Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Smågnagerår og harepestutbrudd i Sør-Norge

NTB-logoNTB 19.10.2017

Veterinærinstituttet har kommet med varsku om at det i oktober er registrert harepest, tularemi, hos døde harer i Agder, nordre del av Buskerud og Indre Sogn. I tillegg til er det kommet inn døde harer i det siste fra to nye kommuner, men disse prøvene er ikke ferdig analysert ennå. Sykdommen kan smitte til mennesker og Folkehelseinstituttet (FHI) følger situasjonen fortløpende i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

– Haredød er et varsellys om at smitten finnes og at mennesker må være ekstra oppmerksomme, særlig ved håndtering av døde dyr i naturen og drikkevann. Det er også viktig at kommunelegene varsles om at mennesker kan komme inn med symptomer på harepest, slik at de får riktig behandling, sier veterinær og viltpatolog Turid Vikøren ved Veterinærinstituttet til NTB.

For mennesker innebærer den europeiske varianten av harepest sjelden død, men har ubehagelige symptomer, som akutt feber, frysninger, hodepine og tretthet. Nå i influensatiden er det imidlertid ikke harepest som står øverst på lista når folk kommer inn med disse symptomene, så derfor blir kommunelegene i de aktuelle områdene opplyst om smitterisikoen, slik at berørte får rett diagnose og behandling.

Venter flere

Pesten har fått sitt navn fordi den er mest dødelig for harer. Vanligvis er mellom 30 og 50 tilfeller av tularemi hos mennesker i Norge rapportert årlig.

– Så langt er det meldt 23 tilfeller i 2017, hvorav 12 personer ble smittet i Norge og 11 har ukjent smittested. Det er på linje med tidligere år. Det er ikke uventet om det blir flere tilfeller rapportert i 2017. Vi ser vanligvis flest tilfeller i høstperioden, sier seniorrådgiver Emily MacDonald Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr ved FHI.

Ut fra dataene som er tilgjengelig nå, er de smittede personene bosatt i ulike fylker, og det er foreløpig ingen fylker med uvanlig økning i harepest hos mennesker. Flest tilfeller så langt er rapportert i er Hedmark, med seks tilfeller, Oslo, med fem og Oppland, der fire personer har smitten. Smågnagere

De vanligste smitteveiene er kontakt med syke eller døde dyr, eller inntak av udesinfisert drikkevann. Økt smittefare sammenfaller ofte med såkalt smågnagerår, når det er registrert betydelig flere lemen og mus i naturen. Forrige toppår for smitte til mennesker var i 2011, med rundt 180 tilfeller. Da hadde det vært også vært ekstremt mye lemen.

– Spredningsfare avhenger selvsagt av at dyr selv er smittebærere, men det er økt risiko når bestanden av smågnagere er stor, og det er den flere steder i Sør-Norge i år, sier forskningssjef Erik Framstad hos NINA (Norsk institutt for naturforskning).

– Tidligere i år har vi registrert mye lemen og mus i deler av Hedmark. Det er også observert mye mer lemen enn vanlig i Jotunheimen og en moderat topp på deler av Hardangervidda og rundt Finse, sier Framstad.

NINA har faste punkter i landet med feller der de teller smågnagere hvert år, og resultatene fra disse er nå begynt å komme inn.

– Det er blant annet mye smågnagere på Sør- og Sørvestlandet, fra Rogaland over til Telemark, sier Framstad.

(©NTB)

Smågnagerår og harepestutbrudd i Sør-Norge: I 2011 var det lemenår over store deler av Norge, og rundt 180 tilfeller av harepest registrert hos mennesker, mot normalt 30–50 tilfeller. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I 2011 var det lemenår over store deler av Norge, og rundt 180 tilfeller av harepest registrert hos mennesker, mot normalt 30–50 tilfeller. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
© Leveres av NTB
Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon