Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

På krigsstien for USA: – En krysning mellom Trump og Bush

VG-logo VG 11.07.2019 Martha Holmes
– Hvis det var opp til ham (Bolton), ville han tatt for seg hele verden, sa Trump i et intervju med NBC i slutten av juni om Boltons sterke tro på militære intervensjoner. © Foto:  Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpix – Hvis det var opp til ham (Bolton), ville han tatt for seg hele verden, sa Trump i et intervju med NBC i slutten av juni om Boltons sterke tro på militære intervensjoner.

Han har blitt kalt alt fra «verdens farligste mann» og en «krigshisser», til en rå utenrikspolitisk hauk. Dette er John Bolton, Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver.

«Er John Bolton den farligste mannen i verden?» spurte kommentator Ben Armbruster i den britiske avisen The Guardian. Han er ikke den eneste som har kalt Bolton farlig.

France24 har blant annet skrevet om Boltons «farlige besettelse med Iran», og The New York Times skrev en leder med tittelen «Ja, John Bolton er faktisk så farlig».

På tross av at Bolton blir ansett som en kunnskapsrik og smart politiker med lang erfaring innenfor det republikanske partiet, får USAs nesten-angrep mot tre forskjellige iranske mål i slutten av juni flere til å rette nervøse blikk mot Bolton.

Bakgrunnen er ikke bare hans tro på militære intervensjoner, men hans lange historikk med å argumentere for dem.

HVALROSSBART: Flere amerikanske aviser har rapportert om at Trumps var usikker på om han ville ansette Bolton på grun av den store hvalrossbarten hans. © Foto: MANDEL NGAN / AFP HVALROSSBART: Flere amerikanske aviser har rapportert om at Trumps var usikker på om han ville ansette Bolton på grun av den store hvalrossbarten hans.

«Bomb Iran»

«For å stoppe Irans bomber, bomb Iran», var tittelen på en kommentar Bolton skrev i The New York Times i 2015. I februar 2018 skrev han at det er «helt legitimt» for USA å svare militært på spenningen med Nord-Korea. Det er ikke første gang han har demonstrert sin tro på militære løsninger.

– Bolton har alltid vært sterk tilhenger av militære virkemidler, både mot Iran og Nord-Korea. Det er knapt en internasjonal konflikt han ikke ser en militær løsning på, sier Hilmar Mjelde, USA-ekspert og postdoktor ved Universitetet i Bergen

Bolton er utdannet jurist, og har jobbet for hver eneste republikanske president i USA siden Ronald Reagan i 1981. Mellom roller i administrasjonene har han blant annet jobbet i en konservativ tenketank og som kommentator for Fox News. Men det han kanskje huskes best for, er rollen han spilte i Irak-krigen i 2003, som statssekretær i Utenriksdepartementet.

Han har blitt omtalt som selveste «arkitekten» bak krigen, fordi han presset på for den senere motbeviste teorien om at Irak var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen, noe som begrunnet USAs invasjon.

– Bolton forsøkte gjentatte ganger å fjerne etterretningsanalytikere som var uenige med ham. For det andre, i taler og vitnesbyrd, forsøkte Bolton gjentatte ganger å strekke ut etterretningen for å passe med hans synspunkter, og gikk gjentatte ganger tilbake til etterretningsanalytikerne for å få de faktaene han ønsket seg, hevdet senatoren Joe Biden i 2005.

Den dag i dag støtter Bolton fortsatt Irak-krigen. Slike anklager om uærlig spill trekkes frem igjen når flere frykter at ordkrigen mellom Iran og USA vil eskalere til åpen konflikt.

PÅ TUR: John Bolton i et israelsk militærhelikopter på tur over delen av Jordandalen som ligger på Vestbredden i juni 2019. © Foto: ABIR SULTAN / EPA POOL PÅ TUR: John Bolton i et israelsk militærhelikopter på tur over delen av Jordandalen som ligger på Vestbredden i juni 2019.

– Krysning mellom Trump og Bush

Bolton er Trumps tredje nasjonale sikkerhetsrådgiver, etter Michael Flynn og H. R. McMaster. Han er en klassisk «hauk» som ikke skyr militær involvering i andre land. På den måten skiller han seg fra Trump, som under sin valgkamp gjorde et stort poeng av at USA måtte slutte med «uendelige kriger» i utlandet.

– Det er underlig at Bolton havnet som sikkerhetspolitisk rådgiver for en president som er fundamentalt uenig i at USA bør ha en høy profil internasjonalt og engasjere seg militært for å fremme sine interesser, mener NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

Men Donald Trump er heller ikke kjent for å gå forsiktig til verks når han truer sine fiender. Hilmar Mjelde mener Bolton og Trump stort sett har de samme holdningene i konflikten med Iran.

– De er for en aggressiv linje med tøff retorikk, sanksjoner og trusler om militærmakt. Begge var veldig mot Iran-avtalen, og er av natur skeptiske til internasjonalt samarbeid som binder USA, sier han.

Likevel trekker han frem en viktig forskjell på dem:

– Trump ser press som en forhandlingsteknikk for å få motstanderen til gi seg. Bolton er mye mer villig til faktisk å bruke militærmakt.

På den måten mener han Bolton ligner mer på sin tidligere sjef, George W. Bush. Han mener Bolton kan ses på som en krysning mellom Trump og Bush, som hadde tro på aktiv bruk av militærmakt.

Hundre prosent USA først

På tross av at han var USAs FN-ambassadør fra 2005 til 2006, er et av de tydeligste trekkene gjennom Boltons politiske karriere at han er skeptisk til internasjonale organisasjoner og bindende avtaler. Han er kjent for å ha uttalt at man kunne ha kuttet vekk de øverste ti etasjene i FN-bygget i New York, uten at det ville ha utgjort noen forskjell.

– Dette er det fremste trekket ved Bolton: han er hundre prosent en såkalt «suverenist». Han er mot alt internasjonalt samarbeid som kan begrense amerikansk handlefrihet.

KONTROVERSIELL: Bolton var en kontroversiell som FN-ambassadør for USA. © Foto: KEITH BEDFORD / X01635 KONTROVERSIELL: Bolton var en kontroversiell som FN-ambassadør for USA.

Her er Bolton og Trump helt på linje, i sin USA først-tenkning. Mjelde tror Bolton sitter så godt man kan sitte i Trump-administrasjonen, fordi han er lojal og de ser ut til å ha god kjemi.

– Trump og Bolton er i utgangspunktet enige i mye: skeptisk til bindende internasjonalt samarbeid, for amerikansk militærmakt som pressmiddel, full av forakt mot det etablerte byråkratiet som omgir dem.

Samtidig har det oppstått flere gnisninger mellom Bolton og presidenten.

– Vingeklippet

Da Bolton sa at Nord-Korea ikke respekterte FNs resolusjoner etter at de testet missiler, var Trump uenig med sin egen sikkerhetsrådgiver. Hendelsen fikk Kim Jong Un til å kalle Bolton en «krigshisser» og et «ubrukelig menneske».

Og mens Bolton ville svare på Irans dronenedskytning med et angrep, skal Fox News’ Tucker Carlson ha vært blant dem som overbeviste Trump om å la være.

Bolton tenker annerledes enn Trump på flere områder: Før han ble en del av Trump-administrasjonen, kalte han mulig russisk innblanding i det amerikanske valget for «en ekte krigshandling, og noe Washington aldri vil tolerere». Trump har på sin side fått kritikk for ikke å ta anklagene og beviser fra egen etterretningstjeneste på alvor.

President Donald Trump sammen John Bolton (t.v.) og utenriksminister Mike Pompeo. © Foto: Andrew Harnik / TT NYHETSBYRÅN President Donald Trump sammen John Bolton (t.v.) og utenriksminister Mike Pompeo.

Ifølge The New York Times har Trump uttrykt misnøye med Bolton og hans utenrikspolitiske strategi.

– Det er nok mange som stiller spørsmål ved hvordan Bolton kan ha appetitt til å være med på politikken i Russland, Kina, Nord-Korea og ikke minst Iran. Men han mener kanskje han har større mulighet til å påvirke innenfra, mener Lodgaard i NUPI.

Han spør seg også hvor lenge Trump vil se seg tjent med å ha en sikkerhetspolitisk rådgiver som er grunnleggende uenig med ham om å blande seg militært i andre land.

Bolton krediteres blant annet for at USA forsinker uttrekningen fra Syria. Lodgaard mener likevel Bolton er vingeklippet med tanke på hvor mye gjennomslagskraft han har.

– Det virker jo som om han var nære på med å angripe Iran?

– Hadde det vært opp til Bolton, hadde det nok blitt gjennomført en militær reaksjon på dronenedskytnignen. Og kanskje et enda tøffere tak. Men Trump har tro på sitt egenhendige personlige diplomati. Så vi får se hvordan det går med tanke på Iran. Det siste ordet er nok ikke sagt. 

Vår mest leste sak det siste døgnet: Savnet forsker funnet død i bunker 

Se også: Ny skjelvevideo av Merkel skaper bekymring 

Les også: Mener barn på cruiseskip falt gjennom usikret vindu

Har du fått med deg denne? 

NESTE
NESTE
 

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon