Ved å bruke denne tjenesten og relatert innhold godtar du bruken av informasjonskapsler med hensyn til analysering, tilpasset innhold og annonser.
Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Falske GPS-signaler narret navigasjons­utstyret til flere titalls skip

Digi-logo Digi 11.08.2017 Harald Brombach

© Leveres av Teknisk Ukeblad Media AS The oil tanker ran aground off Chennai coast during Cyclone Nilam (Foto: Thangaraj Kumaravel/Flickr (CC BY 2.0))

Mistenker testing av nytt kybervåpen.

Svært mye av dagens navigasjon, både til sjøs og ellers, gjøres ved hjelp av GPS eller tilsvarende, satellittbaserte systemer. Dette fungerer stort sett godt for de fleste, men denne sommeren har det blitt klarere enn noen gang at man ikke kan stole på denne typen systemer alene. 

Den 22. juni i år skal et 20-talls skip i Svartehavet ha registrert at deres GPS-baserte navigasjonsutstyr oppga at en posisjonen for skipene som var helt feil. Mannskapet på ett av skipene skal ha varslet den amerikanske kystvakten om at navigasjonsutstyret oppga at skipet befant seg på land nær flyplassen ved russiske byen Gelendzjik, mens det i virkeligheten var til sjøs, flere titalls nautiske mil unna. 

Ifølge The Maritime Executive skal de feilaktige posisjonsangivelsene ha kommet og gått over en periode på flere dager og blitt observert av mer enn 20 skip i området. 

Les også: Europas nye navigasjonssystem er satt i drift

Mistenker testing av «spoofing»-system

Denne uken skriver New Scientist at det mistenkes at hendelsene skyldes testing av det som omtales som et nytt, russisk system for å forfalske GPS-signaler. 

Mens slik jamming er enkelt å oppdage, slik at de som berørt raskt kan ta i bruk reserveløsninger, er det noe helt annet med forfalskede signaler. 

– Jamming fører bare til at mottakeren dør. Spoofing fører til at mottakeren lyver, sier en David Last, en konsulent som tidligere var president for britiske Royal Institute of Navigation, til New Scientist. 

Todd Humphreys, en forsker ved University of Texas i Austin, skal ha utført slik forfalskning av GPS-signaler i kontrollerte forsøk og advart mot farene ved dette i mange år. 

Det er han som helt konkret uttaler til New Scientist at han mistenker russiske myndigheter for å stå bak. Forfalskning av GPS-signaler kan ikke bare få skip til å ende opp på feil sted, men også føre til at våpen som er avhengige av GPS, ikke finner sine mål. I tillegg brukes GPS selvfølgelig til mange andre formål, både sivilt og militært.

Les også: GPS-trøbbel kan ødelegge for DAB-dekningen

Omfattende bruk i Moskva

I oktober i fjor skrev The Moscow Times at det var blitt ganske håpløst å bruke GPS- og GLONASS-basert navigasjonsutstyr i nærheten av Kreml i sentrum av Moskva. Brukerne opplevde at posisjonen hoppet fra sted til sted. Det var særlig da «alle» skulle bruke Pokémon Go at disse problemene ble kjent.

En russisk blogger som forsøkte å finne årsaken til problemet, skal ha registrert en kraftig sender inne på Kreml-området som med ujevne mellomrom sendte ut falske geoposisjonssignaler på L1-frekvensen som brukes av sivilt utstyrt, i tillegg til å jamme de militære L2- og L5-frekvensene.

Problemet med GPS-signalene er at de er veldig svake og dermed enkelt kan overdøves av en mer lokal sender.

La ned reserveløsningen

Frykten for blant annet denne typen angrep på de satellittbaserte posisjonssystemene har fått land som USA og Storbritannia til å beholde eller gjenoppbygge bakkebaserte systemer, som et supplement til GPS. 

Også i Norge har det i mange tiår eksistert et bakkebasert navigasjonssystem, det en gang så hemmeligholdte Loran-C (long range navigation). Men i 2015 ble dette besluttet nedlagt, noe som førte til at signalene ble skrudd av den 1. januar 2016. NRK skrev i juni i år at de tre gjenværende Loran-C-stasjonene skal være ferdig demontert innen utgangen av året. Dette er senere enn opprinnelig planlagt, da rivningen ble utsatt på grunn av en feil i GPS som skjedde i 2016. 

Dette demonteringen har blitt kraftig kritisert fra flerehold, ikke minst fordi en nasjonal strategi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse skal legges fram i løpet av den kommende høsten. Det har blitt påpekt at de gamle anleggene vil kunne moderniseres og gjenbrukes av det mer moderne eLoran-systemet (Enhanced Loran), som en del andre land har oppgradert til og fortsatt har i drift. 

eLoran

Ifølge Ars Technica har eLoran noen ulemper, sammenlignet med systemer som GPS. Blant annet oppgir det ingen høydeinformasjon og rekkevidden fra stasjonene skal være begrenset til drøyt tusen kilometer. Men delvis fordi eLoran bruker relativt lavfrekvente signaler på omtrent 100 kHz, er signalene godt mottakelige også inne i bygninger og under vann. Dessuten fungerer systemet også i nær polområdene, hvor de satellittbaserte systemene fungerer dårlig. 

Men minst like viktig er det kanskje at signalene fra eLoran-stasjonene er langt vanskeligere å jamme eller forfalske enn GPS-signalene. Ifølge Ars Technica skyldes dette at signalene fra stasjonene er 1,3 millioner ganger kraftigere enn GPS-signalene. Det vises også til en MITRE-rapport fra 2006 som konkluderer med at det er svært lite sannsynlig at forsøk på jamming eller forfalskning av eLoran vil fungere. 

Les også: Nå kan GPS-posisjonering bli mye mer nøyaktig

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Digi

image beaconimage beaconimage beacon