Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

– Norsk tronstrid var virkelighetens Game of Thrones

NTB-logoNTB 16.10.2017

For ikke å la seg ubevisst påvirke av fiksjonen, ventet historiker og forfatter Trond Norén Isaksen med å se «Game of Thrones» til han hadde skrevet sin egen bok om virkelighetens hellige – og blodige – krig om Norges trone.

I boken «Hellig krig om Norges krone – Tronstrid, borgerkrig og korstog fra Sigurd Jorsalfare til kong Sverre» skildrer han hvordan en rekke konger kjempet om den norske tronen på 1100-tallet, og hvorfor kampen ble så skrekkelig og blodig.

– Dette er norgeshistoriens «Game of Thrones». En kamp om troner! Bare snøzombiene mangler, spøker Norén Isaksen, før historikeralvoret tar ham og han påpeker at en annen forskjell er at den blodige kampen står innad i en slekt.

Sentralt i bokens fortelling om makt og ære, intriger og allianser, ære og fortapelse, brødredrap og brutte eder, helgener og demoner, seier og undergang, står Magnus Erlingsson–Norges første kronede konge, hans far Erling Skakke, og morfaren Sigurd Jorsalfare–Norges mest berømte korsfarer.

Fra grid til utryddelse

Og det var nettopp korstogene som var med på å gjøre borgerkrigene på 1100-tallet så blodige.

Mens man i den ellers så beryktede vikingtiden gav grid, forsonet seg med motparten og bygde nye allianser, begynte man i middelalderen å utrydde motstanderne med gammeltestamentlig glød: Fiendene var onde og måtte dø!

– Korstogstanken ble en så stor suksess at man overførte det til andre, mer hjemlige områder–og kamper, også mot andre kristne. I grunnen der det måtte passe, sier Trond Norén Isaksen, som hevder at norske historikere til nå har underkommunisert religionens betydning:

– For 850 år siden ble det ført en hellig krig på norsk jord.

Rett til paradis

Det skjedde som følge av suksessen for det første korstoget til Jerusalem fra datidens Europa. Korsfarerne ble tatt imot som helter når de vendte tilbake. Derfra bredte tanken seg hit til nord, og Erling Skakke «krediteres» ifølge boken som den som innfører den hellige krigen her til lands.

– De som falt på sønnens side mot opprørerne, ble lovet å komme «til paradis før blodet deres er kaldt på jorden», het det–nøyaktig det samme som Paven hadde lovet de korsfarerne til Jerusalem, konstaterer forfatteren.

Derfor er det at den ene parten i den norske tronstriden mente å ha gud på sin side, mens den andre parten følgelig representerte mørkets krefter, selveste djevelen–og systematisk måtte utryddes.

På tinget i Tønsberg 1163, midt under tronstriden, vedtok man å dømme fienden til Fanden, både levende og døde»–noe selv Snorre i sin sagaskrivning kalte «et forferdelig tiltak». Og det var også derfor at Erling Skakke, selv korsfarer, bestemte seg for å angripe i dagslys–uten hjelp fra mørkets krefter–under slaget på Re samme år.

-Ikke annerledesland

Trond Norén Isaksen hevder norske historikere til nå har sett lite på religion som forklaring og drivkraft, og heller prøvd å forklare begivenhetene ut fra en materialistisk tankegang. Som at Sigurd Jorsalfares ferd til det hellige land var statsbesøk eller et vikingtokt.

– Det må ha vært dårlige forretninger: Han reiste ut med 60 skip, mens ett kom hjem. Og «skattene» han vendte tilbake med, var relikvier! En flis av Jesu kors!

Norén Isaksen sier datidens verdensbilde er så fjernt fra vårt at vi ikke helt klarer å forstå det.

– Den gang var det ikke «tro», det var realitet og hverdag for folk flest. Korstogene var luften de pustet inn på 1100-tallet, har en dansk historiker uttalt. Satt litt på spissen har norske historikere vært mest opptatt av Norge og nordmenn, noe jeg mener er lite fruktbart: Norge var ikke et isolert annerledesland på denne tiden. Korstogene og at vi fikk erkebispesete i Nidaros i 1153 bragte inn europeiske tanker.

Berøringspunkter til i dag

Hans ønske for boken «Hellig krig om Norges krone» er at den når ut til historieinteresserte–også for å vise berøringspunktene til i dag, kanskje for å gi lærdom.

– Vi må innse at det har foregått hellig krig i Norge for 850 år siden. Det har relevans for dagens samfunn, hvor hellig krig på ny er blitt populært i visse miljøer–i betydning sivilisasjonskonflikter. Mye av konflikten med IS har med korstogene å gjøre, tenk på hvordan IS kaller Vesten for korsfarere. Mens vi her i Norge egentlig ikke har skjønt at korstogene har noe med oss å gjøre, sier Norén Isaksen.

Boken slutter i 1184, og kanskje blir det en oppfølgerbok–for den blodige tronstriden varer helt frem til 1240.

Fakta / Trond Norén Isaksen

* Historiker og forfatter (f. 1981) med spesiell interesse for monarkiers historie og politisk historie.

* Aktuell med boken «Hellig krig om Norges krone–Tronstrid, borgerkrig og korstog fra Sigurd Jorsalfare til kong Sverre» på forlaget Historie & Kultur.

* Har tidligere skrevet «Norges krone–Kroninger, signinger og maktkamper fra sagatid til nåtid» (2015), «Dronningen vi ikke fikk–En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav (2003) og «Kvinne blant konger–En biografi, om prinsesse Astrid (2007).

Annonsevalg
Annonsevalg
image beaconimage beaconimage beacon