Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Torgnys sterke møter med Storn

NTB-logoNTB 18.05.2017

Bandbildet gjør at Torgny, aktuell med fullførelsen av EP-trilogien «Cut & Run», har noe til felles med fjorårets fredsprisvinner: Begge har fått et verk av den kjente samtidskunstneren Willibald Storn.

Tre roller

– En gang var det en mann i gangen vår da jeg var 12 år, som luktet parfyme og skulle på date med moren min. Han het Willibald Storn, de ble sammen, og var det i 11–12 år. Dermed var han først en slags farsfigur, så en venn og nå, for første gang, en samarbeidspartner.

For Torgny går kunst og musikk i hverandre. Alt smelter inn i hverandre, jobber seg fram og blir noe til slutt som «kanskje har en verdi». Torgny blir inspirert av Storns fortsatt aktive virke.

– Bare hans energi, og det å tørre å ta sjanser, sier Torgny – som poserte for Storn på en måte påminnbar om et tidligere selvportrett av kunstneren. Men med en mørkere vri. Og med rotter og haier attpå.

– Det litt streite artistbildet er en forslitt sjanger, så jeg liker å prøve å gjøre noe med en liten tvist, så jeg ikke kjeder meg selv!

– Ikke bli låst

Torgny har stor tro på «virkelig å verne om friheten til artisten».

– Jeg tror det er viktig som soloartist å ikke bli låst i en konkurransedrevet strategimentalitet. I musikkbransjen, særlig innenfor den kommersielle popbransjen, er det knallharde mål og tall som skal nås – streamingtall, slike kjedelige listeplasseringer. Men helt ærlig, det er ikke derfor man driver med musikk. Da er du ikke en genuin musikkartist.

Torgny liker alt som ligger bak, i dag som han er en «Do It Yourself»-artist med eget plateselskap, full kontroll og desto mer å gjøre, også i form av annen inntektsbringende virksomhet.

– Jeg tror man må verne om sitt, tenke knallhardt på sitt eget innhold. Og for å si det litt røft, har man utelukkende et økonomisk motiv, er man idiot om man driver med kultur.

Rillelyd er poesi

I den digitale tidsalder medgir Torgny likevel overfor NTB at det «føles veldig bra» å ha det fysiske beviset på to års arbeid i hendene.

– Det har vært en lang prosess som kulminerer fredag med vinylslipp og alle tre EP-er ute. Jeg kjente at det tradisjonelle albumslippet ikke var så inspirerende denne gangen – det virket morsommere å strekke det ut over tid, sier han om delslippene som startet i februar, før alt samles på blå vinyl som et album.

– Jeg blir så forelsket i vinylformatet hver gang jeg får lov å gi ut på det. Det er et faktum at lytteropplevelsen med vinyl skaper en konsentrasjon og ro, og det er noe poetisk i det at det er det er rillene som surrer og går.

Alvor i tekst

Når han lager musikk, sitter Torgny alene og prøver å skrive ut ting. Han prøver å finne lyder som fascinerer; begynne i det små, bygge det videre.

– Hele tiden handler det om å tørre å la ting komme, og stå i kaoset, uten å prøve å styre det. Jo mer man holder på med noe kreativt, jo mer klarer man å frigjøre seg fra en idé om hva noe skal bli, sier Torgny, som også er svært opptatt av låttekster.

– Man er forpliktet til å ta tekst på alvor. En av grunnene til det, er at vi er genetisk programmert til å reagere på menneskestemmer, helt fra steinalderen av, da lytter vi automatisk, mer enn til musikken iblant. Men når det er sagt: mange lyttere bryr seg ikke om tekst, men som tekstforfatter kan man ikke forholde seg til det.

– Helt vilt

Hver EP har fått sin musikkvideo. Ifølge Torgny kan en god video rekonseptualisere en låt – der teksten plutselig betyr noe spesielt i møtet med bildene. Videoen til sangen «All The Scars» viser en 36 år gammel fransk forfatter Hervé Guibert, som døde av aids. Da Torgny skulle lage musikkvideo til «Sunday Rain», lette han i eget arkiv – og fant filmen der han besøkte mormoren på hennes siste.

– Jeg fikk en magefølelse av at «her er det noe», da jeg satte på låten og så samspillet med videoen. I motsetning til første video så var det et langt, godt liv hun sovnet stille inn fra, sier Torgny om bestemoren, som ble født på prærien, opplevde verdenskrigene. Hva hans generasjon vil ha å minnes av dramatikk? Da ler han og har svaret klart:

– Når vi blir skikkelig gamle kan vi si at vi husker tiden før internett, før den digitale revolusjonen. Det er helt vilt.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon