Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

USA med kraftig advarsel til europeiske selskaper

Nettavisen-logo Nettavisen 25.10.2017 Thomas Paust
USAs utenriksminister mener europeiske selskaper begår en stor risiko ved å gjøre forretninger med visse selskaper i Iran.

Rex Tillerson advarte europeiske selskaper mot å gjøre forretninger med visse selskaper i Iran under et besøk i Saudi-Arabia i helgen. Det skjer samtidig med at Trump-administrasjonen vurderer å skrote den iranske atomavtalen, og gjeninnføre sanksjoner mot regimet, skriver The New York Times.

- Begge våre land mener at dem som gjør forretninger med Den iranske revolusjonsgarden, eller noen av deres instanser - europeiske selskaper eller andre selskaper rundt i verden - gjør det med stor risiko, sa Tillerson på en felles pressekonferanse med Saudi-Arabias utenriksminister i Riyadh i helgen.

Tillersons utspill er hittil den kraftigste advarselen fra Trump-administrasjonen til selskaper som investerer eller vurderer fremtidige investeringer i Iran.

President Donald Trump har foreløpig ikke skrotet atomavtalen, men nektet tidligere denne måneden å erkjenne at Iran overholder sine forpliktelser i henhold til atomavtalen. Kongressen skal revurdere å gjeninnføre sanksjoner mot den islamistiske republikken.

- Kan bli utestengt

Europeiske selskaper, som gjør forretninger med Irans revolusjonsgarde, risikerer da å bli utestengt fra det amerikanske markedet, skriver The New York Times.

- Vi håper at europeiske selskaper, land og andre rundt om i verden vil slutte seg til USA idet vi får på plass en sanksjonsstruktur for å forby visse aktiviteter til Revolusjonsgarden, som gir næring til ustabilitet i regionen og skaper destruksjon i regionen, både når det gjelder deres engasjement i Jemen, men også i Syria, sa Tillerson.

Europeiske land, inkludert Norge samt Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), mener på sin side at Iran overholder sine forpliktelser i atomavtalen, og at det ikke er noen åpning for å reforhandle atomavtalen, slik USA ønsker.

- Regjeringen forholder seg til atomavtalen og den tilhørende resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd. Det norske regelverket for sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran tilsvarer EUs regelverk, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Guri Solberg, i en uttalelse til Nettavisen.

- Norske myndigheter ser det som positivt at norske bedrifter engasjerer seg i Iran så lenge de opererer i tråd med norsk regelverk, sier hun.

Guri Solberg, kommunikasjonsrådgiver i UDFoto: () © Leveres av Nettavisen Guri Solberg, kommunikasjonsrådgiver i UDFoto: () USAs utenriksminister Rex Tillerson er for tiden på rundreise i Midtøsten. Han har blant annet besøkt Saudi-Arabia, Pakistan og Afghanistan. © PoolReuters USAs utenriksminister Rex Tillerson er for tiden på rundreise i Midtøsten. Han har blant annet besøkt Saudi-Arabia, Pakistan og Afghanistan.

- Man må trå litt varsomt

Iran har verdens nest største gassreserver og er verdens fjerde største på olje, og er dermed et attraktivt marked for norsk offshoreindustri nå som sanksjonene er opphevet.

- Kombinert med et stort antall meget dyktige iranske ingeniører som jobber i norske industribedrifter, gir dette betydelige muligheter, sier Werner Karlsson i Norwegian Energy Partners (NORWEP) til Nettavisen.

NORWEP har som hovedoppgave å bidra til internasjonalisering av olje- og gassleverandørindustrien i Norge. De mener norsk oljeservice- og leverandørindustri bør ta signalene fra USA innover seg når de vurderer å tre inn i det iranske markedet.

- Iran er et interessant marked med stort potensial, men man må trå litt varsomt og følge med på de internasjonale spillereglene som gjelder. Mitt råd er at man jobber med oss (NORWEP red.anm.). Det å gå inn på egenhånd i Iran, er litt risikabelt, sier Karlsson.

- Selv om denne atomavtalen ble inngått og godkjent, innebærer det fortsatt at det er et sanksjonsregime for Norge og Europa, uavhengig av USA, innen eksport av våpen og utstyr til kjernekraftverk, samt eksportrestriksjoner for å arbeide med bedrifter og personer som er på den norske restriksjonslisten. Sånn sett er Revolusjonsgardens selskaper på den sanksjonslisten som norske bedrifter forholder seg til, sier Karlsson.

- Følger amerikanske sanksjoner

USA er det fjerde største markedet for norske offshorebedrifter, og er dermed for tiden et viktigere marked enn Iran for den norske offshoreindustrien.

- Det er veldig viktig for oss å følge med på USA, og vi forholder oss til amerikanske sanksjonsregler. Man kan for eksempel ikke ha mer enn ti prosent amerikansk innhold i komponenter som selges til Iran, sier Karlsson.

- Vi er ikke underlagt ekstraterritorielle sanksjoner som amerikanerne prøver å innføre utenfor egne landegrenser. I prinsippet gjelder ikke de sanksjonene for andre enn amerikanske selskaper. Men slik situasjonen er for Iran, er vi veldig nøye med ikke å bryte noen amerikanske sanksjoner, sier han.

Werner KarlssonFoto: NORWEP() © Leveres av Nettavisen Werner KarlssonFoto: NORWEP()

Det finnes få offentlige iranske opplysninger om hvilke iranske selskaper som har sterke bånd til Revolusjonsgarden, ifølge Financial Times. Dermed kan det være vanskelig for norske bedrifter å helgardere seg. Det amerikanske finansdepartementet har imidlertid et solid verktøy som kan tas i bruk.

USAs utenriksminister Rex Tillerson avbildet med sin saudiarabiske motpart, Adel al-Jubeir, under en felles pressekonferanse i helgen.Foto: Alex Brandon(AFP) © Leveres av Nettavisen USAs utenriksminister Rex Tillerson avbildet med sin saudiarabiske motpart, Adel al-Jubeir, under en felles pressekonferanse i helgen.Foto: Alex Brandon(AFP)

- Amerikanerne har et ganske godt system. OFAC-registeret (The Office of Foreign Assets Contro) er et digitalt system over sanksjonerte selskaper, sier Karlsson.

- Så man har god dekning hvis man bruker dette verktøyet for å gardere seg mot å gjøre forretninger med Revolusjonsgarden?

- Da er man på ganske trygg grunn, svarer han.

Mindre interesse enn før

Kort tid før sanksjonene ble opphevet i Iran, som følge av atomavtalen som ble signert i januar 2016, arrangerte INTSOK (forgjengeren til NORWEP) et nettverksmøte hvor cirka 40 norske bedrifter viste stor interesse for å komme seg inn på det iranske markedet.

Karlsson anslår at det nå er færre enn 40 norske bedrifter som gjør forretninger eller vurderer å gjøre forretninger i Iran.

- Etter den initielle entusiasmen da denne atomavtalen ble signert, har nok interessen kanskje gått noe ned. Dette har å gjøre med at ting tar tid. I vår virksomhet er det egentlig fortsatt krise. Det er veldig krevende tider i oljeindustrien fortsatt, og da går man ikke etter de mest krevende markedene, sier han.

UD sier de registrerer fortsatt stor interesse fra norsk næringsliv når det gjelder Iran.

- Vår ambassade i Teheran har jevnlig dialog med norske bedrifter med interesse for det iranske markedet. Utenriksdepartementet har imidlertid ikke en samlet oversikt over norske selskapers fremtidige investeringsplaner i Iran, sier Solberg i UD.

Fakta om Irans revolusjonsgarde
 

* Ble opprettet i 1979 for å beskytte prestestyret etter revolusjonen som endte med opprettelsen av en islamsk republikk i Iran.

* Har siden utviklet seg til en mektig institusjon, med enorm innflytelse både politisk, økonomisk og militært.

* Opererer parallelt med Irans regulære hær. Rapporterer direkte til landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, og ikke til landets militære ledelse.

* Revolusjonsgarden regnes som en motvekt mot hæren, flyvåpenet og marinen.

* Kontrollerer Irans rakettprogram, og har egen hær, marine, luftvåpen og etterretningstjeneste.

* Har et personell på anslagsvis 125.000 mann og kontrollerer Basij-militsen, som kan mobilisere én million mann.

* Den paramilitære Quds-styrken håndterer utenlandsoperasjoner. Styrken antas å ha stor innflytelse over den libanesiske Hizbollah-militsen og å ha bidratt med solid militær støtte til Assad-regimet i Syria og sjiamilitser i Irak.

(Kilder: Store norske leksikon, Council on Foreign Relations, Reuters, DPA)

Fakta om atomavtalen med Iran
 

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

* Avtalen gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet.

* I bytte mot innsyn skal de økonomiske sanksjonene mot Iran oppheves.

* Avtalen trådte i kraft i januar 2016 etter at det ble fastslått at Iran hadde overholdt sine forpliktelser.

* FNs sanksjoner kan gjeninnføres innen 65 dager dersom Iran bryter sin del av avtalen.

* FNs våpenembargo skal bestå i ytterligere fem år.

* Missil-sanksjonene mot Iran skal ikke oppheves på åtte år.

* Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

* President Donald Trumps administrasjon har to ganger tidligere i år motvillig konkludert med det samme.

* Trump har gjentatte ganger betegnet avtalen som katastrofalt dårlig og lovet å skrote eller reforhandle den.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon