Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Forsker tror Nord-Korea vil tviholde på atomvåpnene

Nettavisen-logo Nettavisen 01.10.2017 NTB
Det er trolig for sent å presse Nord-Korea til å gi avkall på sine atomvåpen, mener forsker Stein Tønnesson.

Lørdag bekreftet den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson at det er kontakt mellom myndighetene i USA og Nord-Korea.

Amerikanerne vil finne ut om Nord-Korea er villig til å forhandle om å oppgi sitt atomvåpenprogram.

Så langt har nordkoreanerne nektet å stanse sitt forsøk på å utvikle atomvåpen som kan nå USA. Det aksepterer ikke USA, og de siste ukene har trusler og skjellsord nærmest haglet mellom landene.

Konflikten har utløst frykt for at det kan bryte ut krig hvor atomvåpen blir brukt for første gang siden 1945.

– Donald Trump har det samme problemet som sine forgjengere i Det hvite hus. Men i motsetning til dem har han kommet med en rekke trusler, sier Tønnesson, som er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

«Ondskapens akse»

Nord-Korea-striden har pågått i mange år, og kanskje kunne det på et tidligere tidspunkt vært mulig å overtale det lutfattige diktaturet til å oppgi drømmen om atomvåpen.

Bill Clinton skal ha hatt håp om en forhandlingsløsning mot slutten av sin periode som amerikansk president. Men etterfølgeren George W. Bush var lite interessert i å følge opp disse framstøtene.

Etter terrorangrepene i USA i 2001 erklærte Bush at Nord-Korea var en del av «ondskapens akse».

– Ikke lenge etterpå trakk Nord-Korea seg fra Ikkespredningsavtalen om atomvåpen, sier Tønnesson.

Mange parter

Nord-Koreas diktator Kim Jong-un (i midten) foran det som kan være et av landets atomvåpen. © Nord-Koreas statlige nyhetsbyrå / AP / NTB scanpix Nord-Koreas diktator Kim Jong-un (i midten) foran det som kan være et av landets atomvåpen.

Etter at Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen, ble de såkalte sekspartssamtalene igangsatt. USA, Sør-Korea, Kina, Japan og Russland deltok i flere runder med samtaler med Nord-Korea.

Men også dette forsøket falt i fisk. Tønnesson tror Nord-Korea på dette tidspunktet allerede var fast bestemt på å skaffe seg atomvåpen.

Begrunnelsen til Nord-Koreas ledere er at de må ha kjernefysiske våpen for å skremme USA fra å angripe dem.

I tillegg erfarte Nord-Korea allerede på 1990-tallet at landet kunne bruke atomprogrammet som et pressmiddel for å forhandle fram løfter om ulike typer internasjonal støtte.

Ingen fredsavtale

Bakgrunnen for striden om Nord-Koreas våpen er den fastlåste, spente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea.

Landene har aldri inngått noen formell fredsavtale etter koreakrigen på 1950-tallet. Fortsatt er det enorme mengder våpen nær delelinjen mellom landene, og USA har store militære styrker i Sør-Korea.

I Koreakrigen støttet USA Sør-Korea, mens Kina kjempet på Nord-Koreas side. Striden om landets våpen preges i dag av rivalisering mellom Kina og USA.

– For Kina er det viktig å holde USA på en armlengdes avstand militært. Nord-Korea fungerer som en buffer, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Frykter flyktningkrise

Regjeringen i Kina frykter konsekvensene hvis regimet i Nord-Korea kollapser – enten som følge av krig eller stadig strengere økonomiske sanksjoner.

Da kan et stort antall nordkoreanske flyktninger strømme inn i Kina. Og USAs soldater i Sør-Korea kan potensielt flyttes nærmere grensa mot Kina.

Samtidig bruker USA Korea-konflikten som begrunnelse for å styrke sine militære posisjoner i Øst-Asia, ifølge Lodgaard.

Tønnesson tror ikke lenger det vil nytte å presse nordkoreanerne til å oppgi atomvåpnene de allerede har skaffet seg. I stedet er det mulig å prøve å få landet til å slutte å utvikle atomprogrammet videre – i bytte mot et bedre forhold til USA og Sør-Korea. (©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon