Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

The Lancet: 2265 døde av forurensning i Norge

Nettavisen-logo Nettavisen 23.10.2017 Thomas Paust
Luftforurensning er den typen forurensning som krever flest menneskeliv på verdensbasis, ifølge en ny rapport som er publisert av legetidsskriftet i The Lancet. Bildet viser eksos fra biler i vinterkulden i Oslo i fjor. © Håkon Mosvold LarsenNTB scanpix Luftforurensning er den typen forurensning som krever flest menneskeliv på verdensbasis, ifølge en ny rapport som er publisert av legetidsskriftet i The Lancet. Bildet viser eksos fra biler i vinterkulden i Oslo i fjor. The Lancet har utarbeidet en omfattende rapport om globale dødsfall, som kan tilskrives dødsårsaker knyttet til forurensning.

En rapport som er publisert i legetidsskriftet The Lancet, slår fast at ni millioner dødsfall på verdensbasis i 2015 knyttes til forurensning. Rapporten «The Lancet Commission on Pollution and Health» er et samarbeid mellom The Lancet, Global Alliance on Health and Pollution (GAHP) og Icahn School of Medicine.

Den største risikofaktoren er luftforurensning som bidro til 6,5 millioner for tidlige dødsfall på verdensbasis i 2015. Dette inkluderer forurensning fra blant annet kjøretøy, fabrikker og ved- og kullfyring. Den nest største risikofaktoren var vannforurensning, som bidro til 1,8 millioner dødsfall, mens forurensning på arbeidsplassen bidro til 800.000 dødsfall på verdensbasis. Forurenset jord forårsaker også mange dødsfall. 188 land var med i den omfattende studien. Dødsårsakene kobles til ikke-overførbare sykdommer som hjertesykdommer, slag, lungekreft og kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

2265 dødsfall i Norge LHLs generalsekretær Frode Jahren.Foto: Foto: Christopher Olssøn © 2013 Christopher Olssøn/LHL() © Leveres av Nettavisen LHLs generalsekretær Frode Jahren.Foto: Foto: Christopher Olssøn © 2013 Christopher Olssøn/LHL()

Ifølge «The Lancet Commission on Pollution and Health» kunne 2265 dødsfall i Norge i 2015 knyttes opp mot forurensning. Dette tilsvarer 5,47 prosent av samtlige dødsfall i Norge (41383,42 dødsfall) i 2015.

I nabolandene Sverige og Danmark var prosentandelen for dødsfall knyttet til forurensning på henholdsvis 3,88 og 6,40 prosent av det totale tallet for dødsfall.

- Jeg har ikke lest akkurat denne rapporten, men vi kjenner til at luftforurensning har betydelige helseeffekter. De pasientgruppene vi representerer - som er mennesker med hjerte- og karsykdommer, astma og kols - rammes særlig hardt, sier generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Frode Jahren, til Nettavisen.

- Dette er et veldig høyt tall. Det betyr at forurensning er et mye større helseproblem enn trafikkulykker blant annet. Det dør langt flere av forurensning enn trafikkulykker i året, sier Jahren.

- Upopulære, men viktige tiltak

Til sammenligning omkom 125 personer i trafikken i 2015, som var et historisk lavt tall, ifølge Trygg Trafikk.

I Oslo er det innført kjørerestrinskjoner for dieselbiler på enkelte dager med spesielt høy luftforurensning, og på landsbasis er det innført en rekke elbilfordeler. Men Jahren mener det er mulig å gjøre enda mer for å redusere den lokale forurensningen.

- Elbilpolitikken har vært vellykket, men dette går også på byplanlegging. Restriksjoner på kjøring er upopulære tiltak, men viktige helsemessige tiltak. Det er fullt mulig å gjøre mer. Særlig i de store havnebyene er det viktig at skipsfarten får tilgang på landstrøm, slik at skipene ikke ligger og spyr ut forurensning. Dette er faktisk et veldig stort problem, sier han.

Over 40 internasjonale forskere innen helse og miljø har bidratt til å utforme Lancet-rapporten som har tatt to år å utarbeide.

- Forurensning er mye mer enn bare en miljømessig utfordring. Det er en inngående og gjennomtrengende trussel som rammer mange aspekter ved menneskelig helse og velferd, sier professor Philip Landrigan ved Icahn School of Medicine i New York, som er én av forfatterne bak studien, i en pressemelding.

- Dette fortjener den fulle oppmerksomheten til verdensledere, det sivile samfunn, helseansatte og mennesker rundt i verden. Til tross for dets omfattende virkninger for helse, økonomien og miljøet, har forurensning blitt forsømt i internasjonal hjelp og globale helseagendaer, og noen kontrollstrategier har vært svært underfinansiert, sier Landrigan.

4,6 billioner dollar i året

Rapporten i The Lancet estimerer at forurensning koster svimlende 4,6 billioner dollar i årlige velferdsutgifter på verdensbasis. Rapporten inkluderer ikke kostnader knyttet til miljøskader forårsaket av forurensning. Forfatterne understreker derfor at dette ikke representerer de totale økonomiske kostnadene knyttet til forurensning.

Selv om forurensing fortsatt er et stort problem i rike industriland, er det utviklingsland som desidert rammes verst av konsekvensene knyttet til forurensning.

Bangladesh, Somalia og Tsjad er de landene i verden som har høyest antall dødsfall knyttet til forurensning. På verdensbasis kan hvert sjette dødsfall tilskrives dødsårsaker forårsaket av forurensning, mens i de nevnte landene blir hvert fjerde dødsfall knyttet til forurensning.

Rapporten påpeker at tallene kan være ufullstendig, ettersom de forholder seg til tilgjengelig, godkjent data. Forfatterne bak rapporten understreker dermed at estimatene trolig er lavere enn de virkelige tallene.

«The Lancet Commission on Pollution and Health» har fått støtte fra blant annet EU, FN, det norske Helsedepartementet, samt en rekke andre internasjonale og nasjonale institusjoner.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon