Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Spår 50 prosent lærermangel flere steder

VG-logo VG 19.07.2018 Lone Lohne, Martha Holmes
KOM INN: Maya Alice Bratland (19, t.h.) har akkurat fått vite at hun kom inn på lærerstudiet, 5.-10.trinn. Venninnen Stine Skulbru Henriksen (20) har allerede gått på studiet i ett år. © Foto: Hallgeir Vågenes KOM INN: Maya Alice Bratland (19, t.h.) har akkurat fått vite at hun kom inn på lærerstudiet, 5.-10.trinn. Venninnen Stine Skulbru Henriksen (20) har allerede gått på studiet i ett år.

Pedagogikk-professor er ikke imponert over årets læreropptak og spår opptil 50 prosent lærermangel i enkelte kommuner i fremtiden.

Maya Alice Bratland (19) blir omfavnet av venninnen. Resultatet fra Samordna opptak er klart og hun har akkurat fått vite at hun har kommet inn på lærerstudiet ved OsloMet.

– Jeg var litt usikker på hva jeg ville, men så tenkte jeg på læreren min fra barneskolen som var helt fantastisk. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli som henne, sier Bratland, som vil bli lærer i grunnskolen, der behovet er størst.

I år har 1314 søkere fått tilbud om plass på grunnskolelærer trinn 1–7, som sitt førstevalg. Det er økning på 1,2 prosent. Økningen er på cirka 12 prosent hvis man tar med alle søkere som har fått tilbud om plass. Men det spås fortsatt stor lærermangel i fremtiden.

Ikke imponert

Tall fra SSB i 2016 viser et beregnet underskudd på 2600 grunnskolelærere i 2040. Kunnskapsdepartementet forventer at dette tallet vil bli noe høyere med innføringen av lærernormen.

Karl Øyvind Jordell, pedagogikkprofessor ved Universitetet i Oslo, lager følgende regnestykke:

– I dag har vi en mangel på cirka 4000 lærere i grunnskolen. Vi trenger i tillegg snaue 3000 for å dekke opp for lærernormen, og vi uteksaminerer ikke de vanlige 2000 på grunnskolenivå i 2021 på grunn av det nye masterkravet. Dermed får vi i 2021 en lærermangel på nærmere 10.000, mener han.

Han er ikke imponert over årets læreropptak. Det er imidlertid utdanningsministeren.

– 11,7 prosent flere får tilbud om plass. Det er det viktige tallet her, sier Iselin Nybø (V) til VG.

– Holder ikke å juble over høye søkertall

Frank Bræin, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, reagerer på at regjeringen jubler over høye søkertall, men ikke øker antall planlagte studieplasser. Han mener at regjeringen heller ikke sørger for at flere kommer seg gjennom studiet.

– Problemet er at regjeringen fronter det som om mange søkere løser lærermangelen – det gjør det nemlig ikke. De bør heller snakke om tiltak som skal sørge for mindre frafall i utdanningen og det første året i yrket, sier han.

SPENT: En av grunnene til at Maya Alice Bratland (19) valgte grunnskoletrinnet er at opplever at det er mye retting som lærer på videregående skole, noe som gir mindre tid til å bli ordentlig kjent med elevene. – Det er mer fag og mindre menneske, sier hun. © Foto: Hallgeir Vågenes SPENT: En av grunnene til at Maya Alice Bratland (19) valgte grunnskoletrinnet er at opplever at det er mye retting som lærer på videregående skole, noe som gir mindre tid til å bli ordentlig kjent med elevene. – Det er mer fag og mindre menneske, sier hun.

Hele 27 prosent faller fra grunnskolelæreutdanningen, 1.–7. trinn, der behovet for lærere er størst. Det viser Gnist indikatorrapport fra 2016.

Ni prosent av nyutdannede lærere slutter i løpet av det første året i yrket, og rundt ti prosent begynner ikke å jobbe i skolen. Tallene er enda høyere hvis du ser alle lærerutdanningene under ett.

– Det er krevende å være lærer. Du blir kastet ut i det uten noen gradvis innfasing som i mange andre yrker, og du må ta utfordringene på strak arm, sier Bræin.

FRAFALL: – Det er supert at flere søker seg til lærerstudiene, men det er ikke lærerstudenter i forelesningssaler vi mangler – vi mangler lærere i klasserommene, sier Frank Bræin, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. © Foto: Fredrik Solstad FRAFALL: – Det er supert at flere søker seg til lærerstudiene, men det er ikke lærerstudenter i forelesningssaler vi mangler – vi mangler lærere i klasserommene, sier Frank Bræin, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

Vil ha krav fjernet

Ifølge Kunnskapsdepartementet trenger Norge over12.000 nye lærere i grunnskolen innen få år, hvis man skal erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon.

Professor Jordell mener en årlig mangel på lærere kan løses ved å fjerne firerkravet i såkalt P-matte (praktisk matte) og det generelle karaktersnittet på 3,5, da dette ifølge professoren innebærer at potensielt gode lærere ikke blir tatt opp til lærerstudiene. Han foreslår å senke gjennomsnittskravet til 3,3.

REKRUTTERING: – Kortversjonen av problemene med rekruttering til trinn 1–7 er at jenter som får fire i matte ikke så ofte er interessert i å bli lærere for småbarn, og at jenter som er interessert i å jobbe med småbarn, ikke så ofte får fire i matte, sier pedagogikk-professor Karl Øyvind Jordell. © Foto: Jan Hiroshi Lintvedt REKRUTTERING: – Kortversjonen av problemene med rekruttering til trinn 1–7 er at jenter som får fire i matte ikke så ofte er interessert i å bli lærere for småbarn, og at jenter som er interessert i å jobbe med småbarn, ikke så ofte får fire i matte, sier pedagogikk-professor Karl Øyvind Jordell.

Professoren er også imot det nye kravet om femårig master.

– Jeg har vært veileder og sensor på bortimot 100 masteroppgaver, og vet at den av en god del studenter oppleves som et tøft krav, sier han.

Utdanningsministeren, på sin side, tror at masterkravet gjør at flere vil bli lærere. Og det virket motiverende for 19 år gamle Bratland.

– Det betyr høyere lønn når jeg er ferdig. Hadde det ikke vært master, hadde jeg begynt på lektorstudiet i stedet, sier hun.

Mener kravene hindrer frafall

Nybø mener skjerpede opptakskrav er med på bidra til å flere kommer gjennom studiet og ut i yrket.

– Da hever du kompetansen til de som kommer inn. Institusjonene må også sørge for at de følger opp studentene sine på en god måte, sier hun til VG.

– Spådommen enkelte hadde om at vi kom til å ha færre som ønsket seg til lærerutdanningen med de nye kravene, den har ikke slått til. Tvert imot ser vi en økning fra i fjor. Tallene går rett vei. Men det er forskjell på å være glad og selvtilfreds. Jeg er glad, sier hun videre.

Spår 50 prosent mangel

Det er heller ikke mange nok nyutdannede lærere til å oppfylle kravene i lærernormen, som vil kreve 16 og 20 elever per lærer. Dette har kommunesektoren tidligere advart om.

Også Jordell er bekymret.

– Lærernormen innebærer at lærere flyttes fra utkantene mot sentrale strøk – det blir ikke flere lærere. Partiene driver symbolpolitikk, som går ut over småskoleelever i utkantene, særlig i Nord-Norge, sier han og legger til:

– Kommuner som i dag har lærermangel på 30 prosent, kan få opptil 50 prosent mangel etter 2021.

Nybø sier følgende om kritikken av lærernormen:

– Det er klart det er noen utfordringer, og vi er fullt klar over at vi trenger flere lærere i fremtiden, sier hun.

GLAD: – Spådommen enkelte hadde om at vi kom til å ha færre som ønsket seg til lærerutdanningen med de nye kravene, den har ikke slått til. Tvert imot ser vi en økning fra i fjor, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V). © Foto: Solberg, Trond GLAD: – Spådommen enkelte hadde om at vi kom til å ha færre som ønsket seg til lærerutdanningen med de nye kravene, den har ikke slått til. Tvert imot ser vi en økning fra i fjor, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Prøv vår valutakalkulator 

Har du fått med deg denne? 

Spill av video på nytt

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon