7. oktober 2013 kunne en stolt Erna Solberg sammen med Siv Jensen presentere Sundvolden-erklæringen: Et 75 sider langt dokument med løfter om hva som skulle gjennomføres de neste fire årene.

Pasienter skulle fritt få velge om de ville ha privat eller offentlig sykehus. Butikkene skulle bli søndagsåpne. En rekke forbud skulle oppheves. Toåringer skulle få kontantstøtte, og arveavgiften skulle bort.

Men hvordan gikk det, egentlig? I dag holder Solberg avsluttende pressekonferanse før sommerferien. Onsdag er aller siste møtedag på Stortinget før valget i høst.

Nå er det på tide å gjøre opp status i regjeringen Solbergs politiske regnskap.

To tredjedeler er innfridd

Vi har tatt for oss nesten 200 løfter fra regjeringsplattformen. Vurderingene av hvilke løfter som er innfridd, ikke innfridd eller delvis innfridd står for Aftenpostens egen regning.

Vi har hentet inn faktainformasjon om status på de ulike områdene fra en rekke ulike kilder, blant annet departementene, SSB, organisasjoner og ulike nyhetsmedier.

Løfter som er vanskelige å måle eller der det har vært krevende å skaffe nok dokumentasjon til å gjøre en vurdering, er utelatt.

Det store flertallet av løftene i regjeringsplattformen som Aftenposten har vurdert - over to tredjedeler - er innfridd. Men nær én tredjedel er etter vår vurdering enten ikke innfridd, eller bare delvis gjennomført.

  • Bare en liten del av gjennomgangen har fått plass i papiravisen. Se hele presentasjonen av nesten 200 løfter fra Sundvolden-erklæringen på www.aftenposten.no

– Mindretallsregjeringer må gamble mer

– Om denne regjeringen har lykkes med mye eller lite, kommer an på øynene som ser, sier statsviter og professor ved NTNU, Anders Todal Jenssen.

Han mener Høyre og Frp kan være fornøyde med hva de har fått til på fire år til tross for at nær en tredel av punktene fra regjeringserklæringen som Aftenposten har gått gjennom bare er delvis eller ikke oppfylt.

– Mindretallsregjeringer må gamble mer enn flertallsregjeringer. Hva man får gjennom styres mye av hvor gode vurderinger man gjør av støttepartiene sine, sier Jenssen.

Han tror nettopp det er grunnen til at enkelte saker, som søndagsåpne butikker og bedre muligheter for overføring av pappapermisjon til mor, aldri ble noe av.

– Til tider har nok både Venstre og KrF følt seg litt lurt og noen ganger veldig presset. Men kanskje var regjeringen også litt for optimistiske til hva de kunne få dem med på.

Høyre: - Stolte av hva vi har fått til

Statsminister Erna Solberg var ikke tilgjengelig for kommentar til denne saken mandag.

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland skriver følgende i en e-post til Aftenposten:

– Vi er stolt over hva Høyre har fått til etter fire år i regjering. Høyres hovedsaker ved forrige valg var en kraftig satsing på lærerne, kortere ventetid på sykehusene og å bygge mer vei og jernbane. Det har vi klart.

Helleland understreker at han ikke har hatt anledning til å gå grundig gjennom Aftenpostens gjennomgang.

– Vi må også huske at vi er en mindretallsregjering, og da vil vi ikke få gjennomslag for 100 prosent av politikken vår, sier han.

Ikke store seire, men små skritt

Valgforsker Todal Jenssen mener de mest brennende hjertene i Frp og Høyre nok ikke har fått de store seirene de hadde håpet på.

– Noe som er slående med denne regjeringen er at de ikke har gjort de helt store grepene på noen områder. Strategien har vært å unngå å provosere til opposisjon, derfor har endringene kommet i små drypp, heller enn å heise flagget for de store reformene, sier han.

Todal Jenssen mener strategien likevel har vært vellykket, og at de mange små skrittene har utgjort en forskjell.

– For eksempel i arbeidslivet har man både gjort grep for å svekke arbeidstakernes rettigheter, øke handlingsrommet til arbeidsgiverne og gjøre endringer i beskatningen. Til sammen er det mange små bidrag i tråd med regjeringens ideologiske grunnsyn. Det har vært effektivt, men kanskje ikke så mye å skryte av til valget, sier Jenssen.