Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Arundhati Roy inviterer deg inn i gjestehuset

NTB-logoNTB 18.09.2017

Det var en verdensbegivenhet da Roy slapp «Guden for små ting» for 20 år siden. Romanen var en sjelden fargesterk og myldrende reise, som blant annet sørget for at debutanten fikk den høythengende Bookerprisen. Hun ble et verdensnavn over natten. Plutselig var hun både rik og berømt.

– Jeg ville leve som før, omgås mine gamle venner og bo på samme sted. Jeg kan love deg at det ikke ble enkelt, sier forfatteren om tiden etter Bookerprisen. Nå er hun innom Norge, og NTB treffer henne over en kopp te på litteraturhuset i Oslo; Et hus Roy mener er svært vakkert.

– For meg er Norge, høstfargene og dette huset helt magisk. Bare se, det ligner et dukkehus, smiler hun.

Men vi skal snakke om «Ministeriet for den høyeste lykke» – den første romanen hennes siden den prisvinnende debuten ble utgitt i 1997.

– Denne nye har jeg hatt på tegnebrettet i ti år. Men jeg er skrivende. Hele tiden skriver jeg. Både essaysamlinger og dokumentarer.

Roy har kanskje en mild stemme, men den skarpe pennene hennes har aldri lagt bånd på seg. Hun er ikke redd for å si hva hun mener, det være seg om Kashmir-konflikten eller det indiske kastesystemet.

– Alt jeg skriver skaper kontroverser i India, forteller Roy – som også har vært innom Times' liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.

– Et mirakel

Som med forgjengeren ruller også «Ministeriet for den høyeste lykke» fram et mylder av farger og liv. Men det er også brutalitet og terror mellom sidene. Dersom det er noe som brenner i denne forfatteren, som en motor, så er det motstanden mot alle former for urett og maktmisbruk.

Men der essaysamlingene hennes er klart politiske, stiller hun seg langt friere når hun skriver en roman. Da vil hun ikke argumentere, forteller hun. Men sier også at nedfelt i henne er troen på at romaner kan bevege deg som lite annet.

– Det er et mirakel. Det å sitte her i Oslo nå og merke at denne historien lever her. For meg er det å skrive en roman en svært omfattende prosess. Det er som å bygge en hel by. Derfor er jeg ikke på reise med et produkt nå. Jeg er på reise med et helt eget univers.

Forfatteren forteller at hun har levd og jobbet så mye med «Ministeriet for den høyeste lykke» at hun ikke føler seg alene på sin bokturné.

– Jeg føler at alle karakterene, ja hele gjestehuset, er med meg. Vil du kanskje ha et rom?, smiler hun så de malte øynene smalner.

En baby på dørstokken

I romanens mylder, hvor kulturuttrykk, bygninger og skiftende tider glir forbi, skinner karakterene sterkest. Som Anjum, som ble født som gutt, men som siden ble kvinne. Hun overlever massakren i Gujarat, men blir naturlig nok sterkt preget av opplevelsene. På en gravlund utenfor Dehlis murer finner hun seg et hjem. Her bygger hun seg et hus rundt et tynnslitt gammelt teppe. Sakte, men sikkert reiser hun et helt gjestehus her, og snart er ikke outsideren alene mer. En fabelaktig strøm av fascinerende skikkelser strømmer til, ja, til og med en forlatt baby havner på hennes dørstokk.

– Gjestehuset er som India. Det er et sted hvor veldig mye forskjellig kan eksistere på en gang, sier forfatteren. Og legger til at et underliggende tema i boken hennes er grenser. Karakterene har på en eller annen måte grenser i seg, de er blitt begrenset eller de har møtt på helt reelle fysiske grenser.

For Roy er alle karakterene i boken viktige.

– Vi haster forbi mennesker uten å bry oss. Men hvem er de egentlig? Her skal du ikke få lov til å løpe forbi, du skal virkelig få møte hver og én. Derfor ble dette også en svært komplisert bok å skrive, smiler Roy. Som sier at særlig karakteren Anjum er blitt som en skygge – som følger henne hvor enn hun drar.

– Jeg verdsetter henne og hennes vurderinger. Det er som om hun beskytter meg, og jeg tar meg stadig i å spørre henne: Hva synes du om dette, ler Roy – som skal være i Norge i flere dager.

Først ut er to arrangementer på Litteraturhuset i Oslo, før hun reiser videre til Stavanger for å delta på Kapittelfestivalen.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg
image beaconimage beaconimage beacon