Urealistiske kraftplaner

Urealistiske kraftplaner

© Foto: Roar Hagen / VG

Energikommisjonen vil ha lavere strømpriser. Hvem vil ikke det?

Publisert: 01.02.23 kl. 23:21

Energikommisjonen ble satt ned like før invasjonen av Ukraina. Strømprisene var krisehøye. Regjeringen trengte et skjold.

Onsdag kom rapporten.

Kommisjonen har måttet ta i de mest betente debattene: Vindmøller. Elektrifisering. Kraftkabler. Klimamål.

Svarene de kommer med er ikke så oppsiktsvekkende.

I VINDEN: Vindmøller langs store veier er et alternativ som Energikommisjonen ønsker å få vurdert, etter at vindmøller i naturen har møtt kraftig motstand i Norge. Bildet er fra Ungarn.

Kommisjonen vil som regjeringen bygge mer kraft. De mener marked er bra, støtter elektrifisering, strømsparing, kabler til utlandet, oppjustering av vannkraft, kjappere saksbehandling og havvind.

Når kommisjonen nærmer seg noe vanskelig, er anbefalingen at det utredes videre.

Allerede før kommisjonen var ferdig, kom angrepene. De rettet seg mot sekretærens jobb i kraftbransjen og at kommisjonens dokumenter ikke var offentlige.

Og folk som Per Olaf Lundteigen, Trond Giske, Sofie Marhaug, deler av fagbevegelsen, Rødt, Sp, Gerd-Liv Valla, Nei til EU, Motvind og kjernekraftilhengerne er sikkert ikke mer fornøyd nå.

© Foto: Gorm Kallestad / NTB LA FREM RAPPORTEN: Leder for Energikommisjonen, Lars Sørgard, og olje- og energiminister, Terje Lien Aasland på onsdagens pressekonferanse i Marmorhallen.

Det mest interessante i rapporten er ikke forslagene, men beskrivelsene av situasjonen.

Visste du for eksempel at godt over halvparten av energibruken i Norge er fossil? Og at vi har 29 fossile kraftverk?

Lurer du på hvor mye av prisøkningen som skyldtes utenlandskablene høsten 2021? Svar: Anslagsvis 15–25 øre. Altså ganske mye.

Og hva skjer om Norges eksport til utlandet fra Sør-Norge halveres mens importen beholdes? Svar: Lavere priser.

Og om eksporten blir null? Fyllingsgraden økes. Mye lavere priser, særlig i våtår. Og vi kaster bort masse vann.

© Foto: Karin Beate Nøsterud / VG ER FOR VEDFYRING: Kommisjonen skriver at Norge er helt avhengig av vedfyring for at strømnettet skal tåle de kaldeste vinterdagene.

Lavere priser er det kommisjonen lover, bare politikerne får bygget ut og spart enorme mengder kraft på få år.

Kommisjonen peker på vindkraft, som tar kortest tid å bygge ut og koster minst. Men de medgir at den er upopulær.

De omtalte nærvindmøllene langs landeveier som de nevner, det blir det neppe mye kraft av.

Kjernekraft er de for, men kun i andre land. Her er omtalen svært kort og noen vil si mangelfull.

Hvordan skal Norge klare å nå det skyhøye målet kommisjonens flertall har satt?

At mindretallet og lederen i utvalget tar dissens akkurat her, er fordi målet ikke er realistisk.

Så er da også kommisjonen sammensatt av medlemmer med svært ulike interesser, alt fra naturvern til industri. Det spriker. Og dissensene er mange.

© Foto: Lyse Kraft DA / NTB STØTTER MARKED OG UTVEKSLING: Men kommisjonen peker på muligheter for å skjerme forbrukerne mot de store prissvingningene væromslag gir. Og åpner for langsiktige kontrakter og for at staten kan betaler toppene. Bildet er fra Blåbergdalen.

De Norge bygget kraftkabler til Europa fra 1960-tallet, var det for å importere kjernekraft og kullkraft.

Nabolandene våre hadde store kraftverk som det var dyrt å slå av. Vi importerte overskuddet deres, særlig på natten.

Kablene til Danmark, som noen vil skrote, de kjempet industrien for.

Nederland og Danmark er de to landene vi er knyttet til som har redusert sin skitne produksjon mest.

Vi importerer fortsatt energi i kablene. Men ikke hver natt som før. Fornybar kraft er helt avhengig av været.

Hva skjedde? Miljø kom på dagsorden med Kyotoavtalen. Senere sørget Fukushima-ulykken for at atomkraft ble upopulært.

© Foto: Bjørn S. Delebekk / VG VIL BYGGE UT MER KRAFT OG NETT: Energikommisjonen peker på at behovet for kraft øker raskt på grunn av klimapolitikken.

Kommisjonen mener likevel kablene gir Norge forsyningssikkerhet. Ikke minst fordi klimaendringene gir større variasjon mellom tørre og våte år.

De spør seg imidlertid mot slutten av rapporten om driften av kablene kan frakobles daglige priser og omtaler europeiske forslag til et toprissystem.

Men dette bare sneier de innom.

Det er altså mye mer igjen å utrede. Og minst to nye kraftutvalg er satt ned.

For regjeringen handler det ofte om å bruke tid på å stanse dumme forslag mens de venter på at stormen skal gi seg.

Og nå er strømprisene lavere. Før det siste utvalget har levert sin rapport, kan prisene ha sunket til et akseptabelt nivå og utvalgsrapportene havner i det nærmeste fjernvarmeanlegget.

Men samtidig jobber EU med en stor kraftreform. Systemet som har tjent oss godt i tre tiår, vil neppe fortsette akkurat som før.

Publisert: 01.02.23 kl. 23:21