Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

[Ekstra] USA går vekk fra nettnøytralitet. Hva betyr det for oss i Norge?

Digi-logo Digi 24.11.2017 Marius Jørgenrud

© Leveres av Teknisk Ukeblad Media AS USAs president Donald Trump takker medlemmer av det amerikanske militæret via videokonferanse på Thanksgiving Day, 23. november, 2017 fra sitt hjemsted i Mar-a-Lago i Florida.

Den amerikanske presidenten tilbringer Thanksgiving-ferien i sin privatbolig i Florida til 26. november.

Ajit Pai (44) ble utpekt av Donald Trump til å lede USAs teletilsyn FCC. Han er motstander av nettnøytralitet og har stanset granskning av nulltaksering-praksis i telebransjen. Pai har tidligere vært juridisk direktør i Verizon. © Leveres av Teknisk Ukeblad Media AS Ajit Pai (44) ble utpekt av Donald Trump til å lede USAs teletilsyn FCC. Han er motstander av nettnøytralitet og har stanset granskning av nulltaksering-praksis i telebransjen. Pai har tidligere vært juridisk direktør i Verizon. AFP FOTO / Nicholas KAMM (Foto: Nicholas Kamm, AFP) Ajit Pai (44) ble utpekt av Donald Trump til å lede USAs teletilsyn FCC. Han er motstander av nettnøytralitet og har stanset gjennomgang av nulltaksering-praksis i telebransjen. Pai har tidligere vært juridisk direktør i Verizon. Foto: Ethan Miller, AFP

Nå ryker nettnøytraliteten i USA, hvis vi skal tro amerikansk presse.

De omstridte endringene ble varslet i våres. Denne uken la teletilsynet Federal Communications Commission (FCC) fram sitt endelige utkast.

Over 200 sider hevder de å «gjenopprette internettets frihet» ved å fjerne reguleringer. Mindre detaljstyring og kontroll fra myndighetene skal gjøre det mer attraktivt å investere i kostbar infrastruktur.

Det er mye sinne blant de som har sendt inn svar til FCC. Her det nyeste innspillet vi fant på tilsynets oversikt over de drøyt 22,2 millioner svarene i den åpne høringsrunden. © Leveres av Teknisk Ukeblad Media AS Det er mye sinne blant de som har sendt inn svar til FCC. Her det nyeste innspillet vi fant på tilsynets oversikt over de drøyt 22,2 millioner svarene i den åpne høringsrunden. Det er mye sinne blant de som har sendt inn svar til FCC. Her det nyeste innspillet vi fant på tilsynets oversikt over de drøyt 22,2 millioner svarene i den åpne høringsrunden.

Det er steile fronter i synet på hva som er i ferd med å skje.

Kritikerne mener at forbrukerne kommer til å lide. Mer enn 22 millioner innspill i høringsrunden, langt på vei de fleste svært negative til forslaget, vitner om den massive motstanden.

Men kritikerne ser ikke ut til å bli hørt. President Trump sørget for republikansk flertall i tilsynet da han utpekte Ajit Pai til ny styreformann. Donald Trump ønsker å kvitte seg med nettnøytralitetsprinsippet som Obama-administrasjonen sto for. Avstemmingen om mindre enn tre uker antas derfor å være en formalitet.

Formelt faller avgjørelsen på tilsynets neste møte 14. desember. I et rom i Washington D.C. skal fem mennesker fatte et vedtak som krever simpelt flertall.

Ingen utenom de store teleselskapene og deres lobbygrupper er tilhengere av det som nå skjer, skriver Mashable. Dystre spådommer om konsekvensene går igjen hos mange medier, blant annet hos ZDnet og The Verge.

Spørsmålet er om bortfall av nettnøytralitet i USA får konsekvenser for oss her til lands?

USA og Europa går i vidt forskjellige retninger

– I utgangspunktet vil avgjørelsen stort sett ha betydning for amerikanerne, sier seniorrådgiver Frode Sørensen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Han understreker at han ikke har studert det amerikanske forslaget i detalj, men han har fulgt debatten og kjenner temaet godt.

Tidligere har USA vært en ledestjerne og et forbilde på området

Samtidig er det ikke utenkelig at det kan komme noen indirekte konsekvenser for andre. Internett er tross alt globalt, og mange tjenester vi alle benytter oss av er amerikanske.

– En mulig langsiktig konsekvens, som man kanskje kan drodle litt rundt, hvis det blir en markert forskjell på reglene rundt nettnøytralitet i USA og Europa, er hvordan verden vil se på dette. Tidligere har USA vært en ledestjerne og et forbilde på området, sier Sørensen.

Han legger ikke skjul på at Nkom arbeider for nettnøytralitet i det norske markedet, noe de gjør i tråd med styringssignaler fra regjeringen og Stortinget. Det er også et standpunkt og en stemme de bidrar med i den europeiske og internasjonale debatten.

Frode Sørensen er seniorrådgiver i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. © Leveres av Teknisk Ukeblad Media AS Frode Sørensen er seniorrådgiver i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Frode Sørensen er seniorrådgiver i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.Foto: Nkom

– Vi ser at nettnøytralitet er høyt på agendaen i mange land og på alle kontinenter. Det har blåst en vind i retning av å beskytte nettnøytraliteten. Dette kan bety at de europeiske nettnøytralitetsreglene kan bli en bedre inspirasjonskilde enn de amerikanske, sier seniorrådgiveren.

Forbud mot forskjellsbehandling

Prinsippet om nettnøytralitet er lovbeskyttet for nordmenn og europeere. USA var først ute, men nå ser situasjonen paradoksalt nok ut til å kunne bli snudd på hodet.

– Nettnøytralitet begynte i USA, som etablerte det som prinsipp for over ti år siden. Den gangen hadde vi ikke en tilsvarende beskyttelse på vår siden av Atlanteren, sier Sørensen.

Nkom var den første regulatøren i Europa som innførte en regulatorisk ordning for nettnøytralitet, men da som en frivillig ordning. EU gjorde det lovpålagt da de i fjor innførte ganske like bestemmelser gjennom en forordning.

– En viktig del av forordningen går på at teknisk forskjellsbehandling av trafikk på internett er forbudt, sier han.

Det er noen unntak, som at man kan «forskjellsbehandle» datatrafikk når en internettleverandør eksempelvis gjør tiltak for å stanse tjenestenektangrep (DDoS).

– Når du og jeg og kongen sender datatrafikk på internett er det like forhold for alle sammen. Det er lovens hovedprinsipp.

Det kan være lurt å skille mellom teknisk forskjellsbehandling (hver datapakke som sendes i nettverket har like store muligheter, det er ingen teknisk diskriminering) og økonomisk forskjellsbehandling.

Kan datatrafikken fra én innholdtjeneste være gratis, mens «taksameteret» og databruk teller når du bruker andre, konkurrerende tjenester? Slike problemstillinger er gjenstand for flere vurderinger den siste tiden.

Gransker «nulltaksering» hos Telenor og Telia

Nkom publiserte for et halvår siden en rapport etter å ha gransket Telenors tilbud om såkalt nulltaksering, sett opp mot nettnøytralitet.

Det var et tilbud der kunder kan benytte musikkstrømming fra konkrete navngitte tjenester, uten at datatrafikken telte med i abonnement som ellers har en begrenset datamengde per måned.

– Nkom fant det ikke nødvendig å gi pålegg den gangen, men konkluderte med at Telenor måtte endre musikkstrømmetilbudet sitt til å bli mer åpent, sier Frode Sørensen.

Etter Nkoms vurdering valgte Telenor å endre ordningen, slik at kundene fikk velge mellom flere strømmetilbydere.

De siste månedene har Nkom jobbet med vurdering av tilbudet fra Telia, som kom på banen med en lignende ordning kort tid etter Telenor.

Nkom regner med å konkludere i den saken med en egen rapport, som Sørensen anslår vil komme før nyttår.

Blir det i midten av måneden, så faller kanskje avgjørelsen samtidig med vedtaket i det amerikanske teletilsynet.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Digi

image beaconimage beaconimage beacon