Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Lindstrøm i fablenes rike

NTB-logoNTB 03.11.2017

Hun er født i Bergen, og har siden bodd på steder og i byer som Hammerfest, Bergen, Fyllingsdalen, Stord, Høland og Oslo. I dag er hun bosatt i England.

– Det at jeg har flyttet mye gjør at jeg er ganske opptatt av dette med identitet og rotløshet. «Nord» er en roman som har vært på vei ei stund. Det handler om lengselen etter et sted hvor du hører til, sier forfatteren til NTB.

Hun beskriver romanen som en slags tidløs fabel. Innledningsvis tror vi nesten at vi er tilbake i tiden rundt Den andre verdenskrig. Stemningen minner om den, der folk er jaget ut av husene og leirene.

Den unge mannen vi får følge er mager og tankefull, og snart slår en enda yngre gutt følge med ham.

– Fortellingen i «Nord» skiller seg fra fabelen ved å ikke ha noen klar moral eller pekefinger. Det er en åpen tekst, men med fragmenter av eventyr. Men bitene er smadret, slik det meste blir smadret når du må flykte. Også identiteten din blir skadelidende og fragmentert, sier forfatteren videre.

– God hukommelse

Selv om Lindstrøm på mange måter føler seg hjemme i England (hun bor i en liten landsby utenfor Brighton med familien sin), har hun også følt på dette med å være fremmed.

– Men jeg tror all flyttingen har gitt meg god hukommelse. Du kommer til et sted og fanger opp nye stemninger og episoder som du så forbinder med et spesielt sted. Jeg husker veldig godt min egen barndom. De to årene i Finnmark var på mange måter magiske, jeg gikk mitt første år på barneskolen der. Siden har jeg kanskje ikke akkurat hatt en lengsel mot nord, men stemninger og minner sitter godt i.

Og som en flyttende sjel ofte erfarer:

– Jeg tenker på identitet som noe fleksibelt. Hvem du er, og hvordan du blir sett, men også hvordan du ser deg selv, det er noe som kan forandre seg veldig i løpet av et liv.

– Personen vi følger i min nye roman, tenker at han skal finne tilbake til den han var når han bare kommer seg hjem, hjem til Nord. Dermed blir Nord noe mer, det blir også et bilde på et ideal og et bilde på jakten etter mening. Nord blir også noe som for ham bærer i seg drømmen om et sted hvor han er hjemme.

Vil skape ubehag

Forlaget Oktober beskriver romanen som mørk, men ikke uten lys. Det er både dystopi og fortid på én og samme tid. Vi aner konturene av mørke, tyske eventyr om bortkomne barn her, samtidig som en skygge av Cormac McCarthys «The Road» følger oss.

Lindstrøm forteller at romanen også har forbindelser til den svært prisvinnende romanen «Dager i stillhetens historie» som hun ga ut i 2011 og fikk både Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris for.

Etter to år i England ser hun for seg å bli boende i alle fall ett år til. Hun liker «den høflige åpenheten» som hun mener britene kjennetegnes av. Hun liker også kulturlandskapet med all den dyrkede marken og de gamle vindmøllene.

– Men så er det større sosial ulikhet her. Brexit er også noe som har forsterket min følelse av å være litt fremmed her.

Om hva slags følelser hun håper «Nord» gir oss, svarer hun:

– Om en bok også er noe du føler, utover bare å lese, er det bra. Jeg vil gjerne at romaner skal virke som et løsemiddel mot overforenkling. Du må gjerne kjenne litt på ubehaget.

Hun legger til:

– Jeg tenker at om du føler at teksten bringer deg til et sted hvor det er kaotisk, så er det også bra. Du skal ikke vite helt hvor du er på vei – omtrent slik karakterene i «Nord» har det.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon