Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Nå brenner det under føttene til Putin: – Dramatiske endringer

Nettavisen-logo Nettavisen 03.10.2022 Anders Lohne Fosse og NTB
Nå brenner det under føttene til Putin: – Dramatiske endringer

Denne helgen gjenerobret ukrainske styrker jernbaneknutepunktet Lyman i Donetsk-regionen, bare timer etter russernes feiring av at det samme territoriet hadde blitt innlemmet i Russland, etter det landet selv har omtalt som «folkeavstemninger».

I sin ferskeste oppdatering mandag morgen skriver den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) at den ukrainske motoffensiven, og Russlands foreløpige mislykkede forsøk på delvis mobilisering, har begynt å påvirke den vanligvis så harmoniske dekningen av krigen i Russland:

– Kreml-sponsede medier og russiske militærbloggere sørger over tapet av Lyman, samtidig som de kritiserer de byråkratiske feilene ved den delvise mobiliseringen, skriver ISW i sin rapport.

Les også: Russisk fisker: – Hvorfor bryr Norge seg om Ukraina, som er så langt unna?

Kreml-kilder beskriver nederlaget i Lyman og Kharkiv Oblast som en militær svikt, står det videre. Russland har mislykkes i å forsyne og forsterke sine egne tropper i det nordlige Donbas, og nå klager flere og flere over mangelen på åpenhet angående krigens fremdrift.

– Noen gjester i grundige redigerte Kreml-TV-programmer som ble sendt 1. oktober kritiserte til og med Russlands president Vladimir Putins beslutning om å annektere fire ukrainske regioner før de sikret deres administrative grenser, for å ikke snakke om frontlinjen, og uttrykte tvil om Russlands evne til å okkupere disse territoriene i sin helhet, står det i rapporten.

Russian President Vladimir Putin, center, waves as Denis Pushilin, leader of self-proclaimed of the Donetsk People's Republic, left, and Moscow-appointed head of Kherson Region Vladimir Saldo, right, stand near him during celebrations marking the incorporation of regions of Ukraine to join Russia in Red Square, in Moscow, Russia, Friday, Sept. 30, 2022. The signing of the treaties making the four regions part of Russia follows the completion of the Kremlin-orchestrated © Leveres av Nettavisen Russian President Vladimir Putin, center, waves as Denis Pushilin, leader of self-proclaimed of the Donetsk People's Republic, left, and Moscow-appointed head of Kherson Region Vladimir Saldo, right, stand near him during celebrations marking the incorporation of regions of Ukraine to join Russia in Red Square, in Moscow, Russia, Friday, Sept. 30, 2022. The signing of the treaties making the four regions part of Russia follows the completion of the Kremlin-orchestrated

SENTRAL: Russlands president Vladimir Putin omkranset av Denis Pusjilin (til venstre), som leder den selverklærte republikken Donetsk, og Vladimir Saldo, som er utpekt av Moskva som lederen for Donetsk, der ukrainerne nå har hatt framgang. De tre feiret fredag annekteringen av områdene. Foto: Sergei Karpukhin, Sputnik, Kreml / AP / NTB

– Gjenstår å se hvor mye Putin vil tolerere

– Kreml-propagandister skjuler ikke lenger sin skuffelse over gjennomføringen av den delvise mobiliseringen, de diskuterer ofte ulovlig mobilisering av enkelte menn og legger merke til problemer som alkoholisme blant nylig mobiliserte styrker, skriver ISW, og fortsetter:

– Det uttrykkes bekymring for at mobiliseringen ikke vil generere den styrken som er nødvendig for å gjenvinne initiativet på slagmarken, gitt den dårlige kvaliteten på russiske reserver, står det i rapporten, som omtaler det hele som «dramatiske endringer» i den russiske kommunikasjonen og dekningen av krigen.

Nå blir det spennende å se hvor mye spillerom militærbloggerne får fremover, mener ISW. Tenketanken drar paralleller til Gorbatsjov, som med sin åpne «glasnost»-politikk la til rette for fri informasjon, noe som på lang sikt bidro til å gjøre slutt på Sovjetunionen.

– Det finnes ingen tvil om at Putin kjenner til dette mønsteret. Han har aldri etablert sovjetisk nivå på kontrollen over det russiske informasjonsrommet, selv om han har begrenset informasjonen til plattformer han tolererer. [...] Det gjenstår å se hvor mye Putin vil tolerere og hva som vil skje hvis og når han prøver å stenge ned militærbloggerne og deres kritikk, som i økende grad går på hans egne avgjørelser, og som han for øyeblikket har latt sirkulere i Russland, avslutter ISW.

– Ikke uventet

– Selv om den ukrainske gjenerobringen ikke kommer helt uventet, gitt utviklingen ved fronten de siste dagene, er det klart at dette kommer svært ubeleilig for Kreml, sier Helge Blakkisrud, Russland-forsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til NTB.

– Dagen før feiret de at territoriet hadde blitt innlemmet i Russland, mindre enn 24 timer senere måtte de trekke seg ut av dette strategisk viktige trafikknutepunktet, påpeker han.

Les også: Sveriges største avis: – Sinne mot norsk milliardsatsing

Tormod Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner, sier at gjenerobringen av Liman føyer seg inn i et mønster som har vært tydelig siden i sommer.

– De russiske styrkene har endt opp i en utmattelseskrig som de verken var trent, utstyrt eller motivert for å føre, sier Heier til NTB.

Oslo 20220714.  Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB © Leveres av Nettavisen Oslo 20220714. Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

EKSPERT: Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Hult bak frontlinjen

– Tilbaketrekkingen fra Lyman viser at bak Russlands 1000 kilometer lange frontlinje i Donbas er det hult. Forsterkninger fra Russland kommer ikke fram i tide, og de militære hovedkvarterene som leder krigen syltes ned i altfor mange store og små beslutninger som egentlig skulle vært tatt av styrkene inne i krigssonen, sier Heier.

Han sier at det gjør at forsterkninger ikke kommer fram i tide, og at russerne ikke kan samordne et motangrep. Lyman var et knutepunkt russerne trengte sårt for å få inn flere forsyninger og materiell i området, påpeker Heier.

Framgangen i Lyman kan imidlertid komme til å koste for Ukraina. Nå er det en by Putin ser på som russisk som er blitt erobret.

– Etter Russlands innlemmelse av de ukrainske territoriene i eget land vil nederlaget i Lyman ses på som et angrep på Russland. Dette til tross for at anneksjonen omfatter ukrainske landområder som russerne fortsatt ikke kontrollerer, sier Heier.

A man walks past a graffiti depicting children with Russian flags in Luhansk, Luhansk People's Republic controlled by Russia-backed separatists, eastern Ukraine, Tuesday, Sept. 27, 2022. Voting began Friday in four Moscow-held regions of Ukraine on referendums to become part of Russia. (AP Photo) © Leveres av Nettavisen A man walks past a graffiti depicting children with Russian flags in Luhansk, Luhansk People's Republic controlled by Russia-backed separatists, eastern Ukraine, Tuesday, Sept. 27, 2022. Voting began Friday in four Moscow-held regions of Ukraine on referendums to become part of Russia. (AP Photo)

OKKUPERT: En mann går forbi graffiti av barn med russiske flagg i Luhansk, som er kontrollert av russisk-støttede opprørere. Foto: AP / NTB

Atomvåpen

Det betyr at gjenerobringen kan møtes med hardere mottiltak.

– Dels ved at russiske vernepliktige kan overføres til området. Dels ved at russisk lov nå legitimerer en mer hensynsløs utnyttelse av de menneskelige og materielle ressursene i de annekterte områdene. Og til sist, ved at veien opp til de taktiske atomvåpnene blir kortere, sier Heier.

Blakkisrud sier også at dette ifølge russiske myndigheter vil bli sett på som et angrep på russisk territorium, slik som på alle de annekterte områdene.

– Men den ukrainske gjenerobringen av Lyman viser at Kreml sliter med å levere selv på de nedjusterte ambisjonene for sin såkalte «militære spesialoperasjonen», sier Blakkisrud.

FILE - This photo taken from video provided by the Russian Defense Ministry Press Service on Feb. 19, 2022, shows a Yars intercontinental ballistic missile being launched from an air field during military drills. In Wednesday's address to the nation, Russian President Vladimir Putin signaled his readiness to use nuclear weapons to protect the country's territory _ a blunt warning to Ukraine to stop pressing its offensive into the Moscow-controlled regions, which are set to be absorbed by Russia after hastily-called referendums. (Russian Defense Ministry Press Service via AP, File © Leveres av Nettavisen FILE - This photo taken from video provided by the Russian Defense Ministry Press Service on Feb. 19, 2022, shows a Yars intercontinental ballistic missile being launched from an air field during military drills. In Wednesday's address to the nation, Russian President Vladimir Putin signaled his readiness to use nuclear weapons to protect the country's territory _ a blunt warning to Ukraine to stop pressing its offensive into the Moscow-controlled regions, which are set to be absorbed by Russia after hastily-called referendums. (Russian Defense Ministry Press Service via AP, File

RAKETT: Et arkivfoto av en interkontinental ballistisk Yars-rakett som blir avfyrt under en øvelse i Russland i februar. Foto: Russlands forsvarsdepartement / AP / NTB

– Sliter

Nupi-forskeren sier gjenerobringen illustrerer til det fulle at Moskva sliter med å kontrollere området som er blitt annektert.

– I september, i forbindelse med den ukrainske fremrykkingen i Kharkiv-regionen, hevdet det russiske forsvarsdepartementet at man ville konsentrere den russiske innsatsen i Donetsk. Nå må de også trekke seg tilbake her, sier Blakkisrud.

Samtidig kom den russiske innrømmelsen av at Lyman hadde gått tapt, veldig fort. Det forklarer ekspertene med det endrede bildet hjemme i Russland, der kritikken av krigen – særlig fra militære hauker som vil bruke mer krigsmakt – nå fremmes åpent.

– Dette gjør Putin, relativt sett, til en mer moderat figur i det politiske landskapet; en leder som overfor egen befolkning forsøker å skåne sivilsamfunnet fra krigens gru, men også en leder som må lytte til dem som vil trappe opp krigen for å få en slutt på den, sier Heier.

Russere rømmer landet

En annen utvikling etter at Putin varslet mobilisering av hæren, er tusenvis som forlater landet. Likevel ser det foreløpig ikke ut til at grensene er stengt for utreise.

– Så lenge den russiske samfunnsmodellen bygger på en østlig maktkonsentrasjon framfor en vestlig maktspredning, vil Putins legitimitet alltid være sårbar i møte med sosial og politisk misnøye, sier Heier.

Pedestrians are reflected in a security glass as they walk along the Glass Bridge over the Dnipro river in Kyiv, Ukraine, Friday, Sept. 30, 2022. (AP Photo/Francisco Seco) © Leveres av Nettavisen Pedestrians are reflected in a security glass as they walk along the Glass Bridge over the Dnipro river in Kyiv, Ukraine, Friday, Sept. 30, 2022. (AP Photo/Francisco Seco)

Fotgjengere går over Dnipro-elva i Kyiv. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Han sier at mobilisering virker best når man angripes på hjemmebane, ikke i en angrepskrig mot et broderfolk.

– Åpne grenser kan derfor være et uttrykk for denne tvetydigheten. Men det kan også være at grensene gradvis vil bli stengt for stridsdyktige menn som forsøker å slippe unna mobiliseringsordren, sier Heier.

Advarer mot at Putins hær kan reise seg

Selve mobiliseringen tror han ikke vil endre bildet på slagmarken på kort sikt.

– Men dersom Generalstaben i Moskva har is i magen, og bruker de neste 18 månedene på å bygge opp igjen en større og mer samtrent styrke, så kan det være at ressursoverlegenheten i verdens største land gradvis vil gjøre at Russland vil gnage seg dypere inn igjen på ukrainsk territorium, sier Heier.

– Men da må Putin samtidig få overbevist eget folk om at dette er en eksistensiell kamp mot Vesten, og at alle samfunnets ressurser må mobiliseres. Til gjengjeld vil det russiske folket få en følelse av nasjonal oppreisning og stolthet, sier han.

Også britisk etterretning melder mandag morgen om at Putins mobilisering så langt ikke har gått etter planen.

– Den 29. september 2022 talte president Putin til sitt nasjonale sikkerhetsråd om mobiliseringen. Da sa han: ' Mange spørsmål blir stilt under denne mobiliseringskampanjen, og vi må umiddelbart rette opp våre feil og ikke gjenta dem'. Putins uvanlige raske erkjennelse av problemer understreker dysfunksjonen til mobiliseringen den første uken, skriver britene i sin daglige oppdatering. De legger til at Russland nå sannsynligvis sliter med å finne og trene opp offiserer som kan lede de nylig innkalte reservistene.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon