Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Striden om Catalonia kan bli langvarig

Nettavisen-logo Nettavisen 23.10.2017 NTB
Å ta over kontrollen i Catalonia er en langdryg prosess, og den spanske regjeringen ønsker ikke å bli for hardhendt, mener Spania-ekspert Marcus Buck.

– Katalanske myndigheter har nok sterke interesser i å trekke dette ut, mens Madrid har interesse av å ikke gå for brutalt til verks, sier Buck til NTB, etter at striden om Catalonias framtid tok nok en dramatisk vending i helgen.

Den spanske statsministeren Mariano Rajoy ba parlamentet si ja til å avsette både den katalanske regionregjeringen og president Carles Puigdemont og å skrive ut nyvalg i regionen. Nyvalg er bare ett av flere tiltak den konservative statsministeren vil gjennomføre for å ta kontroll over regionen. Rajoy mener tiltakene er i tråd med grunnloven.

– Madrid vet at det å iverksette paragraf 155 ikke er gjort i en håndvending. Mediene rapporterer at den katalanske regjeringen ser for seg en slags utmattelseskrig. Den vil ikke frivillig overlate den konkrete styringen til teknokrater, sier Buck, som er statsviter ved Universitetet i Tromsø.

Paragrafen gir regjeringen mulighet til å ta alle nødvendige skritt dersom en av landets regioner med delvis selvstyre bryter grunnloven. Juridiske eksperter er imidlertid uenige om lovligheten av å iverksette dette tiltaket overfor Catalonia, ifølge jussprofessor Xavier Arbos Marin ved universitetet i Barcelona.

Viktige avstemninger

Rajoys anmodning skal behandles av en kommisjon av senatorer, før hele det spanske senatet – nasjonalforsamlingens overhus – stemmer over saken. Ifølge Spanias visestatsminister Soraya Saenz de Santamaria vil Puigdemont miste all sin makt, så vel som lønna, så snart vedtaket er fattet.

I Catalonia vekket Rajoys trekk sterke reaksjoner. Puigdemont hevder den spanske regjeringen står bak det verste angrepet mot katalanske institusjoner og folket i regionen siden Francos diktatur. Regionforsamlingen vil holde et avgjørende møte torsdag for å diskutere hvordan det skal svare på Madrids forsøk på å overta styret.

Spanske separatister har truet med å erklære uavhengighet som svar på sentralmyndighetenes tiltak. Det har også blitt oppfordret til å gjøre fredelig motstand og gå til sivil ulydighet.

Vanskelig å styre fra Madrid

Buck sier en mulighet er at regionregjeringen forskanser seg i palasset, beskyttet av demonstranter. Men det vil avskjære dem fra kommandolinjene, som han sier. Et annet scenario er at mange av etatssjefene vil gå av i stedet for å la seg styre fra Madrid, påpeker han. Hvordan resten av de om lag 200.000 offentlige ansatte i regionen vil forholde seg, er uklart.

Statsviteren har liten tro på at Rajoy på nytt vil sende politi fra andre deler av Spania og sivilgarden, slik han gjorde i et forsøk på å hindre folkeavstemningen om uavhengighet 1. oktober. 90 prosent av dem som deltok i avstemningen sa ja, men bare 43 prosent av velgerne gikk til urnene.

Mot nyvalg

Marcus Buck konstaterer at sentralmyndighetenes maktbruk var totalt mislykket og tror altså ikke regjeringen vil følge en lignende strategi denne gangen.

– Det er mer enn nok folk i Madrid som mener man må slå til knallhardt, men Rajoy er egentlig en meget forsiktig person, sier han.

Mandag kalte presidenten i det katalanske parlamentet inn til møte for for å diskutere veien videre etter at den spanske regjeringen varslet at de vil avvikle regionens selvstyre. © Manu FernandezAP Mandag kalte presidenten i det katalanske parlamentet inn til møte for for å diskutere veien videre etter at den spanske regjeringen varslet at de vil avvikle regionens selvstyre.

Ifølge statsviteren er det bred enighet om at et nyvalg i regionen er den eneste løsningen, og at det kan komme om et halvt år.

Men ifølge en meningsmåling ville et nyvalg i dag ikke endret på den politiske situasjonen. Separatistkoalisjonen ville få 47,9 prosent av stemmene, mot 47,8 ved valget i 2015, ifølge målingen som er gjort for avisen El Periódico og gjengitt av nyhetsbyrået TT. De ville dermed fremdeles ha flertallet i regionforsamlingen. Det konservative spanske regjeringspartiet Partido Popular ville få 7,5 prosent, mot 8,5 prosent ved valget for to år siden.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon