Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Funn av utenomjordisk liv ser ut til å være uunngåelig

Newsweek-logo Newsweek 30.04.2019 Cathal D. O'Connell

Tidligere har vi ofte forbundet utenomjordisk liv med science fiction-filmer, fantasi og mareritt, men nå kan det se ut til å ha blitt en seriøs diskusjon om "risikofaktorer" og "mulige scenarioer". 

Hvordan har ET gått fra å være et science fiction-eventyr til et seriøst vitenskapelig tema, som nå er modellert av makroøkonomer, finansiert av finanspolitiske konservative grupper og diskutert av teologer?

Svaret er at etter en rekke bemerkelsesverdige funn i løpet av de siste to tiårene, er ideen om utenomjordisk liv ikke så fjern som den tidligere har virket. 

Funn av slikt liv synes nå å være uunngåelig – og det kan til og med skje i nærmeste framtid. 

Det er bare kjemi

Alt liv er sammensatt av komplekse kjemiske prosesser, men elementene som er involvert er ikke så spesielle i seg selv. Karbon, hydrogen, oksygen og så videre er blant de mest vanlige elementene i universet. Kompleks organisk kjemi er derfor overraskende vanlig.

Aminosyrer, akkurat som de som utgjør hvert protein i kroppen vår, har blitt funnet i komethaler. Det finnes andre organiske forbindelser i jord fra Mars, og 6500 lysår borte flyter det rundt en gigantisk sky av alkohol. 

Beboelige planeter ser også ut til å være ganske vanlige. Den første planeten utenfor vårt solsystem ble oppdaget i 1995, og siden den gang har astronomer katalogisert flere tusen. 

Basert på denne oversikten har astronomer fra Universitetet i California, Berkeley, funnet ut at det kan være så mange som 40 milioner eksoplaneter på størrelse med jorden i såkalte "beboelige soner" rundt en sol, der temperaturen er mild nok til at flytende vann kan eksistere på overflaten. 

Det er til og med en potensielt jordlignende planet som kretser rundt vår nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri. Den er kun fire lysår unna oss, noe som kan være nært nok til å nå med dagens teknologi. Gjennom prosjektet Breakthrough Starshot, lansert av Stephen Hawking i 2016, er planer for dette allerede i gang. 

Liv er robust

Det synes å være uungåelig at det finnes annet liv der ute, spesielt med tanke på at liv dukket opp på jorden svært kort tid etter at planeten ble til.  

De eldste fossilene som finnes her er 3,5 milliarder år gamle, og ledetråder i vårt DNA tyder på at liv kan ha startet så langt tilbake som for 4 milliarder år siden, akkurat når gigantiske asteroider stoppet å krasje inn i jordens overflate. 

Planeten vår ble bebodd så snart den var beboelig – og definisjonen av konseptet "beboelig" har vist seg å være ganske så fleksibel. 

Liv overlever i alle slags miljøer, selv de som virker umulige for oss: 

  • Flytene på en sjø av svovelsyre 
  • Inne i tønner med kjernefysisk avfall
  • I vann som holder 122 grader
  • I øde områder på Antarktis
  • I bergarter 4-5 km under bakken

Noen av disse forholdene ser ut til å finnes også andre steder i solsystemet.

 Deler av et løfte

Mars var en gang en varm og våt planet, og tilbydde mest sannsynlig et fruktbart grunnlag for liv før jorden.

I dag har Mars fortsatt flytende vann under overflaten. Metan, som er sterkt forbundet med liv på jorden, har allerede blitt funnet i atmosfæren på Mars, og nivåene av gassen stiger og faller på mystisk vis i takt med årstidene. (Tilstedeværelsen av metan er oppe for diskusjon, da en Mars-orbiter nylig bekreftet funn av metan, mens en annen ikke fant noen ting). 

Mars-insekter kan dukke opp så snart som i 2021, når ExoMars-rover Rosalind Franklin skal jakte på dem med en to meter lang drill. 

I tillegg til Jorden og Mars, kan minst to andre steder i solsystemet vårt være bebodd. Jupiters måne, Europa, og Saturns måne, Enceladus, er begge frosne isplaneter, men tyngdekraften på begge disse planetene er sterk nok til å velte opp innsiden, smelte vann og danne store, underjordiske hav. 

I 2017 konkluderte spesialister på sjøis fra Universitetet i Tasmania at noen antarktiske mikrober kunne overleve på disse planetene. Både Europa og Enceladus har undersjøiske hydrotermiske luftehull, akkurat som de på jorden hvor liv kan ha oppstått.

Når en NASA-sonde smakte materialet "geysered" fra Enceladus i juni i fjor, fant den store organiske molekyler. Det kan også ha vært liv i materialet, uten at sonden hadde de riktige verktøyene for å oppdage det. 

Den russiske milliardæren Yuri Milner har vært så opptatt av dette prospektet, at han vil hjelpe til med å finansiere et returoppdrag.

En annen opprinnelse? 

Dersom vi gjør nye oppdagelser, kan dette snu opp ned på faget om biologi slik vi kjenner det.

a close up of a logo © NASA

Alt liv på jorden henger sammen, og bygger på den første levende cellen som ble til for 4 milliarder år siden.

Bakterier, sopp, kaktuser og kakerlakker er alle våre fettere, og vi deler alle det samme grunnleggende molekylære maskineriet: DNA som lager RNA, og RNA som produserer proteiner.

Utenomjordisk liv kan representere en "annen opprinnelse" som ikke henger samme med vår. Kanskje har dette livet et annet kodesystem i sitt DNA? Eller kanskje det ikke har DNA i det hele tatt, men en annen metode for å overføre genetisk informasjon?

Ved å studere et annet eksempel på liv kan vi finne ut hvilke deler av livets oppbygging som er universelle, og hvilke deler som bare er tilfeldigheter. 

Kanskje er aminosyrer alltid viktige byggesteiner for liv, kanskje ikke.

Vi kan kanskje klare å utarbeide noen universelle biologiske lover, på samme måte som vi har for fysikk – for ikke å nevne nye perspektiver på spørsmålet om selve livets opprinnelse.

Et annet uavhengig "livets tre" ville bety at den raske utviklingen av liv på jorden ikke var tilfeldig, men at det er flust av liv i universet. 

Det ville økt sjansene for at det finnes noen vi kan snakke med blant de milliardene av beboelige planeter der ute. 

Kanskje liv et smittsomt 

På en annen side, hvis de nye mikrobene var i slekt med oss, ville det være en ny "bombe" av en annen type: Det ville bety at livet er smittsomt.

Når en stor meteoritt treffer en planet, kan kraften kaste pulverisert stein rett ut i rommet, og denne steinen kan da falle på andre planeter som meteoritter.

Liv fra jorden har trolig allerede blitt tatt med til andre planeter - kanskje til månene tilhørende Saturn og Jupiter. Mikrober kan godt overleve en slik tur. 

I 1969 hentet astronauter på Apollo 12 ned en gammel sonde som hadde vært på månen i tre år i ekstrem kulde og vakuum, og det var fortsatt levedyktige bakterier inne i den.

Siden Mars sannsynligvis var beboelig før Jorden, er det mulig at liv oppstod der, før det ble fraktet hit. Kanskje er vi alle marsboere.

Selv om vi aldri finner annet liv i vårt solsystem, kan vi likevel oppdage det på en av de mange kjente eksoplanetene.

Det er allerede mulig å se på lys fra stjerner filtrert gjennom en eksoplanet, og basert på dette si noe om sammensetningen av atmosfæren. En overflod av oksygen kan være et tegn på liv. 

En testbar hypotese

James Webb Space Telescope, som etter planen skal lanseres i 2021, vil kunne teste disse hypotesene for noen av de jordliknende planetene som allerede er oppdaget. 

Om bare noen år vil det også komme rombaserte teleskop som kan ta bilder av disse planetene direkte.

Ved hjelp av et triks som minner om solskjermen du har i bilen, vil disse teleskopene settes sammen med gigantiske parasoller som kalles "starshades". De vil flyte i tandem 48.000 km borte på akkurat det rette stedet for å blokkere stjernens blendende lys, slik at det blir mulig å ta bilder av planetene. 

Fargen og variabiliteten til dette lyspunktet kan fortelle oss lengden på planets dag, om den har årstider, om den har skyer, om den har hav, og kanskje til og med fargen på planten.

Det evige spørsmålet "Er vi alene?" har gått fra å være et filosofisk spørsmål til en testbar hypotese, og nå bør vi være forberedt på et svar.

Oversatt av Microsoft News Norge

Vår mest leste sak det siste døgnet: Savnet forsker funnet død i bunker 

Se også: Ny skjelvevideo av Merkel skaper bekymring 

Les også: Mener barn på cruiseskip falt gjennom usikret vindu

Har du fått med deg denne? 

NESTE
NESTE
 

Annonsevalg
Annonsevalg

More from Newsweek

image beaconimage beaconimage beacon