Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Siri Kalvig og Nysnø: – Har krav om å tjene så mye penger vi klarer

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 14.05.2022 Helene Melseth Flaaen

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital.

KLIMA: – De farlige radikale er de som øker produksjonen av fossil energi. Investeringer i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap. Det er på tide å slutte å brenne planeten, og starte med å investere i den rikelige fornybare energien rundt oss, sa FNs generalsekretær António Guterres i april.

Han oppfordret deretter verdens ledere til å lede, noe administrerende direktør Siri Kalvig i Nysnø allerede er i gang med. På oppdrag fra «de farlige radikale» – den norske stat – har fondet hun leder som oppdrag å foreta investeringer som bidrar til reduserte klimagassutslipp globalt. I 2018 startet hun med fire ansatte og 200 millioner kroner i forvaltningskapital, nå forvalter hun nesten tre milliarder og har 14 ansatte. Ambisjonen ved opprettelsen var at fondet skulle bli 20 milliarder stort på sikt.

– Hvis alt skal være uberørt og nydelig, hvis naturen skal være akkurat som den er og mennesket ikke skal høste av fornybare ressurser – da kan vi jo bare gi opp.

Siri Kalvig, adm.dir, Nysnø.

– Måten du investerer på om du skal sysselsette 200 millioner kroner eller tre milliarder er helt forskjellig. Utfordringen vår nå er forutsigbarhet, for bare da kan vi lage en optimal investeringsstrategi. Det har vi klart, men det er et krevende kunststykke å bygge en organisasjon, en god investeringsstrategi og aldri vite hvor store vi skal være, sier Kalvig, og legger til:

– Jeg vil ikke at du skal vinkle på dette, fordi det er ikke slik at vi krever noe. Men det er behov for sinnssykt mye kapital i en klimavennlig retning. Nysnø er i posisjon til å bidra til betydelige kutt i CO2-utslipp, og samtidig sikre at velferdsstaten får sin del av den fremtidige avkastningen.

Siri Kalvig

Administrerende direktør i Nysnø klimainvesteringer.

Eier og daglig leder av Orkan Invest (privat investeringselskap).

Tidligere værpresentatør og prosjektleder for været i TV2.

Gründer og administrerende direktør i StormGeo.

Doktorgrad i offshore vindteknologi fra Universitetet i Stavanger (UiS). Tidligere førsteamanuensis og leder for forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS.

Styremedlem i Torghatten, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), eSmart systems og energiklyngen Norwegian Energy Solution.

Kilde: Nysnø

Oppdragsfoto for Kapital © Leveres av ABC Nyheter Oppdragsfoto for Kapital
Oppdragsfoto for Kapital

Vil sikre velferden: – Nysnø er i posisjon til å bidra til betydelige kutt i CO2-utslipp, og samtidig sikre at velferdsstaten får sin del av den fremtidige avkastningen, sier toppsjefen. Nysnø har hovedkontor på havna i Stavanger, med et regionkontor på Aker Brygge.

Klimamillionær

Siri Kalvig var tidlig på ballen med hensyn til grønne investeringer.

– De første aksjene jeg eide var i StormGeo, værvarslingstjenesten jeg startet sammen med TV2 i 1997. Driveren for å starte eget selskap var å kunne forstå naturkreftene og atmosfæren bedre gjennom fysikk og modellering. Drivkraften på den tiden var ikke nødvendigvis å redde klimaet, sier hun.

Oljebransjen var en av de viktigste kundene i starten. StormGeo varslet været for spesielt sensitive operasjoner.

Da hun var på Svalbard i 1995, for å skrive hovedoppgave om meteorologiske forhold i polarområdene, var ikke klimaendringer et så hett tema blant studenter og forelesere.

– Jeg har lurt på dette selv, når våknet klimabevisstheten? Som geofysiker og meteorolog forsto jeg alvoret tidlig. Da jeg sluttet i Storm, hadde en av kollegene mine funnet frem en forside fra Bergensavisen fra 2003 hvor jeg er bekymret for klimaet. I 2007 fikk jeg på plass en nasjonal kampanje for klimakunnskap sammen med Miljødirektoratet. Parallelt ble StormGeo engasjert i klimaformidling. Det har bare blitt viktigere, sier hun.

I StormGeo hadde Kalvig en omvendt karrierestige, med vilje. Hun startet selskapet i Bergen, og var administrerende direktør.

– Da jeg giftet meg, ville jeg bo i Stavanger sammen med mannen min og barna mine, så jeg måtte få noen andre til å lede Storm. Jeg gikk fra å være administrerende dirirektør til markedssjef, til avdelingsleder, og til slutt var jeg doktorgradstudent i R&D-gjengen (forsknings- og utviklingsavdelingen, journ.anm), sier hun, og ler.

StormGeo ble nylig solgt til et svensk selskap for 3,6 milliarder kroner. Kalvig solgte seg ut i perioden 2011–2015, og tjente rundt 30 millioner kroner på sine aksjer.

– Den første grønne investeringen etter StormGeo var kanskje Gwind. Vi prøvde å få til et selskap som utviklet flytende, vertikalakslede vindturbiner. Det gikk ikke så bra. Og så har jeg investert i NablaFlow, Sensonomic, Shoreline og Norsk Vind Energi. De to sistnevnte har jeg realisert, og det har gått veldig bra. Dette var før Nysnø, altså.

Nysnø Klimainvesteringer

Investeringsfond heleid av staten, forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

Formålet er å investere i unoterte selskaper og fond som bidrar direkte og indirekte til reduserte klimagassutslipp globalt.

Fokuserer på selskaper som står i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Aktuelle investeringer må ha virksomhet i eller ut fra Norge.

Eierskap skal maksimalt utgjøre 49 prosent, og minimum 51 prosent skal være eid av private investorer.

Har til nå investert i 23 selskaper og fond, og har blant annet eksponering mot solenergi, hydrogen, energieffektivitet, mobilitet, batteriteknologi, akvakultur, proptech, smarte nett og matproduksjon.

Den første investeringen, som også har gitt mest avkastning hittil, var solselskapet Otovo.

Verdiutviklingen i porteføljen har vært positiv, med en gjennomsnittlig årlig bruttoavkastning på 11,9 prosent siden oppstart pr. tredje kvartal 2021.

Regnskapet for hele 2021 vil bli godkjent av styret i slutten av april.

Kilde: Nysnø

Oppdragsfoto for Kapital © Leveres av ABC Nyheter Oppdragsfoto for Kapital
Oppdragsfoto for Kapital
Hjemme: – Da jeg giftet meg, ville jeg bo i Stavanger sammen med mannen min og barna mine, så jeg måtte få noen andre til å lede StormGeo, sier Kalvig. Hun gikk fra å være administrerende direktør til å bli utvikler i forskningsavdelingen.

Kapitalmangel

Kalvig er ikke alene om å ville investere i tidligfaseteknologiselskaper som utvikler klimaløsninger. På verdensbasis har risikokapitalinvesteringer, også kjent som venture-kapital, i klimateknologi økt enormt de siste årene, med en dobling fra 2020 til 2021. For store selskapers investeringsfond, deres såkalte venture-arm, var klimateknologi 2021s hotteste investeringer. Også der var det en dobling fra 2020, ifølge data- og analyseselskapet Pitchbook.

Men ifølge FNs klimapanels rapport fra april ligger kapitalen langt bak skjema. Nærmere bestemt må tre til seks ganger så mye kapital som i dag flyttes til selskaper som kutter CO 2-utslipp innen åtte år for å begrense oppvarmingen til under to grader.

Det er forventet at globalt BNP vil dobles mellom 2020 og 2050. 700 forskere fra 90 land slår fast at hvis investeringene som trengs for å nå målene i Parisavtalen kommer på plass, vil BNP bare være én til tre prosent lavere i 2050, enn om investeringene fortsatte som i dag. Med andre ord vil verden ha tjent inn klimainvesteringene det påfølgende året.

Sparte utgifter for følger av klimaendringen som flom, hetebølger og mennesker på flukt er ikke medregnet.

Norge langt bak

Norge ligger spesielt langt bak når det gjelder investeringer i klimateknologi, noe som kunne blitt landets nye industri.

– Mens det i Norge ble hentet 169 millioner dollar til tidligfaseinvesteringer i 2021, var tilsvarende tall for Sverige 3.700 millioner. Våre analyser viser at bare ti prosent av den totale venture-kapitalen i Norge ble målrettet plassert i klimateknologi i fjor, mens nær 45 prosent av all tidligfasekapital i Sverige ble kanalisert til klimainvesteringer, skriver Kalvig i et innspill til statens ekspertutvalg for klimavennlige investeringer.

De siste tre årene har Norge hatt det laveste nivået på tidligfaseinvesteringer pr. innbygger sammenlignet med de nordiske landene, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Nederland.

– Analysen, som vi har gjort sammen med Menon Economics, viser også at det norske markedet skiller seg ut ved å ha det laveste nivået på tidligfaseinvesteringer fra utenlandske kapitalforvaltermiljøer, sier Kalvig.

Henter internasjonale investorer

Det forsøker fondssjefen å gjøre noe med.

– Jeg synes det er undervurdert hvor viktig det er å få internasjonale investorer til Norge. Mangelen på internasjonal kapital er et hinder for effektiv, internasjonal ekspandering. Hvis vi skal skape de store, nye vekstselskapene er fellesnevneren at de skal selge produktene sine i Europa, USA eller Asia. For å kunne vokse inn i disse markedene er det smart å ha internasjonale investorer på eiersiden. De har markedskunnskap og kan booste selskapene sine inn i nye markeder, sier Kalvig.

Derfor bruker Nysnø mye tid på å jobbe med internasjonale venture-fond, og har investert i seks.

– Vi stiller krav om at hvis Nysnø skal investere i fondene, må de ha enten investeringer eller ansatte i Norge. Bak sistnevnte ligger det en tanke om at hvis de har investeringsansatte i Norge, så vil investeringene i norske selskaper komme, sier hun.

I vedtektene ligger det at også at investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag.

– Vi har krav om å ha høyest mulig avkastning, og tjene så mye penger vi klarer innenfor de rammene vi har fått, sier Kalvig.

Hittil er bruttoavkastning på nesten tolv prosent siden oppstart. Årsrapporten for 2021 blir godkjent av styret i slutten av april.

Oppdragsfoto for Kapital © Leveres av ABC Nyheter Oppdragsfoto for Kapital
Oppdragsfoto for Kapital
Norge henger etter: Våre analyser viser at bare ti prosent av den totale venture-kapitalen i Norge ble målrettet plassert i klimateknologi i fjor, mens nær 45 prosent av all tidligfasekapital i Sverige ble kanalisert til klimainvesteringer, skriver Kalvig i et innspill til statens ekspertutvalg for klimavennlige investeringer.

Kvinner i front

Siri Kalvig er opptatt av å fremme kvinner i finans, men synes det er komplisert å snakke om kjønn. Hun liker ikke å sette folk i bås.

– Nå som jeg er en del av finansbransjen, ble jeg overrasket over hvor vanskelig det er å rekruttere kvinner til investeringsvirksomhet, sier hun.

Finansbransjen som helhet har 46 prosent kvinner og 54 prosent menn. Andelen har sunket fra 52 prosent kvinner i 2000, ifølge Finans Norge.

– Det er mange kvinnelige regnskapsførere og revisorer. Investeringsdirektør Alexandra Morris i Skagen-fondene har startet et nettverk som heter Kvinner i Frontfinans, som inkluderer stillinger innen investeringsbank, analyse, kapitalforvaltning, investorrelasjoner og ledende finansfunksjoner i finans- og industriforetak. Folk med investeringserfaring. Det er i denne gruppen det er en enorm mangel på kvinner, sier Kalvig.

Hun mener at bransjen i løpet av 2019 virkelig begynte å mobilisere med hensyn til bærekraftige investeringer, og at dette gjør at sektoren gradvis endrer image. I tillegg tror fondssjefen at finansnæringen har samfunnsutviklingen med seg i arbeidet.

– Nå er det større krav og muligheter for investorer til å bevisst påvirke samfunnsutviklingen til det bedre, og det tror jeg appellerer til kvinner i større grad enn finans slik vi brukte å kjenne det. Du fokuserer på problemet du skal løse, ikke pengene du skal tjene. Penger er viktig til et visst nivå, men du trenger noe større å strekke deg etter.

Tre prosent

Det er ikke bare kvinnelige investorer som er mangelvare i Kalvigs søknadsbunke, hun etterlyser også kvinnelige gründere. Ifølge Eksportfinansiering Norge går bare 1,3 prosent av nordisk risikokapital til kvinnelige gründere.

– Det henger kanskje sammen med mangelen på kvinner som tar investeringsbeslutninger, sier Kalvig.

Hun undrer på om det er resultatet av en negativ spiral hvor investorene ser etter noen som ligner en selv.

– I tillegg må du ha sinnssykt høy selvtillit som gründer, skryte av deg selv og bare «gønne på». Det har jeg tydeligvis både hatt og gjort, sier hun, og ler tørt.

– Men det er ikke normalen blant kvinner. Studier viser at menn er flinkere til å være frempå og kanskje love litt vel mye. Men skal du overbevise dagens investorer, og hente penger før du har utviklet produktet, må du selge skinnet før bjørnen er skutt.

Hun har tenkt at det beste hun kan gjøre er å selv være på typisk mannlige arenaer, samt å oppfordre andre kvinner til å være det samme.

– Hvis vi får flere kvinner inn i frontfinans, til å ta ledelsen i selskaper og ikke minst starte egne selskaper, tror jeg vi kan være med på å endre finansnæringen.

I Nysnø tar hun en rekke grep for å spore opp de dyktigste kvinnene, og når de arrangerer konferanser, sørger hun for god kvinnedeltagelse – ikke bare på scenen, men også blant deltagerne. Det kan være en krevende øvelse å finne tiltak som er effektive, men samtidig spiselige.

– Akkurat nå grubler jeg litt fordi vi skal invitere nettverket og porteføljen vår. Vi sliter med at det er få kvinner i ledelse og styre i vår portefølje.

Klimaavkastning

Kalvig er glad i en god modell, og har engasjert seg tungt i et internasjonalt nybrottsarbeid. Analyser av fremtidig klimaeffekt fra selskapers teknologi eller forretningsmodell har utgjort en sentral del av det totale beslutningsgrunnlaget for Nysnøs investeringer. Det finnes imidlertid ingen omforente metoder for dette.

– Jeg kan bruke hydrogenselskapet ZEG power som eksempel, som vi har investert 30 millioner kroner i fordi vi vil få fortgang på hydrogensamfunnet.

ZEG skal bygge verdens første hydrogenfabrikk med integrert CO 2-fangst, noe som kommer til å gi selskapet økte CO 2-utslipp i byggeperioden.

– Hvis jeg var en investor som bare var interessert i Scope 1, 2 og 3, ville ikke ZEG kommet godt ut. Men når selskapet i 2030 blir så bra som vi tror, vil det bidra med flere millioner tonn CO 2-reduksjon. Derfor må vi modellere klimaavkastning frem i tid i tillegg til kapitalavkastning. Dette kommer til å bli rammeverk som investorer må forholde seg til, sier hun.

Oppdragsfoto for Kapital © Leveres av ABC Nyheter Oppdragsfoto for Kapital
Oppdragsfoto for Kapital
Dr. offshore vind: Kalvig er glad i en god modell, og har engasjert seg tungt i et internasjonalt nybrottsarbeid av en omforent modell å beregne fremtidig klimaeffekt fra oppstartsselskapers teknologi eller forretningsmodell.

Dr. Kalvig

I 2014 disputerte Kalvig til doktorgraden hun startet på fem år tidligere, i offshore vindteknologi. Deretter jobbet hun som førsteamanuensis og leder for forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved Universitetet i Stavanger.

– Når en vurderer klimarisiko, kommer gjerne vindmøller på land godt ut. Men hvordan ser regnestykket ut for landbasert vindkraft når investorene også vurderer naturrisiko?

– Et for offensivt miljøvern er problematisk for klimaet. Hvis vi skal høste av de fornybare ressursene, betyr det inngripen i naturen. Vi kan ikke få i pose og sekk. Vindmøller for meg er sauer på beite. De høster av naturens ressurser, sier Kalvig.

Hun oppfatter at kritikken mot vindmøller handler mye om lokal medbestemmelse, støy og det visuelle.

– Hvis alt skal være uberørt og nydelig, hvis naturen skal være akkurat som den er og mennesket ikke skal høste av fornybare ressurser – da kan vi jo bare gi opp, sier hun.

Naturrisiko innebærer ødeleggelse av arter og naturmangfold. Kalvig mener det er mulig å finne en balanse, og at vi må ta lærdom av utbyggingen av vindmøller som har pågått i Norge.

– Det er fullt av kontroverser og fronter her. Det er noe av det vanskelige fremover, å få dette til å gå opp. Derfor er det viktig å få vindmøllene ut på havet. Vi har verdens beste vindressurser rett ut i havgapet som verden skriker etter, og vi har en olje- og gassnæring med kompetanse som gjør at vi kan utvikle smarte løsninger på hvordan vi skal gjøre det, sier hun, og slår ut med armene.

Oppdragsfoto for Kapital © Leveres av ABC Nyheter Oppdragsfoto for Kapital
Oppdragsfoto for Kapital
Hovedkontoret: – Vi har verdens beste vindressurser rett ut i havgapet som verden skriker etter, og vi har en olje- og gassnæring med kompetanse som gjør at vi kan utvikle smarte løsninger på hvordan vi skal gjøre det, sier Kalvig fra kontoret i Stavanger.

Ser oppside i havvind

Når det gjelder vindmøller offshore, er hun ikke i tvil. De må flyte, og ikke bare være bunnfaste.

– Hvis du har flytende vindmøller, kan du masseprodusere flytende strukturer. Bunnfaste vindmøller må tilpasses bunnforholdene, som naturligvis varierer. Det blir dyrt og ineffektivt. Vi må få ned kostnadene, sier Kalvig.

Hun mener Norge ikke bare skal bygge ut havvind og eksportere strømmen, men også bruke norsk kompetanse til å utvikle teknologi, og eksportere løsningene til andre land.

– Det som er så fint med flytende vind, er at det ofte er store vindressurser i havet utenfor områder hvor det bor mye folk. Slik kan Japan bygge vindparker utenfor sine store byer, det samme gjelder de store byene langs kysten av USA.

Doktoren ser utfordringene, men mener oppsiden er større.

– Havvind er dyrt, og vil ha påvirkning på økosystemet i havet. Men sett opp mot andre konsekvenser er det ikke av avgjørende betydning. Jeg tenker at det kan utvikles i samspill med livet i havet.

Hydrogenets tiår

«Investoren Shayle Kann fra Energy Impact Partners skriver at hvert tiår ser ut til å ha bli farget av noen utvalgte klimateknologier. På 1990-tallet var det vind, 2000-tallet sol, 2010-tallet batterier, og 2020-tallet ser ut til å bli hydrogen», skrev Kalvig i en kronikk i 2021.

EU satser på grønt hydrogen, laget av fornybar energi, og er ikke sikre på om de vil akseptere blått hydrogen, laget av fossil gass, som en del av den grønne energimiksen i Europa.

– Staten har vært en fremsnakker av blått hydrogen, en god måte å utnytte gass fra sokkelen på i kombinasjon med utbyggingen av karbonfangst og -lagring. Hadde de en finger med i spillet da dere investerte i blått hydrogen?

– Nei. De kommer aldri med slike innspill. Autonomien vår er viktig. Men du kan tro vi hadde viktige prinsipielle diskusjoner internt. Vi landet på at blått hydrogen er nødvendig i overskuelig fremtid, sier hun.

Oppdragsfoto for Kapital © Leveres av ABC Nyheter Oppdragsfoto for Kapital
Oppdragsfoto for Kapital
Bygger grønne verdikjeder: Vi er Norges corporate venture-arm. Vi skal bygge strategiske verdier for Norge inn i det grønne skiftet, sier Kalvig.

I vedtektene står det at Nysnø alltid må ha med private investorer. For hver krone de investerer, kommer det i snitt rundt fem private kroner. Investeringsselskapet skal bidra til at det blir bygget nye, grønne verdikjeder i Norge. De leter etter Norges konkurransefortrinn, og ser på hva landet trenger fremover i tid.

– Siden dette er Kapital, så kjenner du begrepet corporate venture arm. Store selskapers egne investeringsselskaper som investerer i startups som kan gi dem økt innovasjonskraft og et potensielt konkurransefortrinn. En analogi som passer godt til Nysnø, er at vi er Norges corporate venture arm. Vi skal bygge strategiske verdier for Norge inn i det grønne skiftet, sier Kalvig.

Hun mener det fungerer bra siden statlig egenkapital ikke er konkurransevridende.

– Hvis du får store, statlige hydrogenselskaper, et statlig CO2-fangst- og -lagringsselskap ... Hva da med alle de private som jobber med CO2-håndtering og hydrogenproduksjon? spør hun retorisk.

Om du står langt til høyre eller venstre, mener fondssjefen det er en politisk akseptabel måte å drive klimamobilisering på med statlig kapital.

– Derfor har jeg klokkertro på det vi holder på med.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon