Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Forteller skrekkfabel på fransk

NTB-logoNTB 05.12.2016 Emil L. Mohr

Lucile Hadžihalilović fant inspirasjonen til «Evolution» i egne barndomsminner. Foto: AWE / Handout

Lucile Hadžihalilović fant inspirasjonen til «Evolution» i egne barndomsminner. Foto: AWE / Handout
© Leveres av NTB

I 2004 vant hun Stockholm-festivalens Bronsehest som første kvinne, takket være det dystre og småsurrealistiske kostskoledramaet «Innocence». Tolv år senere gjør Lucile Hadžihalilović kinomørket enda litt svartere med «Evolution» (premiere fredag), nok en mollstemt fortelling om oppvekst utenom det vanlige.

– Det er en slags skrekkfilm, men en svært intim sådan, forklarer bosnisk-franske Hadžihalilović overfor NTB.

– Vi kan kanskje kalle den et eventyr, så jeg håper jo at nordmenn liker den. En kompis av meg har god greie på Norge, og jeg har fått høre en hel del om folkloren deres, legger hun humørfylt til.

Kreativ krets

Hadžihalilović har en misunnelsesverdig vennekrets. Tidlig i karrieren samarbeidet hun tett med argentinske Gaspar Noé, regissøren bak kultvoldsfilmen «Irréversible» (2002).

– Da vi begynte i bransjen for 20 år siden, eide vi ikke nåla i veggen. Derfor hjalp vi hverandre etter beste evne. Gaspar styrte kamera på prosjektene mine, mens jeg redigerte hans, mimrer hun, og trekker fram sistnevntes «I Stand Alone» (1998) og sin egen «Mimi» (1996) som eksempler.

– Fordi begge helst vil regissere, opererer vi hver for oss og produserer mer som «normalt» i dag. Men selv om vi ikke lenger jobber sammen i egentlig forstand, diskuterer vi stadig det vi sysler med, og deler kunnskap.

Ikke-politisk

Ikke at hun trenger mye input, skal vi tro kritikerne. Der Screen Daily mener Hadžihalilović «har stålkontroll på sitt foruroligende univers», kaller The Observer henne en «briljant visuell stylist». Total Film trekker på sin side paralleller til de amerikanske navnebrødrene Lynch og Cronenberg.

Enkelte har tolket «Evolution» som en advarsel foran vårens presidentvalg i Frankrike. Hadžihalilović avviser imidlertid at historien om vesle Nicolas – som lever i et marerittaktig, medisinskeksperimentelt øysamfunn kun befolket av kvinner og gutter – skal leses politisk-allegorisk.

– Filmen er ikke ment som sosial kommentar eller refleksjon av noen form for ytre forhold, innvender hun.

– Inspirasjonen kommer fra min egen barndom, skjønt min var atskillig hyggeligere enn Nicolas'. Utgangspunktet var emosjonene og forventningene jeg selv kjente på da jeg var 10-11 år. Resultatet prøver jeg å balansere midt mellom drøm og virkelighet, uten å falle ned på den ene eller andre sida.

Glem Hollywood

Hvorfor ventet hun tolv år med comebacket?

– Det skyldtes rett og slett finansieringen. Jeg trodde denne skulle gå glatt, fordi den er noe lettere å kategorisere enn «Innocence». Derimot syntes pengesekkene at den verken var «kommersiell», «narrativ» eller «straight» nok. De følte den ble for dyr til å være så pass snodig. Da blir det vanskelig.

Og nå er det California neste?

– Ha-ha, hva tror du? Nei, jeg ville aldri kunne lage Hollywood-film, flirer Hadžihalilović.

– Niks, jeg vil fortsatt konsentrere meg om mine egne filmer. Hvilken sjanger de blir hørende hjemme i til slutt, er mindre viktig.

Fakta om «Evolution»

* Belgisk-fransk-spansk skrekkdrama fra 2015

* Manus: Alanté Kavaïté, Geoff Cox, Lucile Hadžihalilović

* Regi: Lucile Hadžihalilović

* I rollene: Max Brebant, Roxane Duran, Julie-Marie Parmentier, Mathieu Goldfeld, med flere

* Lengde: 1 t. 21 m.

* Aldersgrense: 12 år

* Norgespremiere: 9. desember

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon