Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Dramatisk økning i andelen barnløse i Norge

NTB-logoNTB 01.11.2017
Dramatisk økning i andelen barnløse i Norge: En økende andel nordmenn har ennå ikke fått barn når de er fylt 45 år, en alder der langt de fleste kvinner ikke lenger kan få barn. Foto: Jan Haas / NTB scanpix © Leveres av NTB En økende andel nordmenn har ennå ikke fått barn når de er fylt 45 år, en alder der langt de fleste kvinner ikke lenger kan få barn. Foto: Jan Haas / NTB scanpix

En av seks kvinner og en av fire menn har ennå ikke fått barn når de er 45 år. Det er en økning på 67 prosent for kvinner og 79 prosent for menn siden 1985.

Andelen barnløse er på én generasjon økt fra 9 til 15 prosent blant 45 år gamle kvinner og fra 14 til 25 prosent blant menn på samme alder. Det er langt flere enn de 5–10 prosentene som oppgir at de ikke ønsker å få barn.

– Vi vet altfor lite om hvorfor det er slik, hvorfor det har utviklet seg på denne måten. Vi ønsker å forstå hva som ligger bak disse endringene, og vi ønsker å forstå helsekonsekvensene av barnløshet og de mer komplekse samlivsformene vi ser i dag, sier Per Magnus, fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) og leder av Senter for fruktbarhet og helse, til NTB.

Onsdag er det offisiell åpning av senteret, som i mars ble innvilget status som Senter for fremragende forskning (SFF). Den store barnløsheten er første prosjekt de tar tak i.

Faktorer

At mange kvinner ikke får barn, blir gjerne forklart med at de venter for lenge med å bli gravide. Magnus påpeker at dette langt fra er forklaring god nok. Mange av dem som venter lenge med å få barn, kan hjelpes. FHIs medisinske fødselsregister viser at det i dag er 4 prosent av de nyfødte som ble unnfanget ved kunstig befruktning, 2.563 barn bare i fjor, noe som tilsvarer ett eller to barn i hvert klasserom i Norge. Likevel øker barnløshet.

– Kanskje er det økningen av miljøgifter som har svekket fruktbarheten biologisk. Kanskje er det de kulturelle endringene, der det ikke lenger er selvfølgelig at man går rett fra konfirmasjon til å jobbe og stifte familie. Utviklingen med likestilling og prevensjon har også gitt kvinner større mulighet til å selv bestemme om og når de vil bli gravide, sier Magnus.

– Det er også en selvrealiseringstrend den siste generasjonen der vi nordmenn har mange muligheter til å gjøre andre ting før vi velger å få barn, kanskje i stedet for å få barn, og vi er blitt rikere, slik at vi kan benytte mulighetene, sier Magnus.

Helsefølger

Magnus mener det er spesielt betenkelig at en så stor andel menn ikke får barn.

– Menn som ikke har barn, og heller ikke fast partner, har for eksempel en helt annen helserisiko enn dem som har familie, barn og etter hvert kanskje barnebarn, påpeker han.

Det er også andre sammenhenger som tyder på at samfunn og individer har godt av at en stor andel er foreldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at seks av ti sosialhjelpsmottakere er enslige menn og kvinner uten barn.

Bred forskning

For å finne svar skal forskerne hente data fra helseregistre, store befolkningsundersøkelser -som Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)– og kvalitetssikrede biobanker.

– Både forskere med medisinsk og med samfunnsfaglig bakgrunn er med, noe som gjør at vi kan se flere perspektiver i sammenheng. Vi ønsker både å finne ut hva som er årsakene og konsekvensene av økt barnløshet for individer og for samfunnet som helhet, sier Magnus.

Prosjektet har en tidshorisont på opptil ti år, men funn vil bli publisert fortløpende.

(©NTB)

Dramatisk økning i andelen barnløse i Norge: En økende andel nordmenn har ennå ikke fått barn når de er fylt 45 år, en alder der langt de fleste kvinner ikke lenger kan få barn. Foto: Berit Roald / NTB scanpix © Leveres av NTB En økende andel nordmenn har ennå ikke fått barn når de er fylt 45 år, en alder der langt de fleste kvinner ikke lenger kan få barn. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon