Ved å bruke denne tjenesten og relatert innhold godtar du bruken av informasjonskapsler med hensyn til analysering, tilpasset innhold og annonser.
Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Frykter at terrorister kan spre disse sykdommene

Nettavisen-logo Nettavisen 25.04.2017 Thomas Paust
En liberisk helsearbeider holder en baby som er smittet med det dødelige ebola-viruset i Leger uten grensers ebolabehandlingssenter i Monrovia i 2014. Ebola-viruset nevnes som én av sykdommene som har potensial for overlagt spredning. © ZOOM DOSSOAFP En liberisk helsearbeider holder en baby som er smittet med det dødelige ebola-viruset i Leger uten grensers ebolabehandlingssenter i Monrovia i 2014. Ebola-viruset nevnes som én av sykdommene som har potensial for overlagt spredning. - Vi er godt forberedt mot biologisk terror, forsikrer Folkehelseinstituttet.

I 22. juli-kommisjonens rapport og Stortingsmelding 29 (2011-2012) ble det påpekt svakteter ved den norske terrorberedksapen. Men ingen av rapportene hadde særlig stort fokus på terror utført med ikke-konvensjonelle våpen, som for eksempel sykdomsfremkallende våpen, eller såkalt bioterror.

I 2012 slo Bioteknologirådet (tidligere Bioteknologinemda) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) alarm om at det var for dårlig nasjonal kunnskap om bioteknologisk terror samt mangelfull beredskap. Beredskapen mot bioterror skal ha blitt noe bedre de siste fem årene, men Forsvarets forskningsinstitutt mener «at et så potensielt alvorlig problem ikke forsvinner ved at man koordinerer seg bedre og har evne til å samarbeide bedre».

Folkehelseinstituttet har som oppgave å overvåke smittsomme sykdommer for å kunne oppdage tilfeller av overlagt spredning av smittestoffer - eller såkalt bioterrorisme.

Folkehelseinstituttet har på sine hjemmesider listet opp en rekke sykdommer som har potensial for overlagt spredning:

Kopper: Det mest fryktede biologiske terrormiddel på grunn av høy dødelighet, stor smittsomhet og en til dels mottagelig befolkning. Spredning kan skje fra person til person og det er antatt at koppeviruset ved aerosoldannelse (aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler i fast-, væske- eller gassform) kan spres over lengre avstander (kilde: FHI).

Miltbrann: Den mest omtalte sykdommen i forbindelse med overlagt spredning. Miltbrannsporer kan overleve i mange tiår og kan spres over store områder. De kan brukes som terrormiddel både mot mennesker og dyr (kilde: FHI).

Botulisme: Forårsakes av en av de mest potente kjente naturlige gifter. Toksinet kan spres ved aerosoler eller ved at næringsmidler med hensikt blir kontaminert. Toksinet har tidligere blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner (kilde: FHI).

Brucellose: Har lav dødelighet og relativt lang inkubasjonstid, men kan være effektiv som biologisk terrormiddel ved at det bare trengs små smittedoser og kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler (kilde: FHI).

Pest: Kan ha stor dødelighet ved lungepest og bakterien kan spres ved aerosoler hvor det er antatt den kan overleve i cirka én time. Sykdommen kan spres direkte innen store befolkningsgrupper uten å være avhengig av lopper som vektorer (kilde: FHI).

Viral hemoragiske febre : Dette inkluderer alvorlige sykdommer forårsaket av en rekke virus, blant annet Ebolavirus, Marburgvirus, Lassafebervirus og Congo Crimean HF-virus. Spredning ved aerosolisering er mulig, og noen av disse virusene er tidligere studert og delvis utviklet som biovåpen både av Sovjetunionen og USA (kilde: FHI).

- Vi har god beredskap

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å ha beredskapslagre med vaksiner som skal deles ut til syke nordmenn ved et eventuelt biologisk terrorangrep.

- Det er viktig at myndighetene har et godt beredskapslager og ikke minst at legemidlene er innenfor holdbarhetsdatoer. Dette varierer fra produkt til produkt, men viktig at man har oversikt, siden effekten kan svekkes over tid, sier administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem, i en uttalelse til Nettavisen.

Professor Geir Bukholm, som er områdedirektør for Område for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet, sier de er godt forberedt mot et eventuelt biologisk terroranslag.

- Vi har beredskap i den forstand at vi har et lager av vaksiner mot de aktuelle biologiske sykdomsfremkallende stoffene som det i dag finnes vaksine mot. Der har vi en god beredskap, sier Bukholm til Nettavisen.

Vil ikke røpe kapasiteten

Bukholm vil imidlertid ikke røpe hvor stor vaksinebeholdning Folkehelseinstituttet har i beredskap, eller hvilke vaksiner de har tilgang til.

- Vi sitter på metodologi, ekspertise og vaksiner som vi tenker er fullt ut tilfredsstillende og forsvarlig utfra det som er tilgjengelig av teknologi og vaksiner. Det er gjort estimater på ulike scenarioer med henhold til omfang og spredning av smittestoff. Dagens vaksineberedskap er tilpasset de ulike scenariene, sier han.

- Har beredskapen blitt bedre de siste fem årene?

- Ja. Det er den nok blitt ved at man har vært nøye med å gå gjennom ulike scenarioer og gjort en tilpasning av beredskapslageret i forhold til det, sier Bukholm.

Bildet viser viruset kopper. Kopper anses å være det mest fryktede biologiske terrormiddel på grunn av høy dødelighet, stor smittsomhet og en til dels mottagelig befolkning.Foto: Wikimedia Commons() © Leveres av Nettavisen Bildet viser viruset kopper. Kopper anses å være det mest fryktede biologiske terrormiddel på grunn av høy dødelighet, stor smittsomhet og en til dels mottagelig befolkning.Foto: Wikimedia Commons()

- Hvis det skjer et biologisk terroranslag med en bakterie eller virus Folkehelseinstituttet ikke har vaksine mot, hvilke muligheter har da Folkehelseinstituttet til å produsere en ny vaksine, Bukholm?

- Det å utvikle helt nye vaksinekonsepter tar uansett tid. Da vil det være snakk om et internasjonalt samarbeid.

- Det er et internasjonalt samarbeid via Verdens helseorganisasjon (WHO) og gjennom NATO. Når det gjelder en del sykdommer, så har WHO en liste over sykdommer hvor man per i dag ikke har noen god vaksinekandidat, og hvor det er satt i gang internasjonalt samarbeid. CEPI har tatt initiativ til sikre prosesser der vaksinekonsepter videreutvikles frem til klinisk bruk; dette vil kunne være aktuelt i en krisesituasjon. Et eksempel på det var ebolavaksinen, sier han.

Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) er en uavhengig, global koalisjon som blant annet videreutvikler vaksinekonsepter mot utvalgte sykdommer - uten å måtte ta kommersielle hensyn, slik som legemiddelindustrien er kjent for å gjøre.

Bivirkninger

Norske myndigheter anbefalte alle nordmenn å ta vaksinen Pandemrix mot svineinfluensaen som herjet i 2009. I ettertid har det vist seg at mange nordmenn fikk sykdommen narkolepsi som en bivirkning av vaksinen.

- Hva har Folkehelseinstituttet lært etter håndteringen av svineinfluensa- og ebola-utbruddet,Bukholm?

- Læringseffekten av både svineinfluensaen og ebola er stor. Samtidig når det oppstår en krisesituasjon, må man ta noen avgjørelser. Det er viktig å ta med de erfaringene vi hadde etter svineinfluensavaksinen. Man vil selvfølgelig sørge for, så langt det er mulig, å sikre at disse vaksinene er trygge og gode. Men risikoen for at man kan måtte sette inn vaksiner som ikke er like godt sikret som tradisjonelle progamvaksiner, vil alltid være til stede der det er en situasjon som må håndteres akutt, sier han.

- Vi sitter igjen med bivirkninger (svineinfluensavaksinen) som vi gjerne hadde sett at de ikke skulle være der. Hvorvidt man kunne ha unngått det med den kunnskapen som man hadde tilgjengelig da, er vanskelig å si. Men nå har man kunnskapen til å si at dette var uheldig, sier han.


Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon