Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Flere barnløse: Kvinner vil ikke ha barn med lavstatus-menn

Nettavisen-logo Nettavisen 02.11.2017 NTB
VELGER HØYERE STATUS: Forsker Thorgeir Kolshus sier at kvinner velger fedre til sine barn som har høyere status enn dem selv. Det forklarer at flere og flere menn og kvinner blir barnløse. © UiO/elisha minette photography VELGER HØYERE STATUS: Forsker Thorgeir Kolshus sier at kvinner velger fedre til sine barn som har høyere status enn dem selv. Det forklarer at flere og flere menn og kvinner blir barnløse. En av årsakene til økt barnløshet, er at kvinner ikke vil ha barn med menn som har lavere status enn dem selv.

En av seks kvinner og en av fire menn har ennå ikke fått barn når de er 45 år. Det er en økning på 67 prosent for kvinner og 79 prosent for menn siden 1985.

Andelen barnløse er på én generasjon økt fra 9 til 15 prosent blant 45 år gamle kvinner og fra 14 til 25 prosent blant menn på samme alder. Det er langt flere enn de 5–10 prosentene som oppgir at de ikke ønsker å få barn.

- Vi vet altfor lite om hvorfor det er slik, hvorfor det har utviklet seg på denne måten. Vi ønsker å forstå hva som ligger bak disse endringene, og vi ønsker å forstå helsekonsekvensene av barnløshet og de mer komplekse samlivsformene vi ser i dag, sier Per Magnus, fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) og leder av Senter for fruktbarhet og helse, til NTB.

Les også: Annette har valgt et liv uten barn: - Har møtt de som synes synd på meg

Status-forklaringen

Forsker Thorgeir Kolshus ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier at en av årsakene til økt barnløshet, er at kvinner ikke vil ha barn med menn med lavere status enn seg selv.

– Det er én årsak. Det er et holdnings- og kulturspørsmål og et etterslep av et kjønnsrollemønster som vi nok tenkte at vi hadde lagt bak oss, sier Kolshus til NRK. Han sier at denne trenden forsterkes av at andelen kvinner med høyere utdanning blir høyere.

Kolshus sier også at det er langt flere kvinner enn menn som er frivillig barnløse.

– Menn og kvinner vil i like stor grad ha barn, men det er gapet mellom de som er frivillig og ufrivillig barnløse som er stort. Der er det nesten tre ganger flere menn som kvinner, og det vil øke, sier han til NRK.

Flere forklaringer

Fagdirektør Magnus i FHI sier det kan være mange faktorer.

– Kanskje er det økningen av miljøgifter som har svekket fruktbarheten biologisk. Kanskje er det de kulturelle endringene, der det ikke lenger er selvfølgelig at man går rett fra konfirmasjon til å jobbe og stifte familie. Utviklingen med likestilling og prevensjon har også gitt kvinner større mulighet til å selv bestemme om og når de vil bli gravide, sier Magnus.

– Det er også en selvrealiseringstrend den siste generasjonen der vi nordmenn har mange muligheter til å gjøre andre ting før vi velger å få barn, kanskje i stedet for å få barn, og vi er blitt rikere, slik at vi kan benytte mulighetene, sier Magnus.

Les også: Professor: Å angre på barn, er noe av det mest tabubelagte som finnes

Helsefølger

Magnus mener det er spesielt betenkelig at en så stor andel menn ikke får barn.

– Menn som ikke har barn, og heller ikke fast partner, har for eksempel en helt annen helserisiko enn dem som har familie, barn og etter hvert kanskje barnebarn, påpeker han.

Det er også andre sammenhenger som tyder på at samfunn og individer har godt av at en stor andel er foreldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at seks av ti sosialhjelpsmottakere er enslige menn og kvinner uten barn.

Bred forskning

For å finne svar skal forskerne hente data fra helseregistre, store befolkningsundersøkelser -som Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)– og kvalitetssikrede biobanker.

– Både forskere med medisinsk og med samfunnsfaglig bakgrunn er med, noe som gjør at vi kan se flere perspektiver i sammenheng. Vi ønsker både å finne ut hva som er årsakene og konsekvensene av økt barnløshet for individer og for samfunnet som helhet, sier Magnus.

Prosjektet har en tidshorisont på opptil ti år, men funn vil bli publisert fortløpende.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon