Funnene ble gjort rett sørvest for Saksegården i Oslo sist onsdag.

– Om det ikke er julaften og nyttårsaften på en gang, så er det i alle fall litt julaften for en arkeolog. Dette kom totalt overraskende på oss, siden knoklene var dypt begravd i et område der ingen arkeologiske funn er påvist tidligere, sier arkeolog Håvard Hegdal ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning.

Arbeidet med den nye Follobanen er allerede i full gang. Rett ved Saksegården ble de arkeologiske funnene gjort sist onsdag.
Stefan Bakke, NIKU

Stefan Bakke, NIKU: Den italienske entreprenøren stoppet umiddelbart arbeidet og tilkalte Norsk Institutt for kulturminneforskning, NIKU, da beinrestene ble funnet. Arkeolog Håvard Hegdal th. © Leveres av Aftenposten Den italienske entreprenøren stoppet umiddelbart arbeidet og tilkalte Norsk Institutt for kulturminneforskning, NIKU, da beinrestene ble funnet. Arkeolog Håvard Hegdal th. Det var under arbeidet med den nye Follobanen at den italienske entreprenøren Condotte kom over store mengder beinrester. Arbeidet ble umiddelbart stanset og NIKU ble kontaktet.

– Vi lette gjennom hauger med oppgravde masser, og hadde snart levninger etter minst et titalls individer. Ytterligere undersøkelser avslørte en gammel grøft i området under den gamle jernbanelinjen, fylt med stein, leire og menneskeknokler. Totalt antar vi at det er knokler etter 50–100 mennesker, for det meste arm- og beinknokler, sier Hegdal.

Knoklene ble funnet i en grøft på ca. 2x2 m, som inneholdt rester av mellom 50 og 100 mennesker. Knoklene er for det meste knust og oppbrukket. Det er først og fremst lange bein, overarmer, legger og lår, med fragmenter av hodeskaller og enkelte mindre knokler. Det er ingen hele hodeskaller eller ansiktsbein.

Den italienske entreprenøren stoppet umiddelbart arbeidet og tilkalte Norsk Institutt for kulturminneforskning, NIKU, da beinrestene ble funnet. Arkeolog Håvard Hegdal th.
Stefan Bakke, NIKU
NIKU: Her ble funnene gjort, rett sørvest for Saksegården i Oslo. © Leveres av Aftenposten Her ble funnene gjort, rett sørvest for Saksegården i Oslo.

Rester fra Østfoldbanen

Foreløpige analyser kan tyde på at funnet mest sannsynlig er rester fra jernbaneutbygging på 1800-tallet, nærmere bestemt 1878. Den gang ble en stor middelalderkirkegård tilhørende Nikolaikirken, gravd vekk under konstruksjon av «Smaalensbanen» (dagens Østfoldbane). Knoklene er derfor omtrent 500–800 år gamle.

– På den tiden ble bare hodeskaller tatt inn, og andre rester på en eller annen måte fjernet. Vi har trodd alt dette var tapt, frem til nå – men noe av disse levningene har altså tydeligvis blitt gjenfunnet. Arbeiderne på 1800-tallet gravde ganske enkelt et dypt hull i bakken, fylte det med knokler, dekket til og la jernbanelinjen over, sier Hegdal. Det første funnet var et stort lårbein fra en stor mann.

Her ble funnene gjort, rett sørvest for Saksegården i Oslo.
NIKU
Stefan Bakke, NIKU: Restene skal nå lagres og analyseres. På sikt er håpet at de også kan DNA-testes. © Leveres av Aftenposten Restene skal nå lagres og analyseres. På sikt er håpet at de også kan DNA-testes.

I forbindelse med arbeidet med nye trasé til Follobanen er det utført omfattende arkeologiske tester langs området i forkant av anleggsarbeidet. Stedet hvor funnene ble gjort var derfor allerede frigitt.

– Dette ligger allerede innenfor et automatisk vernet område for middelalderbyen Oslo og er blitt undersøkt. Men beinrestene ble funnet mellom to sjakter. Samtidig er det litt mystisk. Funnet er gjort et stykke unna der den opprinnelige kirkegården ligger. Det er vanskelig å skjønne hvorfor de skulle ha flyttet restene 100 meter sørover, sier Hegdal.

Restene skal nå lagres og analyseres. På sikt er håpet at de også kan DNA-testes.
Stefan Bakke, NIKU
Stefan Bakke, NIKU: Line Hovd fra NIKU studerer beinrestene som ble funnet. © Leveres av Aftenposten Line Hovd fra NIKU studerer beinrestene som ble funnet.

DNA kan gi svar

Beinrestene vil nå bli nøye undersøkt, datert og gruppert etter kjønn og alder.

– Vi skal se om vi finner mer ut av konteksten, se etter sydommer og skader. Hvis det i fremtiden blir muligheter for DNA-forskning på materialet, vil vi kunne si mer nøyaktig hva slags befolkning vi hadde her i byen og hvor de kom fra, hvilke sykdommer de hadde. Av og til kan vi også lete etter bakterier via DNA-analyser, sier han.

Kulturminneloven sier at den som avdekker større arkeologiske funn, også må ta regningen for registrering og konservering av funnene. Funnet som nå er gjort vil ikke koster det italienske entreprenøren all verden.

Line Hovd fra NIKU studerer beinrestene som ble funnet.
Stefan Bakke, NIKU

– Her er det ikke snakk om store arkeologiske utgravinger. Det er funnmaterialet som er verdifullt, ikke selve funnstedet. Vi har hentet opp materiale og arbeidet er i gang igjen, sier Håvard Hegdal.

Han roser entreprenøren for å ha opptrådt korrekt når slike funn blir gjort.

– Heldigvis reagerte Condotte eksemplarisk, og vi har fått sikret det verdifulle materialet. Ikke alle ville skjønt hva de gravde opp, sier Hegdal.

Tidligere maktsenter fra vikingtiden selgesHistoriske Oslo: Vikingskipenes lange ferd mot Bygdøy– Ikke kjøp arkeologiske gjenstander fra SyriaArkeologisk funn: – Her lå Olav den Hellige i 25 år