Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Ap-politiker Lene Vågslid ble stalket da hun kom på Stortinget som 24-åring

Nettavisen-logo Nettavisen 21.10.2017 Farid Ighoubah
Aps fremadstormende politiker Lene Vågslid er den nye lederen for Justiskomiteen på Stortinget. Hun har fra før syv års erfaring som stortingsrepresentant. I løpet av denne tiden har hun ikke bare hatt positive erfaringer som rikspolitiker. © Paul Weaver Aps fremadstormende politiker Lene Vågslid er den nye lederen for Justiskomiteen på Stortinget. Hun har fra før syv års erfaring som stortingsrepresentant. I løpet av denne tiden har hun ikke bare hatt positive erfaringer som rikspolitiker. - Da han skrev at han visste hvor jeg bodde, ble det ekkelt, sier hun i Det store intervjuet med Nettavisen.

STORTINGET, OSLO (Nettavisen): Den fremadstormende representanten fra Arbeiderpartiet (Ap) ble nylig utnevnt til det prestisjetunge vervet som leder av justiskomiteen på Stortinget. Før Lene Vågslid var det hennes partifelle og nestleder i Ap Hadia Tajik som hadde hatt vervet i fire år.

Vågslid er 31 år, fra Dalen i Telemark, og har hatt et brennende engasjement for politikk i nærmere 20 år. Hun ble født inn i en politikerfamilie og engasjerte seg tidlig i viktige samfunnsspørsmål.

I 2010 var hun vararepresentant til Stortinget, men på grunn av sykdom kom Vågslid selv inn i maktens korridorer i hovedstaden. 

- Ganske tidlig etter at jeg kom inn på Stortinget, fikk jeg en stalker (personforfølger). Det var en person som over tid var rimelig hissig med å ta kontakt på telefon og å sende meldinger. Kvinner opplever mer stalking enn menn. Det starter ofte med at du får meldinger om hvor vakker du er, og spørsmål om de kan få treffe deg. Jeg svarte på henvendelsene, for jeg var jo veldig ny, men det hadde jeg aldri gjort i dag.

- Oppfordrer til å anmelde

- I den første meldingen skrev han at jeg var veldig flink. Da svarte jeg med å si «takk». Etter hvert kom det flere meldinger, og noen av dem var upassende. Han ga også ros for utseendet mitt. Til slutt ble det for mye og jeg sa jeg fra til en rådgiver. På slutten ble det også veldig truende. Da jeg sluttet å svare, ble han åpenbart veldig forbannet. Etter hvert ga han også uttrykk for at han visste hvor jeg bodde, men da gikk jeg til sikkerhetsseksjonen som fant ut hvem stalkeren var. Da ble det fort stoppet og håndtert, sier Vågslid til Nettavisen.

 - Da han skrev at han visste hvor jeg bodde, syntes jeg det var ekkelt. Det var også derfor jeg meldte fra. 

- Anmeldte du stalkeren?

Nei, Stortingets sikkerhetstjeneste tok kontakt og jeg hørte aldri fra han igjen. Men jeg oppfordrer alle til å anmelde stalking, særlig nå som vi endelig har fått en stalkinglov etter massivt press fra oss i Arbeiderpartiet. Nå har de som utsettes for dette et bedre strafferettslig vern. 

31-åringen er vant til å multitaske. Det er ikke sjelden den travle damen får henvendelser på telefonen, spesielt etter at hun ble leder for justiskomiteen på Stortinget.Foto: Paul Weaver(): 31-åringen er vant til å multitaske. Det er ikke sjelden den travle damen får henvendelser på telefonen, spesielt etter at hun ble leder for justiskomiteen på Stortinget. Foto: Paul Weaver() © Leveres av Nettavisen 31-åringen er vant til å multitaske. Det er ikke sjelden den travle damen får henvendelser på telefonen, spesielt etter at hun ble leder for justiskomiteen på Stortinget. Foto: Paul Weaver() Jobben er viktig for Vågslid, men fritiden er også noe hun verdsetter høyt. På hjemmebane tar hun av finklærne og ikler seg en «skikkelig stygg kosebukse», som hun selv sier det.Foto: Paul Weaver(): Jobben er viktig for Vågslid, men fritiden er også noe hun verdsetter høyt. På hjemmebane tar hun av finklærne og ikler seg en «skikkelig stygg kosebukse», som hun selv sier det. Foto: Paul Weaver() © Leveres av Nettavisen Jobben er viktig for Vågslid, men fritiden er også noe hun verdsetter høyt. På hjemmebane tar hun av finklærne og ikler seg en «skikkelig stygg kosebukse», som hun selv sier det. Foto: Paul Weaver()

31-åringen har ikke opplevd tilsvarende episoder i ettertid, men har vært mer bevisst på hva hun svarer til hvem når ukjente tar kontakt. Stalking er en kjent problemstilling blant kvinner på Stortinget.

- Vi som har tatt på oss offentlige verv og posisjoner, er veldig heldige. Jeg kunne bare gå rett bort til de på sikkerhet, så håndterte de det og fikk satt en stopper for stalkingen. Så egentlig var det ikke så synd på meg. Jeg vet det er andre politikere som sliter mye mer og må ha livvakter. Men det er mye verre for vanlige folk som opplever stalking, og ikke har noen sikkerhetstjeneste de kan ringe til. Og som ikke har noen garantier for at politiet kan gripe inn.

- Opplever du å få hets i kraft av at du er politiker?

- Ja, det har jeg. Men det er ulik grad av dette. Å få tilsendt karakteristikker på mail og bemerkninger i kommentarfeltene, er dessverre blitt vanlig. 

- Lene er hardtarbeidende, skarp og en svært god debattant. Når jeg hører henne i debatt, er jeg veldig glad for at vi er på samme lag, for i møte med henne ville jeg strevd! skryter Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. - Hun har vært en viktig kollega og sparringspartner for meg i justiskomiteen, og hvis jeg har fått spille en rolle for henne også, er jeg veldig takknemlig for det.Foto: (): - Lene er hardtarbeidende, skarp og en svært god debattant. Når jeg hører henne i debatt, er jeg veldig glad for at vi er på samme lag, for i møte med henne ville jeg strevd! skryter Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. - Hun har vært en viktig kollega og sparringspartner for meg i justiskomiteen, og hvis jeg har fått spille en rolle for henne også, er jeg veldig takknemlig for det. Foto: () © Leveres av Nettavisen - Lene er hardtarbeidende, skarp og en svært god debattant. Når jeg hører henne i debatt, er jeg veldig glad for at vi er på samme lag, for i møte med henne ville jeg strevd! skryter Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. - Hun har vært en viktig kollega og sparringspartner for meg i justiskomiteen, og hvis jeg har fått spille en rolle for henne også, er jeg veldig takknemlig for det. Foto: ()

- Jeg får fortsatt en del mailer med varierende innhold. Men jeg prøver alltid å svare når folk tar kontakt. Hvis jeg får henvendelser fra noen som er hissig for noe jeg har sagt, selv om det er stygt, så velger jeg å svare høflig. Jeg skriver gjerne at jeg forstår grunnen til at den som tar kontakt er provosert. Og jeg oppgir grunnen til at jeg sier det jeg gjør. Jeg ønsker også de som tar kontakt en fin dag.

- Da hender det faktisk at jeg får et hyggelig svar tilbake. De venter nok ikke at jeg skal svare høflig. Selv om jeg prøver, så svarer jeg uansett ikke på alt, sier Vågslid.

- Hva skriver folk til deg når de tar kontakt?

- Det er alt mulig. De kan skrive at jeg har svekkede sjelsevner eller at jeg er en skam for Norge. Jeg er jo ikke redd for å si det jeg mener, og hadde sterke meninger i debatten som reservasjonsretten. Da kan det for eksempel være at noen opplevde at deres religiøse oppfatning ikke ble akseptert. 

Vågslids partifelle Hadia Tajik snakket også om at hun mottar hets i Det store intervjuet med Nettavisen i juli. AUF-leder Mani Hussaini snakket med Nettavisen i august om at han lever med drapstrusler. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ble også kalt «jævla rasistjævel»  da hun var på politibesøk på Manglerud og Mortensrud sør-øst i Oslo i august.

- Jeg synes folk bør holde seg for god til å komme med hets, enten det er mot Listhaug, Erna Solberg (H), eller andre politikere. Det som er bra med norsk politikk, er at ingen av oss mener at andre politikere fortjener å få dårlige karakteristikker eller tilbakemeldinger. Det er en del frustrerte folk der ute, men det er absolutt ikke greit å kalle folk stygge ting, understreker Vågslid. 

Vågslid drev med revy i noen år sammen med Ruben Kvålseth og Tor Olav Aase Kaasa. - Her imiterer jeg Siv Jensen og synger en sang vi laget om Frp, sier Ap-politikeren og smiler. Bildet er fra 2007.Foto: Privat(): Vågslid drev med revy i noen år sammen med Ruben Kvålseth og Tor Olav Aase Kaasa. - Her imiterer jeg Siv Jensen og synger en sang vi laget om Frp, sier Ap-politikeren og smiler. Bildet er fra 2007. Foto: Privat() © Leveres av Nettavisen Vågslid drev med revy i noen år sammen med Ruben Kvålseth og Tor Olav Aase Kaasa. - Her imiterer jeg Siv Jensen og synger en sang vi laget om Frp, sier Ap-politikeren og smiler. Bildet er fra 2007. Foto: Privat()

Rasisme

Selv om det å være politiker, spesielt på riksnivå, har en tydelig bakside, mener telemarkingen at jobben er verdt det. Hun har en kort karriere på tre måneder som lærer i Tokke kommune i Telemark. Like etter ansettelsen i august 2010 gikk veien til Stortinget i oktober samme år.

- Jeg vokste opp i en politikerfamilie. Min mor har vært aktiv folkevalgt i Ap siden hun selv var ung, men jeg tenkte aldri at jeg verken måtte eller skulle bli politiker. 

- Det ble utløst av en enkelthendelse. På 90-tallet kom det flere flyktninger fra Kosovo, Bosnia og kurdere fra Irak til Norge, og vi fikk en del innvandrere til bygden min, Dalen. Det er spesielt én episode jeg husker hvor en irakisk gutt ble jaget av flere andre da han skulle gå hjem fra skolen. Han ble også kalt de verste tingene, og det var åpenbar rasisme.

- Dette ble jeg så ufattelig forbannet over, at jeg fant ut at engasjementet kunne brukes til noe, og det førte til mitt første medieoppslag i Vest-Telemark Blad. Da uttalte jeg at kommunen måtte ta rasisme på alvor, og deretter opprettet vi lokallaget til AUF.

NRKs distriktskontor i Telemark omtalte også nyheten i en mindre artikkel på sine nettsider i 2002.

- Det var rett og slett kampen mot urettferdighet som førte meg inn i politikken. Jeg ønsket å jobbe for å minske avstanden mellom folk, skape mer likhet og et samfunn hvor vi tar vare på hverandre. Det var heller ikke rart det ble Arbeiderpartiet for meg.

Vågslid beskriver seg selv om en engasjert politiker. Hun er glad i å prate, sier det hun mener og sier selv at hun tar mye plass. Hun beskriver seg også som en blid og utadvendt person som tidligere har vært engasjert i vanlige gjøremål som korps, band, revy og teater i mange år. Nå spiller hun gitar på nachspiel og gruppefester. Det er det hun er best på, ifølge seg selv. Nærmiljøet fra hjemtraktene, barndomsvenner og familie er viktig for henne, selv om jobben tar mye plass i en hektisk hverdag. 

- Jobben jeg har i dag er litt spesiell. Jeg opplever den som veldig viktig. Det gir muligheter for påvirkning, men ikke minst er det en mulighet for å si fra om det man mener. Jeg opplever også jobben min som relevant. Både fordi jeg snakker med mye folk og at vår jobb betyr noe for andre. Det kan være veldig små ting, for det er ikke alltid vi klarer å flytte de store fjellene.

- Bare at vi kan stille spørsmål til en statsråd i en sak på vegne av folk, og ha et svar å gi, er noe av det som gir meg mye. Det er også veldig kjekt når vi får gjennomslag for saker vi har kjempet for.

- Det er også en gledelig del av jobben at politikere på tvers av partier, og til og med på tvers av politiske blokker, blir enige om gode løsninger i ulike saker. Det er mange som tror det, men jobben som opposisjonspolitiker er ikke bare å være kritisk.

Vågslid har hektiske arbeidsdager. Når hun slapper av, er det gjerne med svenske krim-podcaster eller TV-serier. Justispolitikeren synes også det er fint å komme hjem, ta av finklærne og ikle seg det hun selv kaller for «en skikkelig stygg kosebukse» og samboerens T-skjorter. Fritiden går også til å spille gitar, synge, spille piano, være mamma til en liten datter og to bonusbarn, og å være kjæreste. 

Da hun ble tildelt vervet som fraksjonsleder (representantene fra det samme partiet i en fagkomité utgjør en fraksjon) på justisfeltet ble hun ringt opp av Jens Stoltenberg, tidligere Ap-topp, statsminister og nå NATO-general.

- Da han ringte og sa at han hadde et råd å komme med, tenkte jeg at Jens må jeg jo lytte til. Han rådet meg til å være påpasselig med å ta fri fra jobben. Det blir jo mye jobb, men han har jo hatt mange ulike roller, vært statsminister og hatt barn selv. Så han vet jo hva han snakker om.

- Jeg prøver å passe på å ha søndagen fri, og det sier jeg fra om til min rådgiver Astrid Bergmål. For meg er det viktig å leve et vanlig liv utenom jobb, prioritere å være mamma, kjæreste og tid med venner. Jeg er nok en person som ikke glemmer hvor jeg kommer fra. Og jeg gjør en bedre jobb når jeg sover og hviler nok.

Kjæreste med kollega

Den store kjærligheten fant hun på Stortinget. Arild Grande er i likhet med Vågslid stortingspolitiker fra Ap. Sammen har de ett felles barn på ett år, i tillegg har Grande to barn fra et tidligere forhold. Paret har vært sammen i fire år. 

- Han møtte jeg her på huset (Stortinget). Men jeg husker ikke hvem som sjekket opp hvem. Det gikk seg gradvis til. Det var en gjensidig greie som utviklet seg. Vi kjente jo hverandre fra før og hadde jobbet sammen noen år. 

- Det går helt fint å være kjæreste og kollegaer. Både Arbeiderpartiet og Stortinget er en veldig stor arbeidsplass, så vi risikerer ikke å se hverandre på en hel uke. Det hadde nok vært litt annerledes om det hadde vært et lite firma på fire personer. Vi sitter heller ikke i samme fraksjon eller komité på Stortinget, og vi har kontorer langt fra hverandre. 

- Jeg mener uansett det er en fordel at vi har samme interesser i politikken. At vi representerer samme parti, ser jeg også på som en fordel. Da blir det mindre krangling, sier Vågslid og ler.

Et mer alvorlig tema er barn. I 2012 stod Vågslid frem i lokalavisen Varden hvor hun fortalte om å være barnløs. 

31-åringen har vært sentral i utformingen av Stortingsgruppens forslag til å åpne for assistert befruktning med eggdonasjon, og for assistert befruktning til enslige. 

- Jeg var ufrivillig barnløs i mange år. Det var tøft og er noe mange opplever. 1 av 7 par sliter med å få barn. Likevel snakker vi lite om det. Jeg håper at større åpenhet rundt temaet vil kunne lette hverdagen til de som strever med dette. Derfor valgte jeg å være åpen, sier Vågslid til Nettavisen.

- At jeg ble gravid med datteren vår som i dag er 1,5 år, var en stor overraskelse og en enorm glede. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Fordi det er dessverre slik at noen vil oppleve at det ikke går, og jeg trodde jeg var en av dem. Når jeg sier dette, tenker jeg på dem som er i den situasjonen. 

Ifølge Varden forsøkte Vågslid og hennes daværende samboer assistert befruktning seks ganger. Det offentlige dekket tre av forsøkene. Hun og samboeren bladde opp 100.000 kroner av egen lomme for å få barn.

- Fertilitetsproblematikken rammer 40.000 i Norge. Infertile kvinner får ikke et likestilt tilbud som menn. Det er urettferdig, uttalte Vågslid i Varden-intervjuet fra 2012.

- Jeg håper at vi får til et bedre og et mer rettferdig tilbud til ufrivillig barnløse i Norge. Det vil bety mye for mange, sier hun til Nettavisen i dag.

Justispolitikeren sier hun selv er blid og glad for det aller meste. - Hvis jeg er sur mener jeg selv at jeg har god grunn til det, sier hun og smiler.Foto: Paul Weaver(): Justispolitikeren sier hun selv er blid og glad for det aller meste. - Hvis jeg er sur mener jeg selv at jeg har god grunn til det, sier hun og smiler. Foto: Paul Weaver() © Leveres av Nettavisen Justispolitikeren sier hun selv er blid og glad for det aller meste. - Hvis jeg er sur mener jeg selv at jeg har god grunn til det, sier hun og smiler. Foto: Paul Weaver()

Tajik som forbilde

Justispolitikeren er utdannet praktisk estetisk faglærer. Altså en lærer som driver med musikk, dans og drama, litt norskundervisning og spesialpedagogikk, forklarer hun. I oktober ble hun leder for justiskomiteen på Stortinget, og hun er godt fornøyd med tilliten hun har fått. Hun har også vært heldig nok til å jobbe tett på sine forbilder. 

- Hvem er dine forbilder?

Eva Kristin Hansen (Ap-politiker). Jeg var veldig engasjert politisk som 12-13-åring. Hun var leder av AUF og jeg syntes det var stort å kunne få møte henne. Det er ikke alltid man skal svare Gro Harlem Brundtland eller Nelson Mandela heller. For meg som ungdom, var det å få komme inn i AUF, få komme på landsmøter og få møte Eva og de som jobbet i AUF, veldig stort.

- Det er også nærliggende å nevne Hadia Tajik. Hun har vært et stort forbilde for meg. Både fordi hun er nær meg i alder, men likevel så dyktig og respektert. Det å få jobbe med henne i fire år i justiskomiteen har vært veldig, veldig lærerikt. Det har også gjort meg til en bedre politiker. Hun er et godt forbilde og en av landets aller beste politikere.

- Hva tenker du om å overta et prestisjefylt politisk verv som ditt forbilde har hatt de fire foregående årene?

- Det føles jo litt som å hoppe etter Wirkola. Men jeg føler meg veldig beredt til å ta denne jobben. Jeg føler ingen prestasjonsangst. Det har vært en kjempefordel for meg å ha de fire årene i justiskomiteen sammen med henne. Jeg føler ikke noe press, men jeg har selvsagt ambisjoner om å synliggjøre vår politikk. Det største forventningspresset jeg er utsatt for, er fra meg selv.

Å være offentlig person medfører også at det rettes et ekstra skarpt søkelys. Spesielt for politikere. Og hvert fall hvis du sitter i justiskomiteen. 

28. mars i år publiserte hun følgende melding på Facebook:

Vågslid har alltid vært interessert i sang. Bildet er fra 1991. Her synger hun (t. v.) med en skje i hånden. Hun har også kledd opp lillebroren i skjørt. - Vi skulle jo være jenteband, sier Ap-politikeren og ler.Foto: Privat(): Vågslid har alltid vært interessert i sang. Bildet er fra 1991. Her synger hun (t. v.) med en skje i hånden. Hun har også kledd opp lillebroren i skjørt. - Vi skulle jo være jenteband, sier Ap-politikeren og ler. Foto: Privat()

Vågslid har alltid vært interessert i sang. Bildet er fra 1991. Her synger hun (t. v.) med en skje i hånden. Hun har også kledd opp lillebroren i skjørt. - Vi skulle jo være jenteband, sier Ap-politikeren og ler. Foto: Privat()
© Leveres av Nettavisen

«I ettermiddag gjorde eg noko gale. Eg køyrde 86 km/t i ei 60-sone mellom Notodden og Kongsberg. Dette er flaut og veldig beklageleg. Reaksjonen var, som rett er, at førerkortet mitt blei beslaglagt i 3 mnd. Ein skal følge vegtrafikkloven og det er ikkje noko ana å gjere enn å legge seg heilt flat. Dette skulle eg ikkje ha gjort.»

- Det første jeg tenkte da politibetjenten beklaget og sa at han måtte beslaglegge førerkortet mitt, var «Du kødder!». Jeg fikk rett og slett bakoversveis. Jeg var ikke klar over at jeg hadde kjørt for fort. Jeg gikk jo rett på Facebook da jeg kom hjem og skrev at jeg hadde gjort noe galt. Jeg forklarte at jeg hadde kjørt for fort, hvor det hadde skjedd og at jeg mest sannsynlig kom til å miste lappen i tre måneder, sier Vågslid til Nettavisen.

- Det ble det naturligvis mye oppmerksomhet rundt, men det er helt greit. Det skulle bare mangle. Det blir jo sagt mye om at politiet ikke er så mye til stede rundt om i landet, men Utrykningspolitiet (UP) er overalt. Men det skal sies at det jeg gjorde ikke var bra.

Lene Vågslid spiller trommer i studentsammenheng på lærerskolen på Notodden i 2008. Foto: Privat() © Leveres av Nettavisen Lene Vågslid spiller trommer i studentsammenheng på lærerskolen på Notodden i 2008. Foto: Privat()

Vågslid fikk også en stiv bot, og har forståelse for at en slik episode er av offentlig interesse.

- Det er bare å legge seg flat. Jeg fikk en bot på 8000 kroner og mistet lappen i tre måneder. Det var en opplevelse som ikke skal gjenta seg. Det skjedde i et uoppmerksomt øyeblikk og det var flaut, sier Vågslid og understreker at hun ikke hadde datteren med seg i bilen.

NRK Telemark omtalte også Vågslids utspill om å bekjempe rasisme som engasjert ungdom.Foto: Privat(): NRK Telemark omtalte også Vågslids utspill om å bekjempe rasisme som engasjert ungdom. Foto: Privat() © Leveres av Nettavisen NRK Telemark omtalte også Vågslids utspill om å bekjempe rasisme som engasjert ungdom. Foto: Privat()

- Jeg skjønte at det kom til å bli oppmerksomhet rundt det. Spesielt siden jeg sitter på Stortinget hvor vi vedtar lover og regler. I tillegg er jeg i justiskomiteen. Det er åpenbart at det blir oppmerksomhet rundt det.

- Du gikk rett på Facebook av strategiske årsaker?

- Det var ikke bare strategisk. Vi er på Facebook hele tiden i alle solskinnsdager og skriver om hvor bra vi har det og hvor bra vi gjør det. Da får vi også vise frem de dagene når vi ikke er så gode. Vi politikere er jo bare folk, vi også.

- Jo, det var også av strategiske årsaker.

- Ja, jeg vil jo ha kontroll. Jeg ville at det skulle komme frem akkurat slik det var, og ikke at en eller annen avis skulle spekulere i om det var fyllekjøring eller noe annet. Jeg kjørte for fort, mistet lappen, og det skrev jeg helt åpent og ærlig og hadde full kontroll. Alt er ikke bare rosenrødt og politikere bør tåle offentlighet når slike ting skjer. Det er krystallklart, sier Vågslid ærlig.

- Skal bekjempe store forskjeller

Justispolitikeren har per i dag ingen ambisjoner på sikt om å bli verken partileder, statsråd eller statsminister. Nå har hun sin fulle hyre med å fokusere på vervet som leder av justiskomiteen på Stortinget.

- Hva er dine viktigste politiske saker innen justisfeltet?

- Det er ofte det er snakk om politi og beredskap når det gjelder justispolitikk. For meg handler denne jobben også om rettssikkerheten til den enkelte borger. Å bekjempe store forskjeller, gjøres også innenfor dette feltet.

Jens Stoltenberg, Lene Vågslid og Ap-politiker Anette Trettebergstuen. Bildet er fra 2014 da trioen kjempet mot reservasjonsretten.Foto: Privat(): Jens Stoltenberg, Lene Vågslid og Ap-politiker Anette Trettebergstuen. Bildet er fra 2014 da trioen kjempet mot reservasjonsretten. Foto: Privat() © Leveres av Nettavisen Jens Stoltenberg, Lene Vågslid og Ap-politiker Anette Trettebergstuen. Bildet er fra 2014 da trioen kjempet mot reservasjonsretten. Foto: Privat()

- Det er for eksempel veldig mange som ikke har råd til å stå i en foreldretvist i tilfelle de skulle tape saken og må betale saksomkostninger. Det er også ganske mange som opplever trøbbel når de bygger hus, men de har ikke råd til å ta kampen sin fordi de kan risikere å ende opp i en gjeldsfelle resten av livet. Veldig mye av dette mener jeg det burde blitt gjort mye mer med innen justispolitikken. En politisk ambisjon for meg er å løfte dette feltet. Det angår veldig mange.

- Jeg mener det er et grunnleggende problem for folks rettsikkerhet at det er lommeboka som i for stor grad styrer om du kan få rett når du har rett. 

Ett av valgkampens store temaer var innvandring. Innvandringsminister Listhaugs tur til Rinkeby fikk massiv oppmerksomhet.

Les også: Ehsan Brifkany trives med å bo i beryktede Rinkeby blant «100 nasjonaliteter»

I forslag til statsbudsjett for 2018, som ble presentert 12. oktober, kommer det frem at regjeringen vil kutte i antall kvoteflyktninger til 1120 plasser. Norge har så langt i år tatt imot 3120 kvoteflyktninger (tall per 12. oktober 2017).

«Listhaug uttalte at regjeringen og Frp mener det er uaktuelt å ta imot flere flyktninger nå. Norge er blant landene som har tatt imot flest kvoteflyktninger i forhold til innbygger tallet. Det er vi også selv om vi g år tilbake til å ta imot et lavere an tall», sa hun til NTB.

Vil ha flere kvoteflyktninger

Arbeiderpartiet har varslet en strammere og tydeligere innvandringspolitikk. Denne linjen støtter Vågslid, og mener at gjennom dette at man kan ha en rausere politikk for kvoteflyktninger. 31-åringen mener også at det var riktig av landsmøtet til Ap i 2015 å vedta at Norge skulle ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria i 2015 og 2016

- Det vi gjorde på landsmøtet med å vedta å ta inn 10.000 kvoteflyktninger var riktig. Men jeg mener den debatten har blitt helt ødelagt i ettertid, fordi man blander sammen kvoteflyktninger med asylsøkerdebatten. Det er ikke den samme.

- Det vedtaket vi gjorde den gangen mener jeg fortsatt er riktig med tanke på dem som har det aller verst, nemlig de som bor i flyktningeleirene. At verdenssamfunnet bør ta større ansvar for det, mener jeg er helt klart. 

Ap-politikeren legger ikke skjul på at hun var spesielt misfornøyd med justisdelen av statsbudsjettet. 

- Politibudsjettet er oppsiktsvekkende dårlig. Politiet kommer til å få mindre handlingsrom, måtte kutte i ansatte og det er ingen kjangs for at politireformen kommer til å bli gjennomført etter intensjonen slik budsjettet ligger. 

- Det justisministeren (Per-Willy Amundsen, Frp, red. anm.) gjør med dette budsjettet er å gi politimesterne frihet til å kutte. Det er ikke det verken folk eller politiet trenger og etterlyser. Vi har behov for et sterkere og mer nært politi som kommer når folk trenger det. 

- I tillegg vil jeg trekke frem den manglende satsningen mot nære relasjoner og overgrep, sulteforingen av kriminalomsorgen og det at regjeringen svekker rettssikkerheten til folk flest ved å kutte i frivillige organisasjoner som JURK (juridisk rådgivning for kvinner), Juss Buss og Gatejuristen. Det er ingen tvil om at justis er budsjettaper i statsbudsjettet for 2018.  

Lovnader til politiet

I Nettavisens Facebook live-debatt mellom deg og Amundsen da budsjettet ble lagt frem kunne du ikke love mer midler til politiet når Ap skal legge frem sitt alternative statsbudsjett. Lover du det nå?

- Ja, det gjør jeg. Jeg er helt trygg på at vi kommer til å levere større bevilgninger. Det viktigste er at politiet får anledning til å ansette folk. Men da må de få større driftsbudsjetter. Det er ingen jobbgaranti i Norge, men regjeringens budsjett er jo det motsatte. De sier jo til politistudentene at de ikke kommer til å få jobb. 

- Hva er dine fanesaker som politiker?

- Et mer rettferdig samfunn. Mindre forskjeller mellom de som har mye og de som jobber beinhardt for å få det til å gå rundt, hver eneste dag. Klarer vi å minske avstanden mellom folk i samfunnet vårt er det også god justispolitikk, og effektiv forebygging av kriminalitet. Det er ikke de ungene som har trygge gode oppvekstsvilkår, velstående foreldre og masse fritidsaktiviteter som rekrutteres til alvorlig kriminalitet, til gjenger eller narkosalg. 

- Det er de som opplever å være på utsiden. Klarer vi å legge til rette for at flere kan leve gode liv, at samfunnet blir mer rettferdig, at færre faller utenfor, får også politiet mindre å gjøre, sier Vågslid.

- Hvilke tanker gjør du deg som justispolitiker at Eirik Jensen ble dømt til 21 årsfengsel i Oslo tingrett for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikakriminalitet, en dom som ennå ikke er rettskraftig?

- Jeg mener saken er svært alvorlig, uavhengig av om dommen blir stående eller ikke. 

- Hvordan vil du legge til rette for at politiet skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet i fremtiden?

- Ved å styrke kompetansen i politiet og det kunnskapsbaserte arbeidet, og ved å jobbe for økte ressurser til politiets driftsbudsjetter. For uten penger, ingen folk, ingen mulighet til å møte kriminalitet på nett eller til å ansette sivile som har den kunnskapen som skal til, sier Vågslid engasjert.

- For det er på nett de virkelig store utfordringene kommer til å komme. Og så vil jeg legge til at jeg opplever at vi i dag har en merkelig dynamikk innenfor politiet der særorganene «stjeler» de flinkeste folkene fra distriktene, fordi de kan tilby bedre lønn. Sånn kan det ikke fortsette.

- Jeg er opptatt av å styrke kompetansemiljøene i distriktene, ellers får vi ikke det sterke nærpolitiet vi trenger. Da er det i distriktene de store pengene må settes inn, ikke i særorganene eller i Politidirektoratet, slik utviklingen har vært de siste fire årene.

22. juli er et uunngåelig tema ved intervjuer av Ap-politikere. Vågslid synes det er tungt å snakke om. Tonefallet og lynnet er et helt annet enn tidligere i intervjuet.

- Tiden etter 22. juli er uten tvil den vanskeligste saken jeg har gjennomgått privat. Broren til en nær barndomsvenninne ble skutt og det var beintøft å oppleve. Både fordi det var en så stor nasjonal sorg, og en stor partisorg. Det brenner seg inn i sjelen for resten av livet. Det var grusomt, rett og slett.

- Da vi fikk nyheten om hva som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya, var jeg i en bil på vei til Oslo på E18 rett før Drammen. Like etterpå stoppet vi og kjørte inn på et hotell i Drammen. Vi stod ved resepsjonen og etter hvert kom Jens (Stoltenberg) på TV. Men på det tidspunktet visste vi ikke hvem som hadde dødd. Det fikk vi ikke vite før et par dager senere, sier Vågslid alvorstynget.

- Jeg kan ikke komme på en større tragedie jeg har opplevd i livet enn det.

Nekter å lese om Breivik

- Hva tenker du når du ser alle medieoppslagene om terroristen Anders Behring Breivik?

- Jeg leser minimalt om Breivik i media. Jeg har ingen interesse av hva han måtte mene.

- Men det er jo andre type saker i media, som utfallet i rettssakene. Leser du ikke det?

- Slike ting får man alltid med seg. Det står i overskriftene. Jeg har ikke behov for å lese noe mer enn det. Det bruker jeg minimalt med tid på.

Breivik vant delvis frem da saken ble behandlet av Oslo tingrett, men tapte så det suste da det ble ny behandling av Borgartinglagmannsrett. Breivik har nå valgt å klage til Menneskerettighetsdomstolen i Strasborug

- Er det ikke viktig for deg som justispolitiker å forholde deg til dommer? En avgjørelse om soningsforholdene kan jo sette føringer for hvilken politikk dere kan føre på deler av justisfeltet.

- Det kan godt hende. Jeg har nå vært justispolitisk talsperson siden 9. oktober og har ikke tidligere prioritert å lese rettsavgjørelser. 

Stortingsvalget i høst endte med katastrofe for Arbeiderpartiet. De oppnådde 27,4 prosent oppslutning. Ikke siden 1927 har de fått et så dårlig resultat i et stortingsvalg, med unntak av 2001 da de endte på 24,3 prosent. Den gangen var Ap i regjering. I år var de i opposisjon.

- Hva er årsaken til at Arbeiderpartiet gjorde et så dårlig valg som dere gjorde i høst, slik du ser det?

- Det er nok sammensatt, og vi har snakket mye om det de siste ukene. Det er heller ikke slik at vi har fire årsaker og setter to streker under svaret og går videre. Men jeg tror at det folk hadde som sine spørsmål i valgkampen, hadde vi ikke tydelige svar på. Vi ble for omstendelige. Våre hovedsaker er jo arbeid, helse, skole og klima. I valgkampen ble det et for stort fokus på virkemiddelet i stedet for målet, sier Vågslid.

Hun ønsker ikke å si noe om de interne konfliktene, som med stor styrke har vært omtalt i media, men er klar på at det ar Aps egen skyld at de ikke vant valget, ikke velgernes.

- Dette er selvkritikk til oss i partiet. Vi var ikke gode nok til å formidle hovedbudskapet i politikken vår. Det ble av våre medlemmer et for stort fokus på skattepolitikken. Vi kom rett og slett ikke godt nok ut av de ulike debattene og var ikke gode nok til å sette en tydelig politikk på dagsordenen. Når velgerne har problemer med å oppfatte hva som er Arbeiderpartiets viktigste sak i valgkampen, har vi ikke lykkes. Tydelighet er noe av det viktigste i en valgkamp.

- Jeg mener også at vi ble et parti som gikk fra sak til sak til sak i stedet for å fokusere på våre hovedbudskap. Vi hadde jo et veldig godt program. Men vi lykkes ikke godt nok med å få ut budskapet ut.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon