Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

John F. Kennedy-attentatet: Sensurerte dokument om Norge

Nettavisen-logo Nettavisen 27.10.2017 Thomas Paust
I henhold til en lov fra 1992 må alt som fortsatt er holdt tilbake om drapet på president John F. Kennedy i november 1963, offentliggjøres etter 25 år.Foto: -(AFP) © Leveres av Nettavisen I henhold til en lov fra 1992 må alt som fortsatt er holdt tilbake om drapet på president John F. Kennedy i november 1963, offentliggjøres etter 25 år.Foto: -(AFP) Et hemmeligstemplet JFK-dokument om Norge ble frigjort på 1990-tallet, men ser fortsatt ut til å være sensurert. Et JFK-dokument fra 1960-tallet, som omhandlet Norge, ble frigitt i sensurert versjon i 1993. Mye tyder på at sensuren ikke er opphevet.Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile/montasje)(): Et JFK-dokument fra 1960-tallet, som omhandlet Norge, ble frigitt i sensurert versjon i 1993. Mye tyder på at sensuren ikke er opphevet. Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile/montasje)() © Leveres av Nettavisen Et JFK-dokument fra 1960-tallet, som omhandlet Norge, ble frigitt i sensurert versjon i 1993. Mye tyder på at sensuren ikke er opphevet. Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile/montasje)()

2891 dokumenter om John F. Kennedy-attentatet ble frigjort torsdag denne uken. Ytterligere 3810 dokumenter ble frigjort tidligere i sommer. De frigitte dokumentene er tilgjengelig på nettsiden til Det amerikanske nasjonalarkivet.

Dermed er mesteparten av det omfattende materialet som omhandler drapet på Kennedy, blitt gjort tilgjengelig for allmenheten. President Donald Trump opplyser at de resterende dokumentene holdes tilbake av hensyn til rikets sikkerhet. De gjenværende dokumentene skal vurderes på nytt i løpet av de neste seks månedene, før de eventuelt blir frigitt.

Norge nevnt i JFK-dokument

I 1992 vedtok Kongressen en lov om at alle dokumenter om Kennedy-drapet - som er holdt tilbake - må offentliggjøres etter 25 år, altså innen 26. oktober 2017. På nittitallet ble en rekke hemmeligstemplede dokumenter frigitt.

I de såkalte arkivene om Kennedy-attentatet er det flere dokumenter hvor det er vist interesse for Norge. To av dokumentene var hemmeligstemplet, mens flere av de andre dokumentene var gradert som konfidensielle.

De hemmeligstemplede dokumentene, som omtalte Norge, ble frigitt på 1990-tallet. Ett av disse dokumentene var imidlertid sensurert. Nettavisen har gjort et overflatisk søk over de 6000 dokumentene som nylig ble frigitt, men det ser ikke ut til at sensuren på det aktuelle dokumentet er opphevet.

Streket under to navn i artikkel

Det hemmeligstemplede dokumentet dreier seg om et avisutklipp fra Norge, som omhandler et Black Panthers-medlem, Bobby Seale, som besøkte Norge i 1969. Avisutklippet og den engelske artikkeloversettelsen ble frigjort av CIA i 1993. Avisutklippet og oversettelsen var vedlegg i et notat som trolig ble sendt innad i CIA-systemet. Samtlige navn i notatet er sensurert.

«Disse tre utklippene fra norske aviser kan være av interesse for (sensurert red.anm.)», står det i notatet.

Seale var intervjuet i avisartikkelen. I oversettelsen har avsender av notatet streket under to navn i et sitat fra Seale.

Et JFK-dokument fra 1960-tallet, som omhandlet Norge, ble frigitt i sensurert versjon i 1993. Mye tyder på at sensuren ikke er opphevet. © John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile/Scanpix/montasje) Et JFK-dokument fra 1960-tallet, som omhandlet Norge, ble frigitt i sensurert versjon i 1993. Mye tyder på at sensuren ikke er opphevet.

«Selv Martin Luther King var ikke fremmed med tanken om alt annet hadde sviktet. Stokely Carmichael er statsminister i vår ‘skyggeregjering’, men har kommet med enkelte uttalelser om aggressivitet og separatisme som vi ikke kan helt godta, sa Bobby Seale.»

Fakta om John F. Kennedy
 

* Født 29. mai 1917 i Brookline, Massachusetts. Et av ni barn.

* Tjenestegjorde i marinen under 2. verdenskrig. Ble dekorert for sin krigsinnsats.

* Demokratisk politiker. Valgt inn i Representantenes hus fra Massachusetts i 1946, senator fra samme stat fra 1952–60.

* Giftet seg med Jacqueline Lee Bouvier i 1953. Barn: Caroline, John jr. og Patrick. Patrick døde bare to dager gammel, 9. august 1963.

* Fikk i 1957 Pulitzerprisen for boka «Profiles in Courage».

* Vant presidentvalget i 1960 foran Richard M. Nixon. Som 43-åring var Kennedy den yngste som var valgt til president i USA, og den første katolikk.

* Ble drept av en snikskytter i Dallas, Texas 22. november 1963.

Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile)() © Leveres av Nettavisen Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile)()

Norsk lastebåt

Det andre hemmeligstemplede dokumentet omhandler en norsk lastebåt som reddet noen mennesker fra en liten båt i havsnød. Menneskene om bord hadde rømt fra Cuba. Redningen fant sted i desember året før Kennedy ble drept. Dette hemmeligstemplede dokumentet ble frigitt i sin helhet i 1998.

CIA viste interesse for dette norske avisutklippet fra 1960-tallet. Avisutklippet ble arkivert som materiale knyttet til attentatet på John F. Kennedy.Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile)() © Leveres av Nettavisen CIA viste interesse for dette norske avisutklippet fra 1960-tallet. Avisutklippet ble arkivert som materiale knyttet til attentatet på John F. Kennedy.Foto: John F. Kennedy Assassination Records Collection (faksimile)()

Utover det er det cirka 20 dokumenter i de såkalte Kennedy-arkivene som i større eller mindre grad omhandler Norge. De fleste av dem er stemplet som konfidensielle, og er i stor grad korrespondanse mellom de to landenes myndigheter, blant annet kondolansebrev fra Norge. CIA viste også interesse for om Martin Luther King hadde deltatt i en demonstrasjon under et besøk i Oslo.

Det gjenstår mange tusen JFK-dokumenter, som trolig blir frigjort på sikt i en sensurert versjon. Navn på nåværende og tidligere CIA-offiserer, og navn på folk CIA har samarbeidet med, er blant det som gjerne sensureres.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon