Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Patel gråt seg til «Lion»-jobben

NTB-logoNTB 30.12.2016 Emil L. Mohr

Patel avfotografert på den røde løperen i Toronto. Foto: AP

Patel avfotografert på den røde løperen i Toronto. Foto: AP
© Leveres av NTB

Toronto (NTB-Emil L. Mohr): «Slumdog»-suksessen var et rent slumpetreff. Dev Patel (26) måtte jobbe desto hardere for det kritikerroste adopsjonsdramaet «Lion».

Garth Davis' «Lion» (norgespremiere 6. januar) følger indiske Saroo, som fem år gammel roter seg bort og ender som gategutt i Calcutta. Etter å ha blitt adoptert og oppfostret av australiere, forsøker han i voksen alder å lokalisere sin biologiske familie ved hjelp av moderne internett-teknologi. Hvis stoffet lukter tungt drama, er det etter sigende ingenting mot hva brit-stjerneskuddet Dev Patel måtte gjennom før innspillingen begynte.

– Det er sannsynligvis det beste manuset jeg har lest. Og jeg fikk vær så god å slåss for rollen, rapporterer han til NTB i festivalbyen Toronto.

– Garth lot meg prøvespille i seks timer. Da jeg var ferdig, gråt jeg. Men det ble så fint, så fint. Jeg kan knapt vente til folk får sett resultatet, fortsetter en ukarakteristisk langhåret og skjeggete Patel.

Prioriterer underdogs

Amerikanerne har sett resultatet allerede. Kritikerne er langt på vei med på notene.

– Hvis du noen gang har vært, oppdratt, mistet eller møtt et barn – eller en mor – vil filmen ryste deg, skriver New York Times' A.O. Scott.

– «Lion» er inspirerende storytelling gjort på ordentlig, istemmer The Atlantics David Sims.

Patel mener fortellingen føyer seg fint inn i forkjærligheten hans for underdog-figurer.

– Enten vi snakker om «Slumdog», «Marigold Hotel» eller «Chappie», foretrekker jeg typer som har oddsene mot seg, påstår han.

– Jeg var aldri populær på skolen eller lignende. Altså faller det lett for meg å identifisere seg med disse gutta som står litt utenfor. Jepp, jeg digger sånne historier.

Takker mamma

«Slumdog» – også kjent som Danny Boyles multi-Oscar- vinner «Slumdog Millionaire» – er et kapittel for seg. Der i gården kom Patel enkelt til suksessen, selv om han var debutant i lerretsammenheng.

– Jeg er et produkt av noe som strengt tatt ikke skulle fungert: Mamma så en annonse i en gratisavis på T-banen og kjørte meg til audition, mimrer han lattermildt.

– Jeg nådde opp, hvilket førte til at dattera til Danny så meg på TV – hvorpå jeg fikk en ny mulighet foran ham. Sånt «skal» ikke skje. Selv for skuespillere som har avlagt eksamen ved Royal Academy er det vanskelig å lykkes. Så det faktum at noen med min hudfarge – og et fjes som er som skapt for radio – makter å hevde seg, er en ren triumf.

Fargerik fyr

– Er Hollywood stadig like fiksert av hudfarge og etnisitet?

– Jeg prøver ikke å tenke for mye på det. Greia er at jeg får spørsmålet så ofte at det høres ut som om jeg er fiksert selv, repliserer Patel overfor NTB.

– Det virker iallfall som om folk blir mer og mer fargeblinde hva gjelder undertegnede. Før var jeg «han der inderen» fra «Slumdog». Nå er jeg simpelthen Dev Patel. Jeg tror det taler til min fordel at jeg er født og båren i London, uten tjukk aksent. Da tror jeg utseendet mitt bidrar til å gjøre meg original mer enn noe annet. (©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon