Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Ny meningsmåling: 7 av 10 nordmenn tror mennesker står bak klimaendringer

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 20.07.2019 Thomas Vermes
NORDMENN OG KLIMA: 70 prosent av befolkningen mener klimaendringer er menneskeskapte, noe skoleelver jo har streiket mot i mange land. Her streikende skoleungdommer utenfor Stortinget 22. mars. © Leveres av ABC Startsiden A/S NORDMENN OG KLIMA: 70 prosent av befolkningen mener klimaendringer er menneskeskapte, noe skoleelver jo har streiket mot i mange land. Her streikende skoleungdommer utenfor Stortinget 22. mars.

Én av ti nordmenn tror ikke mennesker står bak klimaendringer, viser ny spørreundersøkelse. – Man kan jo lure på hvorfor høytlønte har lavere tiltro til vitenskapen, sier Maren Esmark.

70 prosent svarer «ja», 10 prosent «nei», 17 prosent «kanskje» og 3 prosent «vet ikke» på spørsmål om du tror på menneskeskapte klimaendringer.

Det går fram av en spørreundersøkelse Norstat på oppdrag av ABC Nyheter gjennomførte i juni blant 1041 personer.

Til sammenlikning skrev Cicero senter for klimaforskning i 2017 at åtte av ti nordmenn den gang støttet Parisavtalen for å redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Bak tallene skjuler det seg forskjeller:

Blant de yngste, fra 18-29 år, svarte hele 86 prosent ja, bare 7 prosent nei. For dem over 60 var tallene 61-12.

Blant de spurte som kun har grunnskole, falt tallet på «troende» faktisk under 50:

Bare 41 prosent av dem sa ja, mens 21 sa nei.

– De aller fleste klimarealister ville også sagt ja til at mennesker påvirker klimaet, sier Morten Jødal, som leder Klimarealistene, til ABC Nyheters tall.

Kvinne, mann - by, land

Ofte hører man blant klimaengasjerte personer at de tenker på sine barns og barnebarns framtid.

Paradoksalt nok viser undersøkelsen at jo flere barn folk har, dess mindre oppslutning blir det om troen på menneskeskapte klimaendringer.

Ja-andelen synker fra 72 prosent blant de barnløse til 69 med ett barn, 65 med to barn og 61 med tre eller flere barn.

By og land går heller ikke «hand i hand».

84 prosent av osloborgerne er enig i at det finnes menneskeskapte klimaendringer, mot 54 prosent av bygdefolket.

Undersøkelsen bekrefter også kjønnsskillet. 75 prosent av kvinnene sier ja, mot bare 66 prosent av mennene.

De med inntekt mellom 500.000 og 900.000 kroner varierer mellom 67 og 69 prosent på jasiden. Over 900.000 bykser tilslutningen opp til 73 prosent, mens 85 prosent av dem under 300.000 kroner i årsinntekt tror det skjer menneskeskapte klimaendringer.

Vil forske vekk klimaskepsis

© Leveres av ABC Startsiden A/S
KUNNSKAP: Taran Fæhn leder stort prosjekt. SSB

– Jeg kan ikke uttale meg om den spesifikke spørreundersøkelsen dere har gjennomført, men forskning og undersøkelser reflekterer at noe klimaskepsis fortsatt forekommer i Norge, skriver forskningsleder Taran Fæhn ved SSB til ABC Nyheter.

Hun leder det store PLATON-prosjektet ved Cicero senter for klimaforskning som vurderer hvordan Norge kan nå sine utslippsforpliktelser og bidra til å spre kunnskap.

– Enda viktigere er det å få resultater som antyder noe om hvorfor det er slik, sier hun om tallene.

– Slik informasjon er viktig for forskere, politikere og media, fordi det kan få fram hva som er kunnskapshull, hvordan vitenskapelig kunnskap kan formidles og hvordan gjennomføringen av Norges klimaforpliktelser kan bli lettere og mer akseptabel, sier Fæhn.

Slik blir det enklere å redusere

Ifølge Taran Fæhn er holdninger til og kunnskapen om klimapolitikken er viktig for hva som vil være gjennomførbart og virkningsfullt.

– Klimaskepsis kan bunne i mye, ikke bare kunnskapsmangler, mener hun og fortsetter:

– Det kan dreie seg om frykt eller mindre frykt for klimaendringene nordmenn vil stå overfor, reaksjoner på virkemidler som påvirker vår hverdag og utfordrer vår livsstil eller behovet for å forenkle for å prøve å forstå.

– Jo bedre informasjon vi kan gi om det som synes komplekst og uhåndterbart, og ikke minst jo mer vi kan skape tillitt til forvaltning, forskning og medier, jo mer forståelse og aksept kan klimapolitikken få og jo billigere og enklere blir det for Norge og resten av verdens land å redusere oppvarmingen, slik de er blitt enige om i Parisavtalen, framholder Taran Fæhn.

– Tydelig signal før kommunevalget

© Leveres av ABC Startsiden A/S
GODT MANDAT: Maren Esmark mener meningsmålingene viser en oppslutning som tilsier at politikerne tar tøffe klimagrep, men er ikke alltid like fornøyd med regjeringen. Her i 2015 da regjeringen arbeidet med sin klimalov. Terje PedersenNTB scanpix

Hvor god grunn mener så Norges Naturvernforbund det er til å være tilfreds med at 70 prosent av oss er overbevist om at klimaendringer er menneskeskapte?

– Tidligere undersøkelser viser også det samme, og tallene stemmer overens med europeiske undersøkelser. Det er ca 10 prosent av befolkningen som velger å ikke tro på vitenskapen, og heller forholder seg til alternative teorier de leser om på internett og facebook. Det er synd og en farlig trend, svarer generalsekretær Maren Esmark.

Hun sammenlikner med vaksinemotstanden, der det nå er en økende andel av befolkningen i vestlige land som er skeptiske til vaksiner.

– Det spres mye løgn og usannheter og politikere og media har et enormt ansvar for å formidle fakta, sannhet og vitenskap om klimaendringer, framholder Esmark.

– Hvor godt mandat gir tallene til politikerne for å gjennomføre tøffe klimatiltak?

– Det er et svært tydelig signal til politikerne at klimaengasjementet er stort, når kun en så liten andel av befolkningen er klimafornektere. Jeg tror høstens fylkes- og kommunevalg vil vise at folk forventer tøffere klimatiltak fra politikerne og at det er et ønske om samfunnsendringer, svarer Esmark.

– Klimarealister sier også ja

© Leveres av ABC Startsiden A/S
KLIMAREALIST: Biologen og soppeksperten Morten Jødal leder dem som kalles «klimafornekterne» i Norge, organisasjonen Klimarealistene. Berit RoaldNTB scanpix

– Er det tilfredstillende for dere i Klimarealistene at bare ti prosent av befolkningen ikke tror mennesker står bak klimaendringer, Morten Jødal?

– De aller fleste klimarealister ville også sagt at mennesker påvirker klimaet. Så kan man spørre hvordan man gjør det. Vi benekter ikke at CO2 er en drivhusgass. Samtidig påvirker vi naturen på andre måter, ved å påvirke vegetasjon og urbanisere, svarer lederen for Klimarealistene.

– Hvis ikke spørsmålet i denne meningsmålingen skiller – hva skiller da mellom klimarealister og andre?

– Spørsmålet om du tror klimaendringene er dramatiske. Da ville du fått et skille. Da vil mange flere si de er uenige.

– De aller fleste klimarealister vil svare ja til at menneskeskapte klimaendringer skjer. Men de mener CO2-effekten er minimal. Og virkningen av CO2 varierer. Utslipp betyr mye når CO2-mengden er veldig liten, avtar veldig når det er mye karbon i atmosfæren, sier Jødal.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon