Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Syrisk flyktning får ikke gjenforenes med kjæresten i Norge: Systemet diskriminerer homofile

VG-logo VG 09.08.2018 Signe Rosenlund-Hauglid
ØNSKER ENDRING: Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden, mener dagens lovverk hindrer skeive flyktninger å få godkjent familieinnvandring i Norge. © Foto: Mattis Sandblad, VG ØNSKER ENDRING: Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden, mener dagens lovverk hindrer skeive flyktninger å få godkjent familieinnvandring i Norge.

Homofile flyktninger som ønsker familieinnvandring sliter med å få gjennomslag. – Dagens regelverk diskriminerer skeive flyktninger, mener Skeiv Verden.

Som titusenvis av andre satte syreren seg i en gummibåt ved nordkysten av Tyrkia høsten 2015. Ferden over Middelhavet gikk bra. Han kom frem til Hellas. Derfra gikk veien videre gjennom Europa. Til slutt havnet han i Norge.

Mannen, som er i slutten av 20-årene, ønsker å være anonym – av frykt for represalier fra sin syriske familie, som ikke vet at han er homofil.

Gjennom livet har han bodd i flere ulike land i Midtøsten, hvorav ett praktiserer dødsstraff for homofili. I 2013 møtte han kjæresten sin – de befant seg da i et land hvor homofili kan straffes med opp til 14 års fengsel.

VG er kjent med opplysningene rundt mannens historie, men utelater detaljer av hensyn til hans ønske om anonymisering.

– Situasjonen for homofile er stort sett lik i hele Midtøsten. Du kan ikke vise noen at du er homofil. Det kan ende med at noen ringer politiet – bare hvis du omgås med andre homofile kan det skape trøbbel. Du kan havne i fengsel, eller det som verre er, forteller han da VG møter ham på Skeiv Verdens kontorer i Oslo.

Mannen dro til Norge, selv om han hadde syrisk familie i Skandinavia – for å «holde seg unna trøbbel». Da slapp han å fortelle dem at han var homofil. I dag har han lite kontakt med familien.

Forsøkte å gifte seg i tre land

For snart fem år siden møtte han kjæresten på en bar etter jobb. Han fikk nummeret hans og inviterte ham med ut.

– Jeg tok kontakt med ham allerede morgenen etter. Vi dro på en date. Så et par til. Etter hvert flyttet vi sammen i en leilighet, forteller han og smiler forsiktig.

Noen få av parets nære venner visste at de var homofile. Da de beveget seg utendørs oppførte de seg kun som venner.

– Vi hadde en liten fest med noen få venner der vi inngikk ekteskap. Vi satte ringer på fingrene, selv om det ikke var anerkjent der vi bodde da.

– Etter hvert reiste vi til tre andre land i Midtøsten og Asia og forsøkte å gifte oss. Men det gikk ikke. Så reiste han tilbake til hjemlandet sitt i Asia på grunn av noen problemer med jobben, jeg reiste til Tyrkia, og derfra til Europa, forteller han.

Da han ankom Norge i 2015, visste han at han kunne søke om familieinnvandring. Men det skulle vise seg å bli vanskelig å oppfylle kravene. De var ikke lovlig gift i landet de kom fra, de kunne ikke bevise at de hadde vært samboere i minst to år, og de hadde ikke felles barn.

Fikk to avslag

Etter ni måneder på asylmottak fikk syreren oppholdstillatelse med flyktningstatus i Norge i april 2016. Etter tre måneder hadde han spart opp nok penger til å søke om familieinnvandring for kjæresten gjennom tre år. I dag koster det 10.500 kroner å søke om familieinnvandring.

I november 2016 fikk han avslag på søknaden fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Han sendte en klage til Utlendingsnemnda (UNE), og fikk på ny avslag mai 2017.

I utgangspunktet stilles det flere krav for å kunne søke om familiegjenforening, blant annet at man må ha vært her og jobbet eller studert på fulltid i fire år, og man må oppfylle det såkalte underholdskravet.

Syreren oppfyller ingen av disse, men det er en åpning for at UDI kan se bort fra dette dersom det foreligger «sterke menneskelige hensyn». Det mener UDI det ikke gjør i dette tilfellet.

For personer som har oppholdstillatelse med flyktningstatus i Norge gjøres det unntak fra kravet om inntekt om personen kan vise til gyldig ekteskap i landet han kom fra, dokumentert samboerskap i to år eller felles barn etter Utlendingsforskriften.

– Man har rett til unntak om man er flyktning, det er ingen skjønnsmessig bestemmelse. Problemet her er at syreren ikke får oppfylt noen av disse tre kravene ettersom situasjonen for homofile i landene han har oppholdt seg gjør det svært vanskelig for ham, sier advokat Georg Schjerven Hansen til VG.

ØNSKER ENDRING: Advokat og prosjektleder i SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Georg Schjerven Hansen, mener dagens regelverk ved familieinnvandring indirekte viderefører andre lands diskriminerende lovverk overfor skeive flyktninger i Norge. © Foto: Signe Rosenlund-Hauglid, VG ØNSKER ENDRING: Advokat og prosjektleder i SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Georg Schjerven Hansen, mener dagens regelverk ved familieinnvandring indirekte viderefører andre lands diskriminerende lovverk overfor skeive flyktninger i Norge.

– Dagens praksis er diskriminerende

Hansen har bistått syreren i saken. Den er nå sendt til videre behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. De siste to årene har han hatt fem-seks lignende saker på bordet, forteller han.

Han mener norske myndigheter indirekte diskriminerer skeive flyktninger og asylsøkere ved å kreve dokumentert gyldig ekteskap fra landene de kommer fra.

– Syreren og kjæresten har virkelig forsøkt å gifte seg. Det er veldig få mennesker som flykter fra land hvor homofilt ekteskap er lovlig. Kravet om dokumentert samboerskap i minst to år er også problematisk, ettersom mange skeive skjuler forhold av frykt for represalier fra samfunnet hvis det blir oppdaget.

Advokaten mener UDI og UNE burde vise skjønn i saker som omhandler seksuelle minoriteter – og ta hensyn til Likestilling- og diskrimineringsloven, som blant annet forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Han argumenterer også med at Norge har instruert om å prioritere skeive flyktninger ved utvelgelse av kvoteflyktninger.

– Homofile par har akkurat det samme behovet for familieliv som andre par, understreker han.

– Skeive må behandles etter skjønn

Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden reagerer på utlendingsmyndighetenes praksis. Hun mener politikerne må komme på banen.

– Om vi ser på tallene til UDI på antallet som har oppgitt at de er skeive når de har søkt asyl, er det under en halv prosent de siste årene. I 2015, da det kom over 30.000 asylsøkere, oppga kun 68 at de søkte på dette grunnlaget:

– Av dem har de færreste familie de vil gjenforenes med. Nå sørger de diskriminerende lovene, og den manglende muligheten til å kunne leve sammen i opprinnelseslandene, for at flere heller ikke her har muligheten til dette, sier hun til VG.

Øvergaard forteller at de bistår flere skeive innvandrere som møter lignende problemer som mannen VG har snakket med.

– Regjeringen må endre instruksene til UDI, slik at det blir tydelig at man må se på saker som gjelder skeive flyktninger og asylsøkere på en annen måte. Man må vise skjønn, noe annet er diskriminerende, fastslår hun.

UDI: – Vi har hatt svært få slike saker

Cecilie Sande Amundsen, områdeleder i UDI, sier til VG at de vurderer om det er sterke menneskelige hensyn som tilsier at et par skal få innvilget familieinnvandring om kravene ikke er oppfylt.

– Vi har gitt tillatelse til noen få søkere som ikke har vært gift eller samboere over to år. For par som av ulike grunner er forhindret fra å gifte seg i landet der de oppholder seg, åpner regelverket også for en mulighet for å søke om oppholdstillatelse for å gifte seg i Norge, sier Amundsen.

Hun presiserer at UDI har behandlet svært få søknader fra personer med beskyttelse i Norge som ønsker familieinnvandring med en likekjønnet partner, og som tidligere ikke har hatt muligheten til å gifte seg i landet de kom fra.

– Vi har gitt unntak for kravet om å være samboere i to år i noen av disse sakene, forteller Sande Amundsen.

– Jeg vil så gjerne ha ham hit

På spørsmålet om syreren hadde fått hentet partnere sin til Norge om han levde i et heterofilt forhold – noe som hadde gjort det mulig for ham å gifte seg i landene han oppholdt seg i tidligere, svarer UNE:

– Dersom han hadde vært gift med en syrisk kvinne, ville hun hatt rett til oppholdstillatelse dersom alle vilkårene i regelverket var oppfylt. Det samme gjelder for samboertillatelse eller tillatelse for å inngå ekteskap i Norge:

– Om det bør være lempeligere regler for å få samboertillatelse for et homofilt par som kommer fra land som ikke godtar ekteskap mellom likekjønnede par, er et politisk spørsmål, sier Kjersti Trøseid, seksjonsleder i UNE til VG.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon