Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

150 år gamle Peer går aldri av moten

NTB-logoNTB 27.12.2016 Trine Andersen
Eindride Eidsvold som Peer Gynt (th) og Mattis Herman Nyquist som Fredrik Skavlan i en moderne versjon av «Peer Gynt» på Nationaltheatret i 2014.Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix: Eindride Eidsvold som Peer Gynt (th) og Mattis Herman Nyquist som Fredrik Skavlan i en moderne versjon av «Peer Gynt» på Nationaltheatret i 2014. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix © Leveres av NTB Eindride Eidsvold som Peer Gynt (th) og Mattis Herman Nyquist som Fredrik Skavlan i en moderne versjon av «Peer Gynt» på Nationaltheatret i 2014. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix «Peer Gynt» ved Gålåvatnet er blitt svært populært. I sommer så 19.000 Mads Ousdal i rollen som Peer. Det er ny rekord. Foto: Bård Gundersen. © Leveres av NTB «Peer Gynt» ved Gålåvatnet er blitt svært populært. I sommer så 19.000 Mads Ousdal i rollen som Peer. Det er ny rekord. Foto: Bård Gundersen.

Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo har registrert drøyt 3.600 forestillinger siden stykket hadde urpremiere. Av senterets nettside IbsenStage går det fram at nesten halvparten av dem er registrert på 2000-tallet.

Professor Frode Helland, som leder Senter for Ibsenstudier, mener «Peer Gynt» er noe av det beste som er skrevet på norsk.

– På mange måter er det Ibsens rikeste drama, sier han.

Peer i friluft

Etter «Et dukkehjem» er «Peer Gynt» Ibsens mest spilte stykke i dag. IbsenStage har utarbeidet et interaktivt kart som viser at bare de siste ti årene er stykket spilt i land som Zimbabwe, Brasil, India, Singapore, Australia, Kina, Canada, USA og en rekke land i Europa.

– Som så mange andre av Ibsens stykker handler «Peer Gynt» om et samfunn som endrer seg. Men «Peer Gynt» handler jo også om identitet og kulturell endring. Personlig identitet er jo ikke akkurat mindre aktuelt i dag. Det er kanskje en enkel forklaring på hvorfor stykket er så populært i dag, sier Helland til NTB.

Her hjemme har Peer blant annet dukket opp i Skavlans studio på Nationaltheatret og ved Gålåvatn i Gudbrandsdalen. Til Gålåvatn har folk dratt mann av huse for å se Peer boltre seg i friluft. Det Norske Teatrets sjef Erik Ulfsby hadde i sommer for tredje år på rad regien for forestillingen ved Gålåvatn. Med Mads Ousdal som en uvanlig sprelsk og sterk Peer ble det i sommer satt publikumsrekord – hele 19.000 så Peer på Gålå.

– En unik tekst

– «Peer Gynt» er en unik tekst. Den er formmessig briljant, har en politisk side, og viktigst: den berører det aller dypeste ved den menneskelige eksistensen, sier Erik Ulfsby til NTB.

Han sier at en oppdager stadig nye sider ved Peer.

– Jeg hadde stor glede av å gjøre nye grep hvert år på Gålå. Hver gang ble jeg slått av den grenseløse rikdommen i Ibsens tekst. Jeg kommer definitivt til å jobbe videre med Peer, men da i annet format, sier teatersjefen.

Til sommeren tar et nytt team over ved Gålåvatn, men interessen for stevnet er like stor. Like før jul kunne Peer Gynt-arrangørene på Gålå ønske god jul med nyheten om at 82 prosent av billettene til neste års forestillinger allerede er forhåndssolgt. Til sommeren er det Sigrid Strøm Reibo som skal ha regien, mens far og sønn Nils Ole og Jakob Oftebro deler rollen som Peer.

Dramatisk dikt

«Peer Gynt» kom ut i 1867, men det ble ikke skrevet for scenen. Ibsen kalte det et dramatisk dikt og først i 1876 hadde det urpremiere på Christiania Theater.

– Ibsen har sannsynligvis tidlig tenkt på muligheten av at «Peer Gynt» kunne oppføres. Han tok selv initativ til å lage en sceneversjon, som ble satt opp med Griegs musikk. Det å få Grieg på banen var også Ibsens initativ, sier Frode Helland.

«Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning af en plan, som jeg agter at iværksætte, og i hvilken jeg vil forespørge om De skulde ville være deltager. Sagen er følgende. «Peer Gynt», – hvoraf nu et tredje oplag snart skal udkomme, – agter jeg at indrette til opførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musik?» skrev Ibsen i et brev til Grieg, samtidig skisserte han hvordan han hadde tenkt å organisere en sceneversjon.

– Ibsen mente at stykket ikke kunne forstås utenfor Norge. Han advarer utlendinger fordi det er så fullt av norsk folklore, norsk politikk og historie at han mente det ville være uforståelig utenfor Norges grenser. Men der tok han feil, det er helt klart, sier Frode Helland. (©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon