Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Bryan Cranston takker Ibsen

NTB-logoNTB 21.08.2017

Han er mest kjent som knarkkokende ungdomsskolelærer i kultserien og prisgrossisten «Breaking Bad» (2008-2013). Siden har han blant annet gjort lykke som president Lyndon Johnson både på teaterscenen og TV-skjermen.

I sommer er californieren Bryan Cranston på bokturné i anledning selvbiografien «A Life in Parts». Med NTB ringside i New York røper han at Henrik Ibsen skal ha sin del av æren for yrkesvalget.

Hedda-opplevelse

– Jeg leste «Hedda Gabler». Da jeg var ferdig, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde registrert hvordan dag var blitt kveld. Noe sånt hadde aldri hendt meg i våken tilstand, sier Cranston, som var 21 og på telttur i Virginia da aha-opplevelsen fant sted.

– Jeg skjønte at det skyldtes historiefortellingens kraft – og at hvis jeg var veldig heldig, kunne jeg bli en av historiefortellerne. Det er det jeg anser meg om. Jeg har det beste livet jeg kan tenke meg som får fortelle historier som levebrød, legger han til.

Såpestjerneskudd

Skjønt, det fantes en tid – før han ble en gjenganger i «Seinfeld» og «Malcolm in the Middle» – da Cranston sleit med å betale regningene. Vendepunktet, mener han selv, kom med såpeoperaen «Loving» i 1983.

– Da hadde jeg virret rundt et par år og spilt roller som «full festgutt», «butikkmedarbeider nummer to» og «tvilsom ungkar» – ikke mye å rope hurra for. Plutselig var jeg Doug Donovan på et ekte show – jeg hadde et navn! gestikulerer Cranston lattermildt i skjorteermene.

– Jeg tok det seriøst, og det var helt flott, fortsetter han mer alvorlig.

– Jeg følte at jeg endelig var havnet på riktig hylle. Jeg hadde nådd målet mitt om å kunne livnære meg som skuespiller – og hvis du har satt deg det målet, hva mer finnes det? «Herregud,» tenkte jeg, «for et privilegium!»

Jobb, ikke intervju

Ikke at Cranston var utlært ennå. Rundt årtusenskiftet fikk han en ny aha-opplevelse – som han gjerne deler med håpefulle arvtagere.

– Det sto klart for meg at jeg gjorde ting feil. Jeg stilte nemlig på audition og betraktet det som et jobbintervju, erindrer han.

– Det gir jo mening, ikke sant? De «caster» en film eller et stykke og trenger skuespillere. Du er skuespiller og kan bli ansatt etter å ha prøvespilt. Jepp, jobbintervjuet ligger veldig nært.

Sånn resonnerer ikke Cranston lenger.

– Jeg skjønte at jeg måtte snu på flisa. Istedenfor å gå inn og se etter jobb, skulle jeg gå inn og gjøre en jobb. Siden har jeg aldri vært arbeidsløs. Hvorfor – jo, fordi jeg ikke søkte et resultat beroende på andres vurdering. Jeg grep muligheten til å skildre en skikkelse, presenterte den, takket pent for meg og gikk.

Prestisjekinohøst

På bakgrunn av den filosofien ble Cranston Oscar-nominert for innsatsen som Hollywood-manusforfatteren Trumbo i dramaet ved samme navn fra 2015. I høst følger han opp med to prestisjeprosjekter på kinolerretet: Neil Burgers «The Upside» og Richard Linklaters «Last Flag Flying».

Ingen av disse måtte han prøvespille for, presiserer han.

– Men den gang jeg måtte, fortsatte jeg å øve på scenen helt til jeg kunne forestille meg castingregissørens reaksjon etter å ha sett 50 andre framføre det samme materialet, knegger Cranston, og demonstrerer hvordan regissørhodet løftet seg fra «sovner snart» til «lys våken».

– Hvis jeg greide å få vedkommende fra hit til dit, var det seier nok for meg. Da kunne jeg dra hjem i trygg forvissning om at jeg hadde overholdt min del av dealen.

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon