Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

En okkupants bekjennelser

NTB-logoNTB 13.01.2017 Veronica Karlsen
Kjersti Ericsson har skrevet en lang rekke bøker, og har touchet innom krigstid før, blant annet med boka «Krigsbarn i fredstid». Foto: Janne Lindgren / KlassekampenNB. Kun til bruk i denne saken.: Kjersti Ericsson har skrevet en lang rekke bøker, og har touchet innom krigstid før, blant annet med boka «Krigsbarn i fredstid». Foto: Janne Lindgren / Klassekampen NB. Kun til bruk i denne saken. © Leveres av NTB Kjersti Ericsson har skrevet en lang rekke bøker, og har touchet innom krigstid før, blant annet med boka «Krigsbarn i fredstid». Foto: Janne Lindgren / Klassekampen NB. Kun til bruk i denne saken.

Ericsson legger ikke skjul på at det var krevende å skape en hovedperson som er så ulik henne selv.

I vårferske «Den hjelpsomme okkupanten» møter vi barske og stundom velmenende major Welser, som har pådratt seg en krigsskade på Østfronten. Han skal likevel få bidra for fedrelandet og sendes i 1943 til Norge, til ei bygd kalt Kreklingvåg. Her skal han være med på byggingen av Atlanterhavsvollen og hindre alliert invasjon i Norge.

Sympati

– Jeg måtte bygge opp et følelsesliv og en personlig historie rundt major Welser, slik at han fremstår levende. Målet var å skape en mann med nyanser, en som forsøker å gjøre sitt beste, men som likevel er i en posisjonen som gjør at det ikke kan bli bra, sier forfatteren til NTB.

På spørsmål om hun fikk sympati for romankarakteren, svarer hun:

– Jeg hadde ikke klart å skrive levende om en person jeg ikke brydde meg noe om. Hele boken ville klappe sammen dersom jeg ikke klarte å skape et helt menneske. Men jeg har ikke laget en kjempesnill tysk offiser. Han hadde sine intensjoner, var okkupant og preget av en tankegang som gikk på at enkelte folk ikke var ordentlige mennesker.

Blind

Verken som menneske eller forfatter er Ericsson ferdig med krigen. Hun mener vi bærer med oss historiene og lever i ettervirkningen av den – også i dag.

– Min første roman handler blant annet om hvordan min mor og far for alltid skulle preges av krigsårene. Videre har jeg i tidligere bøker kastet lys over en spesiell type tyskerbarn, forteller hun. Perspektivet til okkupanten har hun lenge vært opptatt av.

– Uansett hvor velmenende denne er, så vil okkupantens posisjon gi makt som kan gjøre blind. I den forbindelse har jeg også tenkt på Norge som krigfører og hvordan vi opptrer i andre land, sier hun.

Som forsker har Ericsson god tilgang på et rikt materiale, men hun leste også dagbøker signert tyske soldater i researcharbeidet.

– Man kan fort tenke at det bare er gamlinger som er opptatt av krigen, og at nå må det vel være nok som er skrevet om denne tiden. Men det er feil. Barna mine har eksempelvis lært mye av å lese Jon Michelets bøker om krigsseilerne. Og stadig kommer jeg selv over helt nytt forskningsarbeid som avdekker nye ting.

Fiktivt sted

Stedet hun sender Welser til, Kreklingvåg, er oppdiktet.

– Jeg valgte å dikte opp et sted for å få større frihet. De store hovedtrekkene i boka er nok stort sett i tråd med det som virkelig skjedde, men Welser – og bygdas beboere – er alle oppdiktede personer.

I romanen får Welser en del formaninger før han reiser mot nord. Han blir blant annet fortalt hvordan han bør møte den norske befolkningen: Et folk med stor nasjonalbevissthet og høy æresfølelse. «Man oppnår mest med en spøkefull tone», ble det sagt:

– Tyskerne opptrådte helt annerledes i Norge enn de gjorde på eksempelvis Østfronten. De ville nok i større grad «vinne oss» – og de betraktet oss som ariske frender, sier Ericsson.

Som i romanen lar den tyske majoren strebe etter å komme på god fot med lokalbefolkningen. Han har en siviliseringstankegang, og vil gjerne dele ut både tannbørster og røkte kjøttpølser. Utover i romanen uroer vi oss også for hans sterke interesse for unggutten Terje.

– Hva er det som ligger i den relasjonen, Ericsson?

– Både fascinasjon og lengsel etter det han har hjemme. Terje blir videre et symbol på hele lokalbefolkningen. For uansett hvordan man snur og vender på det, den tyske inntrengeren kan ikke bli en av dem. Welser er og blir en maktutøver. (©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon