Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Forskere observerte at robot formerte seg: – Jeg ble tatt på senga

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 30.11.2021 Silje Robertsen
De Pac-Man-formede Xenobotene lokaliserer og samler sammen små stamceller som til slutt blir til en ny xenobot. © Leveres av ABC Nyheter De Pac-Man-formede Xenobotene lokaliserer og samler sammen små stamceller som til slutt blir til en ny xenobot.

Den biologiske roboten har fått navnet Xenobot og er skapt ved hjelp av stamceller fra afrikansk klo-frosk. Roboten har fått sitt navn fra den latinske betegnelsen på frosken, Xenopus laevis. De små organismene er mindre enn én millimeter i bredde og ble først introdusert til verden i 2020, etter at et eksperiment kunne avsløre at organismen er i stand til å bevege seg, samarbeide og hele seg selv.

Studien ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS).

– Jeg ble tatt på senga

Forskergruppen som utviklet robotene består av forskere fra University of Vermont, Tufts University og Harvard University's Wyss Institute for Biologically Inspired Engineering. De avslører nå at de har oppdaget en helt ny måte for biologiske organismer å formere seg på.

– Jeg ble tatt på senga, sier biolog og direktør ved Allen Discovery Center ved Tufts University Michael Levin til CNN. Han er den ledende forskeren bak studien.

Ifølge forskeren har frosker sin egen måte å reprodusere seg selv på, men da stamcellene ble frigjort fra resten av embryoet fikk de sjansen til å finne ut av hvordan de skulle fungere i sitt nye miljø.

– Ikke nok med at de fant ut hvordan de kunne bevege seg i sin nye verden, men de utviklet åpenbart en helt egen måte å reprodusere seg selv på, sier Levin.

(Saken fortsetter under bildet).

Skjermbilde 2021-11-30 kl. 10.59.36 © Leveres av ABC Nyheter Skjermbilde 2021-11-30 kl. 10.59.36
Skjermbilde 2021-11-30 kl. 10.59.36
Her en en Xenobot godt i gang med å lage en ny xenobot-baby. Den lysegule er den nyfødte roboten.

Er ikke genmanipulert

De C-formede xenobotene, i dette tilfellet foreldrene, samler sammen og komprimerer små stamceller til en klump som omsider utvikler seg til en fungerende baby-xenobot.

Stamceller er en type celle som har evnen til å gjennomgå selvfornyende celleendring og utvikle seg til å bli andre typer celler. Når forskerne i utgangspunktet skapte xenobotene tok de levende stamceller fra embryoene til froskene og la dem i en slags kuvøse. Dermed er det ingen genmanipulasjon involvert i utviklingen.

– De fleste tror at roboter består av metaller, men det er ikke hva roboten består av som er avgjørende, heller det faktum at den er menneskeskapt og evner å bevege seg selvstendig og gjøre oppgaver, forklarer forsker og robot-ekspert Josh Bongard.

Enormt potensiale

Forskerne oppdaget at xenoboten evnet å lokalisere små stamceller i en petriskål, samle hundrevis av dem i munnen sin, og et par dager senere ble den lille celleklumpen en ny xenobot.

Xenobotene er et svært tidlig stadigum av denne form for teknologi, sammenlignet stadiet en datamaskin var på på 1940-tallet. På lik linje med datamaskinens utvikling er det også store potensialer i disse små organismene. De kan for eksempel potensielt sett bli brukt til å samle mikroplast i havet og regenerativ medisin, altså å rekonstruere eller erstatte syke celler i mennesker med friske celler, og etablere normal funksjon i kroppen.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon