavisen Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal neste uke orientere Stortinget om FNs migrasjonsavtale. Avtalen har skapt splid i regjeringen. Foto: (NTB scanpix)

- Hva slags utfall vil denne redegjørelsen kunne få, Helgheim?

- Den kan ha flere utfall. Den kan debatteres med muligheter for å fremme flere former for forslag, for eksempel et «dok 8-forslag», sier Helgheim og henviser til representantforslag av type dokument 8, som innebærer at stortingsrepresentanter kan fremme private saker i Stortinget, enten alene eller med andre.

- Øyner Frp da noe håp om at en redegjørelse og et eventuelt representantforslag vil kunne føre til at Norge likevel ikke tilslutter seg plattformen, Helgheim?

- Dette blir opp til partiene på Stortinget å avgjøre. Dessverre tror jeg de fleste partiene ikke evner å se alvoret i en sånn sak, og at de er for godt vant til å slutte seg til slike avtaler helt ukritisk. Det er i så fall synd, men utenfor min kontroll, sier han.

Kritisk til seks mål i plattformen

Migrasjonsplattformen omfatter et rammeverk for samarbeid med 23 konkrete mål med gjennomføring, oppfølgning og evaluering.

- Noen av målsetningene er det umulig å være uenig i, sier Helgheim.

Helgheim oppgir imidlertid seks av de de 23 målene i plattformen som årsak til hvorfor Frp ikke vil slutte seg til migrasjonserklæringen: «5», «7», «15», «17», «20» og «22».

Foto: () © Leveres av Nettavisen Foto: ()

Her er de nevnte målene korrekt gjengitt fra originalteksten (samt en uautorisert norsk oversettelse av målene):

5. Enhance availability and flexibility of pathways for regular migration (Bedre tilgjengeligheten og fleksibiliteten for regulær migrasjon).

7. Address and reduce vulnerabilities in migration (Ta opp og redusere sårbarheter ved migrasjon).

15. Provide access to basic services for migrants (Gi adgang til basistjenester for migranter).

17. Eliminate all forms of discrimination and promote evidence-based public discourse to shape perceptions of migration (Eliminere alle former for diskriminering og fremme en kunnskapsbasert offentlig samtale for å forme oppfatninger av migrasjon).

20. Promote faster, safer and cheaper transfer of remittances and foster financial inclusion of migrants (Fremme raskere, tryggere og rimeligere pengeoverføringer til hjemlandet og fostre finansiell inkludering av migranter).

22. Establish mechanisms for the portability of social security entitlements and earned benefits (Etablere mekanismer for å kunne overføre trygderettigheter og opptjente ytelser).

De nevnte målene inneholder flere underpunkter som du kan lese på side 11 (mål 5), side 14 (mål 7), side 22 (mål 15), side 24 (mål 17), side 28 (mål 20) og side 30 (mål 22) i den uautoriserte norske versjonen av dokumentet.

Statsminister Erna Solberg har nylig forsvart tilslutningen av migrasjonsplattformen i sin egen blogg.

- Plattformen er ikke juridisk bindende. I stedet framhever den at hvert enkelt land har selvstendig rett til selv å fastsette sin innvandringspolitikk og sine regler for hvilke utenlandske borgere som skal ha rett til innreise og opphold, skriver Solberg.

Regjeringens forhandlingsposisjon

Utenriksdepartementet erkjenner at de ikke har fått gjennomslag for alle kravene de fremsatte under forhandlingene. Her følger enkelte av kravene som ble fremmet fra norsk side under forhandlingene:

* Vi krevde at skillet mellom regulære og irregulære migranter skulle opprettholdes. (…) Vi motsatte oss alle tekstforslag som ville gjort det lettere å krysse grenser uten tillatelse og oppholde seg ulovlig. Det fikk vi aksept for.

* Vi ønsket at menneskerettighetene skulle gjennomsyre hele plattformen, og at sårbare migranter, særlig kvinner og barn, skulle ha særlig oppmerksomhet.

* Vi tok til orde for at klima- og katastrofefordrevnes særskilte situasjon skulle omtales, og at man skulle søke å finne varige løsninger for denne gruppen, som ikke er flyktninger og derfor ikke omfattet av flyktningeplattformen.

* Vi krevde at FNs migrasjonsplattform skulle anerkjenne staters folkerettslige plikt til å samarbeide om å ta tilbake egne borgere når de mangler oppholdstillatelse i destinasjonslandet. Statenes handlingsrom for å bestemme hvem som skal få opphold på territoriet, er ivaretatt.

* Vi krevde at FNs migrasjonsplattform skulle erkjenne at ikke all retur til hjemlandet kan være frivillig. Noen ganger må tvangsmidler tas i bruk når irregulære migranter nekter å forlate destinasjonslandet. (…) Vi fikk tatt ut referanser til at all retur må være frivillig. Dette punktet fikk vi delvis gjennomslag for.

* Vi krevde at FNs migrasjonsplattform ikke skulle legge opp til økt eksport av velferdsytelser. Vi fikk gjennomslag for at nasjonale regler skulle ligge til grunn, men sluttdokumentet har ikke blitt så tydelig som vi skulle ha ønsket på dette punktet.

* Vi argumenterte for at internering av utlendinger kan være nødvendig i visse situasjoner (…). Dette er bekreftet i teksten. Barn kan også interneres dersom det er helt avgjørende og som en siste utvei (…).

Har du fått med deg denne? 

Spill av video på nytt

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon