Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

NASA vurderer desperate tiltak

Nettavisen-logo Nettavisen 5 dager siden Thomas Paust
En amerikansk astronaut spøker med å selge en defekt satellitt under en romvandring i 2000. © NASA En amerikansk astronaut spøker med å selge en defekt satellitt under en romvandring i 2000.

- Personlig synes jeg det er veldig uvant, sier romfartsekspert Erik Tandberg.

I år er det 60-årsmarkering for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Og 20. juli neste år er det 50 år siden Erik Tandberg kommenterte den legendariske månelandingen for norske TV-seere.

Fem tiår senere står organisasjonen overfor et stort veiskille.

NASA-direktøren vurderer nemlig å tillate reklame på romfartsorganisasjonens nye raketter og romfartøy, som utvikles av de kommersielle aktørene SpaceX og Boeing. I tillegg vurderer NASA å tillate astronauter å få stille opp i reklamekampanjer, skriver The Washington Post.

- Personlig synes jeg det er veldig uvant. Men hvis det er nødvendig for å redde bemannet romvirksomhet, synes jeg det kan være verdt å prøve, sier romfartsekspert Erik Tandberg til Nettavisen.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen er helfinansiert av skattebetalerne.

- Omdannes til store reklameskilt?

NASA har tradisjonelt vært uhyre forsiktig med å knytte organisasjonen opp til kommersielle varemerker. Selv det populære godteriet M&Ms, som amerikanske astronauter nyter ute i verdensrommet, omtales offisielt av NASA som «tildekkede sjokolader» i frykt for å fremstå som at de favoriserer et godterimerke.

Men denne tiden kan snart være forbi. NASA-direktør Jim Bridenstine har nå nedsatt en komité som skal vurdere hvorvidt NASAs raketter og romfartøy kan omdannes til store reklameskilt for kommersielle varemerker, skriver The New York Times.

- Er det mulig for NASA å kompensere for sine utgifter ved å selge navnerettighetene til romfartøy eller raketter? sier Bridenstine.

- Jeg kan si deg at det er interesse for det akkurat nå. Spørsmålet er: Er det mulig? Svaret er: Jeg vet ikke, men vi ønsker at noen skal gi oss råd om hvorvidt det er mulig, sier han.

- Et skifte på gang

Tandberg sier NASA er helt avhengig av å tenke nytt for å sikre fremtidig bemannet romfart.

- Det er et skifte på gang når det gjelder dette med å tillate kommersiell kapital inn i romfartsprogrammene. Det må de nesten gjøre. Med tanke på alt som står på programmet, er det ikke nok penger, sier Tandberg.

- Det som koster ganske mye penger, er å drive Den internasjonale romstasjonen med utskiftninger av mannskaper og transport av forsyninger opp og ned. Det koster i overkant av tre milliarder dollar per år, sier han.

- Og hvis man også skal tenke på å komme tilbake til månen og etablere seg der, for senere å dra videre til Mars, har man ikke nok penger for øyeblikket. Så nå ser man på muligheten til å skaffe nye midler, sier han.

I flere tiår ble amerikanske astronauter fraktet ut i verdensrommet med romferjene (Space Shuttle). Romferjeprogrammet ble avviklet i 2011 etter 135 oppskytninger. Programmet har vært rammet av flere skandaler. To av ferjene eksploderte, noe som krevde livet til 14 astronauter.

Erik Tandberg avbildet sammen med det andre mennesket på månen - Buzz Aldrin.Foto: Sara Johannessen(NTB scanpix) © Leveres av Nettavisen Erik Tandberg avbildet sammen med det andre mennesket på månen - Buzz Aldrin.Foto: Sara Johannessen(NTB scanpix)

- Grunnen til at det er så dyrt nå, er fordi man må bruke russisk romfartøy til å frakte personell opp og ned til romstasjonen, før man får sine egne kommersielle romfartøy, sier Tanberg.

Reklame-tiltaket er et ledd i en bredere innsats for å skape større engasjement fra privat sektor innen NASAs romfartsprogrammer. Det hvite hus har antydet at de ønsker å avvikle den direkte finansieringen av romstasjonen, og overføre driften til private aktører.

Men tanken på å privatisere romstasjonen møter motgang i Den amerikanske kongressen. Motargumentet er at USA ikke burde gi opp noe de allerede har investert mer 100 milliarder dollar i.

Vil styrke varemerket til NASA

NASA-direktør Jim Bridenstine.Foto: Yuri Gripas(Reuters) © Leveres av Nettavisen NASA-direktør Jim Bridenstine.Foto: Yuri Gripas(Reuters)

NASA-direktør Bridenstine ønsker også at astronauter i fremtiden skal være mer tilgjengelig for journalister, samt kunne stille opp i reklamekampanjer, med hensikt å styrke varemerket til NASA.

- Jeg ønsker at barn som vokser opp skal drømme om å bli en NASA-astronaut eller NASA-forsker fremfor en idrettsstjerne, sier Bridenstine.

- Jeg skulle gjerne sett at NASA-astronauter en dag figurerer på frokostblanding-esker, legger han til.

Mens amerikansk romfart var knyttet til landets prestisje på 1960-tallet, jamfør romkappløpet med Sovjetunionen, er romfart enormt kostbart sammenlignet med hva man tilsynelatende får igjen for det i dag.

- I dag betaler NASA omkring 80 millioner dollar for å frakte én astronaut opp og ned. Den prisen vil gå voldsomt ned hvis NASA får ferdigstilt sine nye raketter og romfartøy. Men det er ikke sikkert det er nok likevel, sier Tandberg.

- Man har to muligheter: Det ene er å finne ut hvordan romstasjonen kan benyttes til seriøs virksomhet med mindre utlegg for NASA – at kommersiell industri tar mer av utleggene og at man selger utstyr og tid til å drive analyser og prøver for den private industrien. Det andre er å tillate reklame, sier Tandberg.

- Utnyttelsen av romstasjonen til den private industri og privat forskning, har vært skuffende lav. Der er det et vekstpotensial.

Pizza Hut i rommet

Selv om et slikt kommersielt steg vil være helt nytt for NASA, finnes det flere tidligere eksempler på kommersialisering av romfart. Restaurantkjeden Pizza Hut betalte store summer får å få malt logoen sin på en russisk rakett i 2000. I tillegg fikk pizzakjeden sendt opp en pizza ut i verdensrommet som en kosmonaut fikk nyte om bord på Den internasjonale romstasjonen. Pizzakjeden skal ha betalt én million dollar for reklamestuntet, ifølge BBC.

Og på 1990-tallet var det en israelsk melkeprodusent som betalte for å filme en TV-reklame om bord på den russiske romstasjonen Mir.

Boksekamp i verdensrommet?

Det har vært mange kreative ideer til å øke NASAs inntekter. Blant annet har en økonomisk rådgiver i NASA foreslått å arrangere en boksekamp i verdensrommet.

Dersom NASA løsner litt opp på sitt strikte kommersielle reglement, kan det være svært innbringende for romfartsorganisasjonen.

Ifølge en studie utført av Science and Technology Policy Institute i fjor, kunne en privatdrevet romstasjon innbringe en inntekt på mellom 455 millioner til 1,2 milliarder dollar i året, basert på kommersielle tiltak - som å selge navnerettighetene, tillatte filminnspillinger i verdensrommet, samt tillate forskning og turisme på Den internasjonale romstasjonen, skriver The Washington Post.

NASA kan også øke inntektene ved å kreve penger for bruken av deres ikoniske logo. Organisasjonen får inn flere forespørsler daglige om å bruke logoen til kommersielle produkter.

Styreformannen for den nye NASA-komiteen som skal utrede eventuelle kommersielle tiltak, Mike Gold, sier at logo-bruken er også noe som skal opp til vurdering.

Romferjens tid er forbi, men nye romfartøy er på trappene, som utvikles for NASA av private aktører.Foto: Gabriel Bouys(AFP) © Leveres av Nettavisen Romferjens tid er forbi, men nye romfartøy er på trappene, som utvikles for NASA av private aktører.Foto: Gabriel Bouys(AFP)

- Hadde ikke trodd det ville ta så lang tid

Under romfartens glansdager på 1960- og 1970-tallet, var det nok mange som hadde trodd at utviklingen innen romfart ville ha kommet mye lengre de neste 50 årene enn det som faktisk er tilfellet i dag. Tandberg legger ikke skjul på at han er skuffet over utviklingen.

- Eugene Cernan, som var fartøyssjef på Apollo 17 (foreløpig siste månelanding red.anm.), har sagt at han ikke hadde ventet at det skulle ta så lang tid før noen nye amerikanere var på månen. Det nye dekretet som Trump har undertegnet, sier at de skal tilbake til månen innen 2024. Jeg hadde ikke ventet at det skulle ta så lang tid, sier Tandberg.

Den hittil siste månelandingen ble gjennomført i 1972.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon