Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Hjerneforskeren som jakter på sjelen

NTB-logoNTB 05.07.2017

Geir Halnes debuterte med samlingen «Hils hvis du ser meg» i 2007. Ti år etter er han nå på banen igjen med en storslått kosmisk reise – i dikterisk form.

Med samlingen «Mor rom» slynger han oss inn i en sfære der de eksistensielle spørsmålene, og det mørke verdensrommet, trer fram.

– Jeg skriver vel i første omgang for meg selv om ting som opptar meg. Jeg tenker ikke på diktene som vanskelig tilgjengelige selv om jeg berører alt fra kosmisk fysikk til metafysiske spørsmål, sier dikteren – som har doktorgrad i teoretisk biologi og biofysikk. Til daglig forsker han på nevrovitenskap, tilknyttet universitetet i Ås.

Halnes sier han ikke bringer inn noe nytt tankegods med «Mor rom».

– Men kanskje stemningen som binder det hele sammen kan oppleves som litt frisk og annerledes, undrer han. Og beskriver diktsamlingen som en reise gjennom mange ideer. Å skrive diktene fram har stundom gjort poeten og forskeren svimmel. Og det var det han ønsket, å oppleve en slik eksistensiell svimmelhet. Nå håper han andre vil bli med på reisen.

– Forelskelse og elektroner

Søkende poet, ja. Men stundom trer også realisten Halnes tydelig fram i diktsamlingen, som i diktet om en forelskelse. Her heter det blant annet at forelskelsen forutsatte «et finjustert forhold mellom elektronets ladning og masse, en på desimalen eksakt gravitasjonskonstant som graviterte sammen den riktige atmosfæren».

Halnes understreker imidlertid at selv om diktene springer ut fra et fagfelt, så har han forsøkt å ikke fråtse i fagtermer eller bruke et språk som kun kan forstås av gjengen han forsker sammen med på Blindern.

På den andre siden fryktet han at naturviterne skulle oppfatte «Mor rom» som en slags new age-inspirert «svevebok». Men han forteller at til nå har det vært udelt positive tilbakemeldinger fra det holdet.

– Personlig er jeg opptatt av å anerkjenne at det finnes andre fagfelt med andre innganger enn det vi opererer med i naturvitenskapen. Ta dette med bevisstheten vår. Vi kan måle aktivitet i hjernen og korrelere den til opplevelsen av å være bevisst, men å kunne forstå linken mellom målingene og den subjektive opplevelsen fullt ut? Der har vi langt igjen. Enn så lenge er dette et punkt hvor naturvitenskapen skvulper over mot metafysikken og filosofien.

Einstein og sjelen

Å snakke med en hjerneforsker kan fort åpne opp for store tankesvev og morsomme krumspring. Halnes sier blant annet at det ligger paradokser på lur når vi ved hjelp av hjernen forsøker å forstå nettopp hjernen.

– Hvis jeg skal forstå hjernen min med hjernen min, må jeg jo samtidig forstå hvordan hjernen forstår hjernen. Om jeg gjør det, må jeg jo i tillegg forstå hvordan hjernen forstår hvordan hjernen forstår hjernen. Sånn fortsetter det utover i uendeligheten, helt til jeg har ristet både meg selv og hjernen av lasset. Men det er jo fullt mulig å forstå deler av hjernen.

Dikteren sier diktene hans blant annet er inspirert av Einsteins tanker om rom og tid, og teorien om at verdensrommet krummer seg.

– Men det kan fort bli både kjølig og pretensiøst å skulle skrive om dette. Derfor var det viktig for meg å trekke det hele ned på jorda innimellom, sier mannen. Som svarer slik på spørsmålet om diktsamlingen kan leses som en søken etter sjel og ånd:

– Absolutt. Og som en hyllest til Albert Einstein.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon