Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Her hadde Hillary Clinton allerede tatt innersvingen på Bernie Sanders

Nettavisen-logo Nettavisen 03.11.2017 Roy Kvatningen
Demokratenes nominasjonskamp var rigget, mener Elizabeth Warren.

NEW YORK (Nettavisen): Det er lørdag kveld i Des Moines, 14. november 2015. I en sal tilhørende Drake University står tre politikere på scenen: Martin O’Malley, Bernie Sanders og Hillary Clinton.

De to førstnevnte kritiserer Clinton for hennes forbindelser til finansindustrien.

DONNA BRAZILE forteller i en kronikk i Politico om hvor sjokkert hun ble da hun overtok ledelsen av det demokratiske partiet og så avtalen som eksisterte med Hillary Clinton.Foto: Joe Raedle(AFP / NTB scanpix) © Leveres av Nettavisen DONNA BRAZILE forteller i en kronikk i Politico om hvor sjokkert hun ble da hun overtok ledelsen av det demokratiske partiet og så avtalen som eksisterte med Hillary Clinton.Foto: Joe Raedle(AFP / NTB scanpix)

- La oss ikke være naive. Hvorfor har Wall Street vært en av hovedbidragsyterne til Hillary Clinton under hele hennes politiske karriere? Nå kan det være at de er dumme og ikke vet hva de får for pengene, men jeg tror ikke det, sier Bernie Sanders.

Kritikken var kanskje mer treffende enn Sanders kunne ane.

Foto: () © Leveres av Nettavisen Foto: ()

Styrte partiet

IKKE OVERRASKET: Avsløringene om Hillary Clinton kom ikke helt ut av det blå, mener Svein Melby.Foto: Ifs(IFS): IKKE OVERRASKET: Avsløringene om Hillary Clinton kom ikke helt ut av det blå, mener Svein Melby. Foto: Ifs(IFS) © Leveres av Nettavisen IKKE OVERRASKET: Avsløringene om Hillary Clinton kom ikke helt ut av det blå, mener Svein Melby. Foto: Ifs(IFS)

Nå – to år senere – forteller Demokratenes tidligere partileder Donna Brazile at Clinton allerede den gang i praksis hadde overtatt kontrollen av partiet, gjennom å dekke partiets enorme gjeld og via dette åpnet for at valgkampdonorer kunne gi betydelig større summer til hennes valgkamp enn lovverket ellers hadde tillatt.

Individer som hadde gitt maksimalbeløpet på 2700 dollar til hennes valgkamp, kunne nå donere ytterligere 353.400 dollar. Brazile skriver i en kronikk hos Politico at disse pengene gikk fra delstatenes distriktskontorer til partiet og deretter videre til Clinton.

Politico avslørte i mai 2016 at bare en halv prosent av de 61 millionene som ble samlet inn «for å gjenoppbygge partiet» faktisk gikk til distriktskontorene. 15,4 millioner ble overført til Clintons valgkamp og 5,7 millioner til partiet. Resten gikk til Hillary Victory Fund, som dekket utgifter som var direkte knyttet til Clintons valgkamp.

Donna Brazile avslører i sin kronikk at det i august 2015 ble inngått en avtale mellom tidligere daglig leder Amy Dacey hos Demokratenes partikontor Robby Mook, Clintons valgkampsjef, hvor det ble fastslått at Hillary Clinton skulle kontrollere partiets finanser og strategi i byttet mot å samle inn penger og investere i partiet.

«Avtalen var ikke ulovlig, men den så virkelig uetisk ut. Hvis nominasjonskampen hadde vært rettferdig, hadde ikke den ene kandidaten fått kontroll over partiet før stemmene hadde avgjort hvem folket ville ha som leder. Dette var ikke en kriminell handling, men i mine øyne reduserte den partiets integritet», skriver Brazile.

I MOTBAKKE: Bernie Sanders ble motarbeidet av partiledelsen under nominasjonskampen. Her forsøker han å få ordet under TV-debatten i Des Moines lørdag 14. november 2015. © Mandel NganAFP / NTB scanpix I MOTBAKKE: Bernie Sanders ble motarbeidet av partiledelsen under nominasjonskampen. Her forsøker han å få ordet under TV-debatten i Des Moines lørdag 14. november 2015.

- Overrasker ikke

Hillary Clinton endte opp med å vinne nominasjonskampen, men tapte for Donald Trump i presidentvalget for ett år siden.

- Braziles avsløringer overrasker ikke. Vi visste jo allerede fra lekkede e-poster at partiets sentrale ledelse jobbet bevisst for å få Hillary nominert, delvis gjennom å undergrave Sanders’ troverdighet, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til Nettavisen.

Melby forteller at partiledelsen blant annet motarbeidet Sanders gjennom å legge flere TV-debatter til lørdagskvelder, noe som resulterer i lavere seertall. Debatten i Des Moines var en av disse og den ble sett av halvparten så mange som så den foregående debatten, som gikk på en tirsdag.

- Dette var for å hindre at Sanders utvidet sitt velgergrunnlag, fastslår Melby.

- Alt dette dreide seg både om personforhold og om politiske motsetninger, motsetninger mellom en form for venstrepopulisme – sosialisme, vil noen si – og den moderate sentrumsorienterte elitens grep om partiet, legger han til.

Senator Elizabeth Warren fra Massachusetts, som mange i partiet ønsker å se som kandidat ved neste presidentvalg, var svært tydelig da hun ble intervjuet av Jake Tapper i CNN om dette.

«Senator, er du enig med oppfatningen om at nominasjonskampen var rigget?», spurte Tapper.

«Ja», svarte Warren.

Mangler lederskikkelse

To bokstaver, ett ord. «Ja». Mer trengte ikke Warren å si. Dette var nok til å understreke hvor kaotisk tilstanden er i det demokratiske partiet her i USA.

- Hillary Clinton kommer ikke tilbake som presidentkandidat, og det gjør nok ikke Sanders heller, men de interne politiske motsetningene i partiet er sterkere enn noen gang, og de følger skillelinjene fra 2016-valgkampen, sier Svein Melby til Nettavisen.

Han tror at Sanders-fraksjonen har styrket sin posisjon, noe tilslutningen til hans forslag om universell helseforsikring underbygger.

- For øyeblikket er det ingen samlende skikkelse i partiet, og selv om Trump skulle gjort det lett for partiet i så måte, ser det heller ut til at motsetningene bare øker. Så det er ikke bare det republikanske partiet som sliter. Derfor er det viktig å følge utviklingen i det demokratiske partiet fremover, sier Melby.

Motsetningene kom for eksempel til syne gjennom at tolv prosent av dem som stemte på Bernie Sanders i nominasjonsvalget, skiftet side og stemte på Donald Trump i presidentvalget.

Dette gjør Braziles avsløringer om Clinton til en ekstra bitter pille å svelge for demokratene i USA.

- Jeg tviler på at Sanders hadde gjort det bedre som presidentkandidat enn Hillary, men det kan ikke utelukkes. Og hadde han blitt president, hadde i alle fall situasjonen vært helt annerledes enn nå, selv om den partipolitiske polariseringen antakelig hadde vært minst like stor, avslutter Melby.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon