Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Et tilfeldig møte på Det Norske Teatret

NTB-logoNTB 11.10.2017

I et nesten tomt scenerom står Marie Blokhus (35) og Bjørn Floberg (70). Hun har rollen som Georgie, en livlig, pågående og ganske impulsiv dame. Han har rollen som Alex, en einstøing med egen slakterbutikk og mangel på kunder. Han kunne ha vært faren hennes – likevel utvikler det seg etter hvert et underlig forhold ingen av de to helt vet hvilken retning skal ta.

Tittelen på stykket er hentet fra den tyske fysikeren og nobelprisvinneren Werner Heisenberg, som var en av pionerene i kvantemekanikken.

– Starten på stykket er pekere til tittelen – Heisenberg-atomer som bare «klæsjer» sammen og blir til noe. Så handler forestillingen om at man prøver å nøste opp i hva denne forbindelsen inneholder og hvorfor nettopp disse to menneskelige atomene valgte eller ble tvunget til, alt etter som man ser det, å treffes, sier teatersjef Erik Ulfsby, som også har regien på stykket.

Tidlig ute

Det Norske Teatret har vært tidlig ute med å sikre seg dette ferske stykke av den prisbelønte britiske dramatikeren Simon Stephens. Nynorskteaterets oppsetning får norgespremiere på Scene 2 fredag 3. november, bare en snau måned etter at det fikk britisk premiere i London. Der spilles det nå på Wyndham's Theatre på West End. Urpremiere hadde stykket i New York i 2015.

Stephens (46) har over 20 skuespill bak seg. Her hjemme er han blant annet kjent gjennom «Det merkelege som hende med hunden den natta», som fremdeles går på Det Norske Teatret, tre år etter at det hadde norsk premiere. For stykket fikk Stephens både den britiske teaterprisen Olivier og den amerikanske Tony-prisen.

Frigjørende anarkistisk

Marie Blokhus beskriver sin rollefigur Georgie Burns i «Heisenberg» som en dame i slutten av 30-årene som mangler ankerfeste.

– Hun er et løsrevet elektron i et stort univers. Når hennes bane tilfeldigvis krysser Alexander Priests, øyner hun muligheten for tosomhet og ømhet. Hun er et menneske det er vanskelig å vite så mye om fordi hun ikke nødvendigvis er opptatt av å snakke sant. Men paradoksalt nok opplever jeg henne som renere og sannere i sitt kaos enn veldig mange, sier Blokhus.

– Å gå inn i hennes omstendigheter vekker en dyp redsel og et desperat savn etter andre mennesker i meg. Men det er også noe frigjørende anarkistisk ved hennes fandenivoldske og krevende streben etter en reel dialog, både med seg selv, med Alex og, via meg, med publikum, sier hun.

Om hvorfor publikum bør komme og se stykket sier Blokhus:

– Hvis du noen gang har kjent på hvor ubetydelig du er i kosmisk sammenheng, og samtidig hvor utrolig betydelig du kan være sammen med noen andre, er dette stykket veldig relevant for deg. Og hvis du ikke har det, er det på jammen meg på tide at du gjør det, så da må du i hvert fall komme og se på.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon