Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Gir utskjelt vikingkvinne egen saga

NTB-logoNTB 24.01.2017 Veronica Karlsen

Kvinnene havner i bakgrunnen i de gamle sagaene om vikingtiden. Det vil Gunhild Haugnes gjøre noe med. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kvinnene havner i bakgrunnen i de gamle sagaene om vikingtiden. Det vil Gunhild Haugnes gjøre noe med. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
© Leveres av NTB

Populærkulturen boltrer seg som aldri før i den myteomspunne vikingtiden. Og midt i det som kan synes som en real vikingbølge, melder det seg en fargesterk og actionfylt roman om Eirik Raudes frilledatter, Frøydis Eriksdatter.

Vi snakker om Leif Erikssons halvsøster, som var en virkelig person – men som få har særlig kjennskap til.

– Det var mange tøffe damer i vikingtiden, og da jeg kom over historier om Frøydis, tenkte jeg: «Hvorfor har jeg ikke hørt om henne før?» Alle har vi hørt om de mannlige vikingheltene, men damene – de nevnes kanskje i sagaene, men de har sjelden noen fremtredende rolle, sier Haugnes til NTB.

– Dårlig ettermæle

Vår forestilling av Frøydis Eriksdatter er dessuten preget av et dårlig ettermæle.

– Det som er skrevet om henne, er skrevet ned et par hundre år etter at hun levde, trolig av islandske prester. En kvinne som kjempet og sloss, fulgte sine lyster og dro på eventyr til Vinland; det ble nok litt sterk kost, og dermed ble hun skildret svært stereotypt – i ikke veldig flatterende ordelag, ler forfatteren. Som legger til at Leiv Erikssons svigerinne Gudrid Torbjørnsdatter til sammenligning fikk et svært så fromt ettermæle.

– Det kan muligens ha en sammenheng med at hun ble stammor til flere av de første biskopene på Island, filosoferer forfatteren. Som legger til at Frøydis neppe ble kristen.

Frøydis nevnes i to sagaer, og her fremstilles hun som et stort og fermt kvinnfolk, som var glad i gods og gull.

– Men ellers finnes det ikke noe kjent materiale om henne, sier forfatteren, som dermed måtte ta i bruk mye dikterisk frihet.

Heftig tid

– Jeg synes å skimte en kvinne med masse frihet og vilje. Hun var tydeligvis sin fars datter og jeg tror hun må ha vært eventyrlysten, temperamentsfull og sterk, sier hun. Og legger til at hun har flettet inn det vi faktisk vet – og noe av det sagaene forteller oss om Frøydis – i beretningen som tar oss med tilbake til det heftige 1000-tallet.

Kilder daterer Frøydis' fødsel til slutten av 900-tallet på Grønland, etter at Eirik Raude ble funnet skyldig i drap. Han ble forvist fra Island i tre år og fant veien til Grønland der han satte spor etter seg, blant annet i form av denne navngjetne datteren.

– Jeg dro til Grønland og fant Brattalid der det står noen steinrøyser igjen på stedet og vitner om at det var vikinger her. Jeg forsøkte å se verden gjennom hennes øyne, for horisonten og fjellene er som før, sier Haugnes.

«Møtte» Frøydis

Forfatteren gjorde også et stopp på Sagamuseet i Reykjavik under researchreisen. Der «møtte» hun Frøydis i naturlig størrelse, med det røde håret flommende nedover skuldrene.

– De har laget utstillinger med dukker som forestiller mer eller mindre kjente vikinger, og jammen sto Frøydis der også. Det var morsomt, minnes forfatteren om «møtet». Hun legger til:

– Hele verden kjenner vår vikingarv. Det er på tide at vi selv også blir mer bevisst våre forfedre og det de trodde på, sier forfatteren som planlegger flere bøker.

– Serien skal handle om sterke kvinner i ulike tidsepoker, og neste bok ut tar oss med til Håkon Håkonssons tid, røper Haugnes avslutningsvis. (©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon