Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Rasende jenter til topps

NTB-logoNTB 27.06.2017

Nå føyer Emma Clines' roman «Jentene» seg inn i den populærkulturelle trenden, der jenter fremstilles som alt annet enn pene og pyntelige.

Cline har vokst opp i California i etterdønningen av de grufulle Charles Manson-drapene. Kulten rundt sektlederen spiller også en stor rolle i boka.

– Men i «Jentene» blir Manson-skikkelsen, her kalt Russell, kun en bifigur. Jeg plasserer ham helt bevisst i skyggene slik at jentene, og hva som virker inn på dem, får spille hovedrollen, sier forfatteren til NTB.

Historien får vi gjennom 14 år gamle Evie som blir fascinert av den noe eldre og karismatiske Suzanne. For med vissheten om at foreldrene skal skilles, går Evie rundt og lengter etter tilhørighet.

– Unge jenters vennskap er ofte lidenskapelig og forvirrende, ofte ispedd både sjalusi, eietrang, tiltrekning, glede og sinne. Kjærlighetsforhold og familierelasjoner er utforsket til fulle i litteraturen. Men nå kommer de unge jentene. Det virker som det er en bølge av kvinnelig raseri og opprør mot alle de små boksene de tvinges inn i, fortsetter Cline.

– Hverdagsspenning

Cline forteller at hun som de fleste i sin generasjon er flasket opp på Disney- prinsesser og kvinnelige karakterer, skapt av menn.

En periode var favorittsengesettet et med Den lille havfruen på. Cline forteller at hennes litterære prosjekt var å skrive om jenter uten å redusere dem til klisjeer eller gjøre dem til gjenstand for det mannlige blikket. Og selv om det er en stor krimsak som lurer i kulissene, er Cline mer opptatt av hverdagsspenningen, blant annet de små svikene jentene imellom.

– Og hvem er egentlig Suzanne? Verken Evie eller leseren blir helt klok på henne, sier forfatteren – som sier det hjalp å lese morens dagbøker for å få tidsånden og dagliglivet på 60-tallet skikkelig under huden.

– Som en av sju søsken ble bøker tidlig min flukt. Jeg leste alt jeg kom over, også min mors gamle dagbøker. Det var ganske tamme greier, men likevel ble de viktige vindu til 60-tallets California. Samtidig var det viktig å ikke bli for låst i tidsreferanser, jeg ville også skape en tidløs fortelling, sier nå New York-bosatte Cline.

– Smertefulle år

Forfatteren, som til daglig jobber i The New Yorker, opplever et stort gjennombrudd med «Jentene». Romanen er solgt til 35 land, og i både USA og England har den herjet på bestselgerlistene. Nå følger Europa etter.

– Dersom jeg bidrar til at man tar unge jenters liv på alvor, så har jeg lyktes, fortsetter forfatteren – og tilføyer:

– Og jeg håper også jeg sier noe minneverdig om de identitetsskapende årene mellom barndom og voksenliv. Det er smertefulle år, du er så sårbar og jeg er bare ufattelig glad for jeg aldri skal være en forvirret 14-åring igjen.

I boken får vi også møte Evie som middelaldrende kvinne. Da skuer hun tilbake på hendelsene uten at hun virker i stand til helt å forstå det som skjedde, eller sin egen rolle i det.

– I USA tenker man at dersom du opplever noe vanskelig, så kommer du styrket og klok ut på den andre siden. Du skriver til og med en bok om det! Men i virkeligheten lever kriser og traumer videre i deg, og i mange tilfeller blir det noe du tenker og grunner over hele livet, tror Cline.

I et tidligere intervju fikk den unge forfatteren spørsmål om hvordan familien hennes reagerte på at hun litterært tok for seg inn i det mørke Charles Manson-landskapet.

– Det er et spørsmål du neppe ville stilt en mann. Det handler om å plassere kvinnelige forfattere i en bås der det viktigste er at de passer på at alle rundt seg har det bra. Ikke at de har noe å fortelle, sier Cline avslutningsvis.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon