Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Skapte verdenshistorie: - De var ikke gode venner

Nettavisen-logo Nettavisen 19.07.2019 Thomas Paust


Neil Armstrong og Edwin E. Aldrin planter det amerikanske flagget på månen den 20. juli 1969, 21. juli norsk tid.
Foto: (AP) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Neil Armstrong og Edwin E. Aldrin planter det amerikanske flagget på månen den 20. juli 1969, 21. juli norsk tid. Foto: (AP)

- Jeg får nok aldri oppleve maken, sier Erik Tandberg 50 år etter århundrets TV-sending.

I anledning 50-årsjubileet for månelandingen har Nettavisen intervjuet den folkekjære romfarteksperten Erik Tandberg. Lørdag 20. juli er det altså 50 år siden et menneske for første gang satte sin fot på månen.

Anslagsvis 600 millioner mennesker satt klistret til TV-apparatene rundt om i verden og holdt pusten da direktebildene fra månen rullet over skjermen.

Tandberg kommenterte månelandingen direkte for NRK. Månelandingen har blitt kalt århundrets TV-sending.

Tandberg besitter enorme mengder kunnskap om romfartshistorie, og har truffet alle de tre astronautene som deltok på Apollo 11-ferden.

- Hvorfor var dette en stor begivenhet, Tandberg?

- For meg er det veldig viktig at menneskeheten reiser til en annen klode og lander på en annen klode for første gang. Det er noe som gjøres bare én gang. Selv om det allerede hadde vært et menneske i verdensrommet, var det først med Apollo 8 i 1968 at noen dro til en annen klode (i bane rundt månen red.anm.). Og med Apollo 11 landet vi for første gang på en annen klode. Den innsatsen var så krevende teknologisk sett, at det var noe langt mer enn en vanlig romferd med menneske i bane rundt jorden, sier Tandberg til Nettavisen.

Lunsj på slottet

Det var astronautene Neil Armstrong og Edwin «Buzz» Aldrin som landet på månen en julikveld i 1969. Armstrong var førstemann ut av landingsfartøyet «Eagle», etterfulgt av Aldrin. Mens Collins bemannet hovedfartøyet «Columbia», som gikk i bane rundt månen.

Tandberg fikk anledning til å møte de tre astronautene på en slottsmiddag i Oslo bare noen måneder etter månelandingen.

- Det var for det første veldig hyggelig å bli invitert. Disse tre karene med koner var på en ganske omfattende global reise. De kom til Oslo i oktober 1969. Kong Olav, kronprins Harald og Sonja Haraldsen var til stede, og jeg med min daværende kone. Det var en veldig hyggelig lunsj, og det var en opplagt kong Olav. Han la for dagen Norges gamle historie – han var jo kjent for å ha visst mye om Snorre-sagaen, sier Tandberg.

- Jeg fikk anledning til å snakke på tomandshånd og personlig med Neil Armstrong. Det var en veldig hyggelig samtale. Han er ikke av dem som sprudler, men var saklig og korrekt. Han var opplagt en veldig dyktig mann i den jobben han fikk.

- Aldrin var en helt annen type enn Armstrong. Han var mye mer utadvendt og selvsentrert enn Armstrong. Han var en dyktig flyger han også, men satt ikke inne med de egenskapene Armstrong hadde. Collins fløy rundt månen i serviceseksjonen, mens de andre var nede på månen. Collins var kanskje litt i skyggen av de to, men han var en uvurderlig brikke under hele ferden, understreker Tandberg.


Michael Collins trener i en simulator for hovedfartøyet «Columbia» på Kennedy Space Center en snau måned før Apollo 11-ferden.
Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Michael Collins trener i en simulator for hovedfartøyet «Columbia» på Kennedy Space Center en snau måned før Apollo 11-ferden. Foto: NASA()

- Hva snakket du og Armstrong om under slottslunsjen?

- Vi snakket jo en del om ferden, naturligvis, og hvordan han omfattet den. Den var krevende på visse punkter. Første gang man lander på en annen klode, kreves det ferdigtestet og førstekvalitets teknologi. Bak det hele lå jo også en eventyrtrang og et sterkt ønske om å ta igjen forspranget til Sovjetunionen.

Sovjetunionen lå mange hestehoder foran amerikanerne i det såkalte romkappløpet. Sovjeterne var først ute med å sende satellitten Sputnik i verdensrommet, etterfulgt av det første vesenet i bane rundt jorden – hunden Laika. I 1961 sprengte sovjeterne alle grenser ved å sende det første mennesket, kosmonauten Jurij Gagarin, ut i verdensrommet og i bane rundt jorden.

Sovjetunionen hadde også planer om en egen månelanding, men ble altså slått av erkefienden USA.

- Det handlet ikke bare om teknologi og eventyrlyst, men også prestisje, sier Tandberg.

Edwin «Buzz» Aldrin avbildet under måneferden.Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Edwin «Buzz» Aldrin avbildet under måneferden.Foto: NASA()

«Buzz» Aldrin ville være førstemann

Selve månelandingen skjedde ikke uten dramatikk. Det var spesielt knyttet mye spenning til om månelanderen «Eagle» hadde nok drivstoff til å gjennomføre en trygg og sikker landing.

- Hele landingen var opplagt vanskelig. Armstrong var fartøyssjef og sto for den manuelle månelandingen. Han tok over kontrollen etter at automatikken om bord så ut til å lede månelanderen «Eagle» ned i et område med mye stein og vanskelig terreng. Så han brukte litt ekstra tid og drivstoff på å lande der han ville, og det skapte ekstra spenning. Vi som satt og kommenterte, fryktet at han skulle bruke for mye drivstoff, sier Tandberg,

- På vei ned kom det en del varsellys i cockpit på «Eagle». Vi fikk høre om dem, men ikke betydningen av dem - ikke noe annet enn at to ganske gløgge dataingeniører i Houston (NASAs kontrollsenter for månelandingen red.anm.) sa at de kan leve med det. Det satt oss litt på pinebenken.

- De kom seg ned og satte «Eagle» ned i et veldig jevnt og flatt område.

- Det var Armstrong som var først ned luken og stigen, etterfulgt av Aldrin som gjerne ville være først. Men slik ble det ikke.

Neil Armstrong på vei ned stigen og ned på månens overflate.Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Neil Armstrong på vei ned stigen og ned på månens overflate.Foto: NASA()

Aldrin hadde nemlig ytret et sterkt ønske om å være førstemann på månen i forkant av Apollo 11-ferden. Men Armstrong trakk det lengste strået.

- Armstrong benyttet anledningen som øverstkommanderende til å avgjøre sånne ting. Dette havnet hos øverste ledelse i NASA, som besluttet at Armstrong skulle være først.

Apollo 11 brukte fire dager til månen. Først seks og en halv time etter at «Eagle» landet på månen, tok Armstrong det første steget på månens overflate, og det var da han ytret det berømte sitatet: «That´s one small step for man, but one giant leap for mankind».

Neil Armstrong avbildet om bord i landingsfartøyet «Eagle».Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Neil Armstrong avbildet om bord i landingsfartøyet «Eagle».Foto: NASA()

- De var ikke gode venner

Armstrong og Aldrin brukte tiden på månen til å samle inn månestøv og månesteiner, og en kort telefonsamtale med daværende president Richard Nixon. De to astronautene skapte verdenshistorie da de sammen plantet det amerikanske flagget på månens overflate.

- Hvordan var kjemien mellom Armstrong og Aldrin, Tandberg?

- Korrekt, faglig og helt all right, men de var ikke gode venner. De hadde helt forskjellige personligheter til å bli det. Armstrong var den litt innesluttede, men en veldig dyktig ingeniør og prøveflyger. Aldrin var mer selvsentrert og utadvendt.

- Armstrong mistet datteren omtrent samtidig da han sluttet seg til NASA-programmet. Hvordan preget dette romfartskarrieren hans?

- Han tok seg forferdelig nær av det. Men denne filmen som kom nylig, var nok mer opptatt av dette enn slik det var i virkeligheten.

Tandberg henviser til storfilmen «First man» med Ryan Gosling i hovedrollen som Neil Armstrong. I filmen blir dødsfallet til datteren vektlagt stor betydning i astronautens karriere.


Dette er det eneste fotografiet av Neil Armstrong som ble tatt på månens overflate. Det var hovedsakelig Armstrong som fotograferte Aldrin. Det finnes dog filmopptak av Armstrong idet han setter sine føtter på månen.
Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Dette er det eneste fotografiet av Neil Armstrong som ble tatt på månens overflate. Det var hovedsakelig Armstrong som fotograferte Aldrin. Det finnes dog filmopptak av Armstrong idet han setter sine føtter på månen. Foto: NASA()

- Endret livet hans ganske brutalt

Tandberg har snakket med Armstrong på tomannshånd ved to anledninger. Første gang var under slottslunsjen, mens andre gang var under et intervju på Konserthuset i Oslo.

- Jeg skulle intervjue ham en gang på Konserthuset. Da hadde vi en lengre prat om spørsmålene jeg skulle stille. Da snakket vi også litt løst og fast om ting.

- Hva pratet dere om da?

- Mye gikk på tekniske detaljer og en del personlige ting, hvor han fortalte om hvordan det var å komme så plutselig og storslagent inn i rampelyset hvor han enn var. Det endret livet hans ganske brutalt. Han var i NASA en god stund etterpå (etter månelandingen red.anm.) og ble etter hvert professor ved Universitetet i Cincinnati. Han ble etter hvert talsmann for General Motors, tror jeg det var. Han fikk aldri det samme livet igjen, sier Tandberg.

- Ga han noen gang uttrykk for at han angret på å ha vært første mann på månen, som følge av all oppmerksomheten det medførte?

- Det kan hende han hadde tunge stunder som andre. Men utad var han fornøyd. Han har fått mye heder og ros for innsatsen.

Landingsfartøyet «Eagle» fotografert av hovedfartøyet «Columbia» på vei ned mot månens overflate.Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Landingsfartøyet «Eagle» fotografert av hovedfartøyet «Columbia» på vei ned mot månens overflate.Foto: NASA() Et av de mest kjente bildene fra månen er av «Buzz» Aldrin og ble tatt av Neil Armstrong.Foto: Neil Armstrong(AFP) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Et av de mest kjente bildene fra månen er av «Buzz» Aldrin og ble tatt av Neil Armstrong.Foto: Neil Armstrong(AFP)

Ferden videre – første kvinne på månen?

Det er bare amerikanere som har vært på månen. Ingen har vært der siden 1972. USA har også vraket romferjeprogrammet (Space Shuttle) – fartøyene som transporterte astronauter ut i verdensrommet. To av de totalt seks romferjene (Challenger og Columbia) ble totalødelagt i ulykker hvor hele besetningen omkom. Etter tre tiår med 133 flygninger og et samlet budsjett på 196 milliarder dollar (justert for inflasjon i 2011), ble programmet avsluttet i 2011.

Den kalde krigen er for lengst over, og romfartpengene i Den amerikanske kongressen sitter ikke lenger like løst som under romkappløpet.

- Det er 50 år siden månelandingen. Hvor går NASA-ferden videre nå, Tandberg?

- Det har vært mye prat og lite handling. Men nå har president Trump bestemt at USA skal tilbake til månen i 2024. Og da skal det være en kvinne med. Og nå gjelder det å få reist de pengene som skal til for å få dette programmet til.

- Det har vært tolv menn på månen. Hvorfor ingen kvinner?

- Det var fra begynnelsen ikke snakk om å ta ut kvinner. De kom etter hvert. De hadde kompetente kvinner som kunne ha vært med, men det var krav om teknisk utdannelse og prøveflygerutdannelse. Det var ikke så mange kvinner som hadde det. Kvinnene kom etter hvert. Det har vært mange kvinner på Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Apollo 11 under oppskytning fra Kennedy Space Center 16. juli 1969.Foto: NASA() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Apollo 11 under oppskytning fra Kennedy Space Center 16. juli 1969.Foto: NASA() De tre astronautene landet trygt i Stillehavet 24. juli 1969.Foto: Ho(AFP) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S De tre astronautene landet trygt i Stillehavet 24. juli 1969.Foto: Ho(AFP)

Tandberg, som er utnevnt til Ridder av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, har spilt en betydelig rolle i norsk romfartshistorie. Alle som levde i 1969 og fulgte den norske TV-sendingen fra månelandingen, husker garantert Tandbergs formidable innsats da han med sin glitrende formidlingsevne kommenterte den historiske begivenheten.

- Hvordan endte du opp med å kommentere en av historiens største begivenheter for NRK?

- Jeg studerte ingeniørfag i California i USA og var interessert i flygning. Denne interessen gikk over til romfart da det begynte å røre seg med Sputnik. Jeg skrev artikler som kom i Teknisk Ukeblad. Han som var fagmann på romsaker i NRK døde, så hadde noen sannsynligvis lest artiklene mine, slik at NRK tok kontakt med meg og spurte om jeg kunne være en slags støtte på romfartssiden. Da kom jeg inn i NRK-kretsen, men jeg var aldri ansatt i NRK.

- Jeg traff journalist Jan P. Jansen (som døde i 2014 red.anm.). Han hadde kontakter i NRK og jeg hadde kontakter i NASA. Vi la opp et program hvor vi skulle besøke industrien og NASA-senteret, og sette oss inn i hva dette gikk ut på, og var ganske godt forberedt før måneferden. Han rapporterte fra USA fra oppskytningen ved John F. Kennedy Space Senter, mens jeg rapporterte og kommenterte fra studio i Oslo.

Gjennom et halvt århundre har sivilingeniør Erik Tandberg holdt nordmenn oppdatert om utviklingen i rommet.Foto: Cornelius Poppe(NTB scanpix) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Gjennom et halvt århundre har sivilingeniør Erik Tandberg holdt nordmenn oppdatert om utviklingen i rommet.Foto: Cornelius Poppe(NTB scanpix) Romfartsekspert for NRK Erik Tandberg avbildet 23. juli 1969 - tre dager etter månelandingen.Foto: Scanpix(NTB scanpix) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Romfartsekspert for NRK Erik Tandberg avbildet 23. juli 1969 - tre dager etter månelandingen.Foto: Scanpix(NTB scanpix)

- Jeg får nok aldri oppleve maken

I tillegg til at det var over en halv milliard TV-seere verden over som så månelandingen direkte, var det rundt en million tilskuere som hadde samlet seg rundt John F. Kennedy Space Senter på Merritt Island i Florida for å overvære Apollo 11-oppskytningen.

Det var John F. Kennedy som tidlig på 1960-tallet utfordret romfartsorganisasjonen til å sende et menneske til månen før tiåret var omme.

- Jeg får nok aldri oppleve maken. Med inntrykk fra industrien og samfunnet i USA av hvordan de hadde satset på dette her for å oppfylle John F. Kennedys ønske, visste jeg hvor mye som sto på spill og hvor mange som satset på akkurat det her. Det var et veldig stort øyeblikk, sier Tandberg.

Armstrong døde 82 år gammel i 2012, mens Aldrin (89) og Collins (88) lever fortsatt.

Apollo 11-besetningen i godt voksen alder i 1999 – Michael Collins, Neil Armstrong og Edwind Aldrin. Månelandingen har fulgt dem hele livet.Foto: Joyce Naltchayan(AFP) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Apollo 11-besetningen i godt voksen alder i 1999 – Michael Collins, Neil Armstrong og Edwind Aldrin. Månelandingen har fulgt dem hele livet.Foto: Joyce Naltchayan(AFP)

Mennesker på månen:

· Neil Armstrong20. juli 1969 ( Apollo 11)

· Buzz Aldrin20. juli 1969 ( Apollo 11)

· Pete Conrad19. november 1969 ( Apollo 12)

· Alan Bean19. november 1969 ( Apollo 12)

· Alan Shepard5. februar 1971 ( Apollo 14)

· Edgar Mitchell5. februar 1971 ( Apollo 14)

· David R. Scott31. juli 1971 ( Apollo 15)

· James Irwin31. juli 1971 ( Apollo 15)

· John Young21. april 1972 ( Apollo 16)

· Charles Duke21. april 1972 ( Apollo 16)

· Eugene Cernan11. desember 1972 ( Apollo 17)

· Harrison Schmitt11. desember 1972 ( Apollo 17)

Kilder: NASA, Norsk Romsenter, Wikipedia, Store Norske Leksikon.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon