Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

- Slik vil presidentskiftet påvirke norske interesser

Nettavisen-logo Nettavisen 24.01.2021 Thomas Paust
Daværende president Donald Trump sammen med sin kinesiske motpart Xi Jinping. Kina håpet at Trump skulle tape valget, ifølge amerikansk etterretning. © (NTB scanpix) Daværende president Donald Trump sammen med sin kinesiske motpart Xi Jinping. Kina håpet at Trump skulle tape valget, ifølge amerikansk etterretning. - Slik vil presidentskiftet påvirke norske interesser

Joe Biden har hatt travle dager siden han ble innsatt som USAs nye president. Allerede første dag reverserte han flere av forgjengerens vedtak, såkalte presidentordre.

Øverst på Bidens agenda troner saker som pandemien, økonomien, klima, systematisert rasisme i samfunnet og en gjenoppretting av USAs omdømme ute i verden.

Nettavisen har intervjuet en av Norges mest erfarne utenrikspolitikere, som har tidligere jobbet tett på det amerikanske regjeringsapparatet med både forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål.

Les også: Slik vil historikerne dømme Donald Trump

Stortingsrepresentant og tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide sier det har stor betydning for Norge hvem som er president i USA, og at presidentskiftet vil påvirke norske interesser på en rekke områder.

- Utenrikspolitikken kommer i to former. Det ene er det rent bilaterale forholdet - direkte relasjoner mellom to enkeltland. Det andre er det multilaterale forholdet - alt det som angår landenes forhold til felles spørsmål. Det aller meste i utenrikspolitikken dreier seg om det siste - hva landene gjør sammen, sier Barth Eide til Nettavisen.

- Stor forskjell på Trump og Biden

- Norge har alltid en interesse av å holde det bilaterale forholdet til USA i orden. Det har ikke vært spesielt skadet under Trump. Men når det gjelder de store internasjonale spørsmålene om klima, handel, helse og sikkerhet, er det svært stor forskjell på Trump og Biden, sier han.

- Vi går nå fra en administrasjon vi er uenig med i de fleste slike spørsmål og over til en ny administrasjon vi langt oftere vil være enige med. Jeg forventer bred enighet om store, viktige spørsmål. Trump meldte USA ut av Paris-avtalen, mens Biden har meldt USA inn igjen. Nå får vi en helt annen grad av enighet om klimaspørsmål, sier Barth Eide.

Ett av Trumps valgløfter var å trekke USA ut av den internasjonale klimaavtalen. Begrunnelsen var at det var en «dårlig deal» for amerikanerne. Trump innfridde løftet med et pennestrøk. Presidentordren ble imidlertid reversert av Biden med et nytt pennestrøk allerede første dag i Det hvite hus.

President Joe Biden begynte å reversere en del av forgjengerens politikk allerede første dag i Det hvite hus. © Leveres av Nettavisen President Joe Biden begynte å reversere en del av forgjengerens politikk allerede første dag i Det hvite hus.

President Joe Biden begynte å reversere en del av forgjengerens politikk allerede første dag i Det hvite hus. Foto: Tom Brenner (Reuters)

Korona og WHO

Det er nøyaktig ett år siden koronaviruset ble først påvist i USA. Hittil har 400.000 amerikanere mistet livet til covid-19. Trump har fått massiv kritikk fra alle kanter for sin håndtering av krisen, og han skapte globale sjokkbølger da han kunngjorde at USA ikke lenger ville være en del av det felles, internasjonale helsesamarbeidet. Biden har en helt annen tilnærming allerede fra dag én.

- Vi mener at det kreves internasjonalt samarbeid for å håndtere pandemien. Trump trakk USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), mens Biden tar USA inn igjen. Det styrker det internasjonale samarbeidet mot pandemien. Disse viktige arenaene for samarbeid står alltid mye sterkere når USA er aktivt og konstruktivt med, sier Barth Eide.

Les også: USAs smittevernekspert etter Trumps farvel: - Det er en frigjørende følelse

Klima: - Baksiden av medaljen

Klimaambisjonene til Biden bringer gode nyheter, men for Norges del er det også en bakside av medaljen.

- Vi skal virkelig ta innover oss at Biden nå for alvor setter klimakrisen i sentrum. Energipolitikken til Biden blir veldig sentral rundt overgangen fra fossil til fornybar energi. Bidens mål er rett og slett å lose USA fra det 20. århundres fossil-økonomi til det 21. århundres fornybar-økonomi, sier Barth Eide, som er første nestleder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

- USAs nye energiminister Jennifer Granholm skal lede en ambisiøs plan om å få all fossilt brennstoff ut av energisektoren i USA innen 2035. Pete Buttigieg, som er transportminister, vil at USA skal ta en ledende rolle i elbil-industrien. Mens John Kerry får et overordnet klimaansvar. Det vil bety mye for Norge og norsk økonomi. Vi bør merke oss to ting: for det første, vil den teknologien som Norge kan bli stor på i framtiden, som karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen og elektrifisering, bli stadig mer etterspurt, og det åpner seg store markeder som vi kan levere til. Utviklingen her vil gå enda raskere under Biden. Det er veldig gode nyheter både for norsk industri og for verdens klima, sier Barth Eide.

- Baksiden av medaljen er at behovet for olje og gass vil gå raskere ned enn vi har tatt innover oss, og det kan bli krevende for Norge som i dag er avhengig av at omverdenen etterspør olje og gass. USA vil redusere bruken av olje og gass, og heller investere i fornybare energikilder. Det vil påvirke Norge, sier han.

Les også: Amanda Gorman (22) er kvinnen alle snakker om: - En dag for historiebøkene

Joe Biden tas i ed som USAs 46. president foran Kongressen onsdag ettermiddag. © Leveres av Nettavisen Joe Biden tas i ed som USAs 46. president foran Kongressen onsdag ettermiddag.

Joe Biden tas i ed som USAs 46. president foran Kongressen 20. januar. Foto: Kevin Lamarque (Reuters)



- Megatrend som Norge må ta på alvor

EU har samlet seg om et nytt veikart for klima- og miljøpolitikken fram til 2050. European Green Deal (europeisk grønn giv) har til hensikt å stake ut veien for Europas omstilling til ren energi. På andre siden av Atlanterhavet har Demokratene og Joe Biden lagt fram sin egen plan, New Green Deal, som skal kutte landets avhengighet av fossilt brennstoff og redusere klimautslipp.

- Biden og Demokratene vil gjøre nøyaktig det samme i USA som det EU allerede er i gang med. Vesten samler seg nå om overgangen til fornybar energi, og vil bruke veien ut av koronakrisen til å forsere dette, under slagordet «build back better». Dette er en megatrend som energinasjonen Norge må ta på alvor. For verden er dette gode nyheter, men for norsk økonomi slik den ser ut i dag er det ikke så gode nyheter. Det betyr at vi må få fart på arbeidet med å få flere bein å stå på, sier Barth Eide.

Begrepet «build back better» henspiller på at den økonomiske gjenoppbyggingen av verdenssamfunnet etter korona-krisen må gjøres ved hjelp av bærekraftige og innovative løsninger innen blant annet energi, transport, matproduksjon og arealplanlegging.

Les også: Solberg takker Biden for en inspirerende tale

Utfordringer i Arktis

Bidens klimaambisjoner inkluderer også ønsket om en midlertidig stans i oljeboringen i Arktis. Mens Trump ville dele ut oljelisenser i et naturreservat i Alaska, sikter Biden seg inn på en politisk helomvending. Han vil ha på plass et globalt midlertidig forbud mot oljeboring i Arktis ved at medlemslandene i Arktisk Råd (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) går sammen om å innføre et såkalt moratorium. Et slikt moratorium i Arktis vil i prinsippet sette en stopper for norsk oljeaktivitet i området – alt avhengig av hvordan Arktis defineres.

- Hvordan bør Norge forholde seg til Bidens ønske om å innføre et moratorium (midlertidig stans) mot oljeboring i Arktis?

- Vi må finne ut hva Biden konkret mener med Arktis. Arktis er egentlig alt som ligger nord for polarsirkelen, sier Barth Eide.

Per i dag pågår det helt alminnelig norsk oljeaktivitet i områder som teknisk sett er Arktis, som deler av Nordland, Troms og Finnmark. Mye av dette skjer i farvann som ikke er spesielt sårbare, mens andre, ikke minst lengre nord, definitivt kan være det.

- Biden & co mener neppe at alt nord for polarsirkelen skal skjermes for oljeboring. Og vi på vår side mener jo også at særlige sårbare områder skal vernes. Det er derfor vi lager forvaltningsplaner. Vi kjenner vårt Arktis best. Norge bør gå i en konstruktiv dialog om å definere hva Arktis er og hva som eventuelt skal vernes, sier han.

Eide mener at det er gledelig at Biden igjen setter miljøspørsmål på dagsordenen i nord, men minner samtidig om at Arktisk Råd er et mellomstatlig organ basert på konsensus, og at ingen land kan tvinges til noe de ikke vil selv gjennom Arktisk Råd.

- Russland vil nok også ha synspunkter på dette, påpeker Eide.

Les også: Joe Biden tatt i ed som USAs 46. president

Trump og Kim møttes flere ganger. Her er de avbildet i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. © Leveres av Nettavisen Trump og Kim møttes flere ganger. Her er de avbildet i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea.

Trump og Kim møttes flere ganger. Her er de avbildet i den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Foto: Susan Walsh (AP Photo/NTB scanpix)

Trumps underlige vennskap

Tradisjonelt har amerikanske presidenter pleiet et godt forhold til allierte statsledere i Europa, og har hatt respekt for internasjonale institusjoner. Trump representerte derimot et skifte med sin omgang med omverden.

- Norge, Europa og likesinnede land som Canada, er opptatt av at vi skal stå opp for rettsstaten og demokratiet. Der hadde Trump nærmest en motsatt holdning. Det mest underlige var hans vennskap til Kim Jong-un. Trump hadde en særlig god tone med autokrater. Nå får vi en ny situasjon hvor USAs allierte blir USAs nærmeste venner igjen. Det utgjør en stor forskjell, og er til det bedre for Norge som en liten og åpen økonomi i en stor verden. Vi trenger en verden med et godt samarbeidsklima, og da trenger vi USA med på laget, sier Barth Eide.

Det er ingen stor hemmelighet at USAs allierte i Europa er lettet over at de ikke lenger trenger å forholde seg til Trump. Trumps behandling og personangrep på europeiske ledere - Angela Merkel og Theresa May for å nevne noen - har skapt store gnisninger i den ellers så gode alliansen mellom Europa og USA.

Les også: Slik vil Biden ødelegge for Trump fra første dag



Espen Barth Eide kjenner flere av personene som tjenestegjorde i Pentagon under Obama-administrasjonen. Han sier flere av dem er bekymret for det som nå skjer i Pentagon. © Leveres av Nettavisen Espen Barth Eide kjenner flere av personene som tjenestegjorde i Pentagon under Obama-administrasjonen. Han sier flere av dem er bekymret for det som nå skjer i Pentagon.

Espen Barth Eide har bred erfaring fra utenriks- og forsvarspolitikken. Nå jobber han med energi- og miljøpolitikk. Foto: Ole Berg-rusten (NTB)

NATO: - Oppførte seg som en mafiaboss

Trumps gjentatte trusler om å trekke USA ut av NATO-alliansen har også vekket sterke reaksjoner og skapt mye usikkerhet om amerikanernes vilje til å stille som en sikkerhetsgarantist vil vedvare.

Biden har varslet at han vil sette en revitalisering av NATO-samarbeidet og gjenoppbygging av USAs omdømme høyt på agendaen i starten av sitt presidentskap. Dette vil også påvirke Norge.

- Trump var på nippet til å melde USA ut av NATO. Det var bare godt diplomati fra Jens Stoltenberg og sentrale europeiske statsledere som fikk ham bort fra tanken. Mens Trump nærmest oppførte seg som en mafiaboss som så andre Nato-medlemmer som sine klienter, vil Biden være svært velkommen i NATO-kretser. Biden vil nok fortsette å mene at medlemslandene skal betale mer, men vil i tillegg vektlegge at NATO-land er deres nærmeste allierte, også politisk og verdimessig sett. Det er svært viktig for Norge at NATO er i god skikk, fordi vi har lagt veldig mye av sikkerheten og forsvaret vårt i fanget på NATO. Vi klarer ikke å forsvare oss alene over tid, sier Barth Eide.

- NATO vil bare virke hvis det er både en politisk og en militær allianse. Alliansen vil ikke kunne overleve i lengden hvis det blir som en ren forsikringspremie uten noen felles verdier, legger han til.

NATO-landene har blitt enige om at medlemslandenes forsvarsbudsjetter skal utgjøre to prosent av bruttonasjonalproduktet. Men det er svært få NATO-land som har innfridd to-prosentmålet. USA har lenge tatt den største økonomiske byrden i NATO.

Les også: Slik vil Joe Biden endre amerikansk økonomi

USAs president Donald Trump sammen med sin kinesiske motpart Xi Jinping. Kina håpet at Trump skulle tape valget, ifølge amerikansk etterretning. © Leveres av Nettavisen USAs president Donald Trump sammen med sin kinesiske motpart Xi Jinping. Kina håpet at Trump skulle tape valget, ifølge amerikansk etterretning.

Daværende president Donald Trump sammen med sin kinesiske motpart Xi Jinping. Kina håpet at Trump skulle tape valget, ifølge amerikansk etterretning. Foto: (NTB scanpix)



Anstrengt forhold til Kina

Trump la seg tidlig i presidentskapet på en hard linje overfor Kina og kritiserte landets handelspolitikk med harde ordelag, noe som endte med en bitter handelskrig mellom stormaktene. Begge parter økte tollsatsene for hverandres varer. For ett år siden signerte imidlertid partene på det som omtales som første fase av en handelsavtale.

Forholdet har likevel forblitt anstrengt. Trump har også blitt kritisert for fremmedfiendtlighet, ettersom han åpenlyst klandrer Kina for koronapandemien og konsekvent omtaler koronaviruset for Kina-viruset. På tampen av presidentskapet beskyldte Trump-administrasjonen Kina for å stå bak et folkemord på de muslimske uigurene i Xinjiang-provinsen. Kina svarte med å innføre sanksjoner mot enkeltpersoner i Trumps regjeringsapparat.

Kina har offisielt uttalt at de ønsker at presidentskiftet skal føre til en bedring av relasjonene.

Hvordan påvirkes Norge?

- Hvordan vil Norge påvirkes videre av den pågående konflikten mellom Kina og USA nå som Biden har blitt president?

- Akkurat på dette punktet vil det være en viss kontinuitet i innhold, men ikke i form. Demokratene er også skeptiske til Kinas voldsomme vekst og de er kritiske til hvordan Kina på mange måter har tatt seg til rette rundt i verden. Men Trumps form var helt håpløs. Et til dels riktig poeng ble spilt feil. Han burde egentlig ha samlet likesinnede og allierte til en felles front, som samlet krevde endringer i Kinas oppførsel. Med sin alenegang mot Kina skjøv han allierte bort, snarere enn å ta dem til seg, sier Barth Eide.

- Vi trenger Kina for å løse de store globale sakene. Men når det gjelder menneskerettigheter, demokrati og ryddighet i handelspolitiske forhold, er det en god del ting å ta opp med Kina. Der tror jeg Kina vil oppleve en sterkere vestlig front under Biden enn det de gjorde med Trump, sier han.

- Med Biden på plass i Det hvite hus vil begge sider av Atlanterhavet igjen se på hverandre som sine næreste partnere. Det er viktig for oss som et europeisk land at den politiske avstanden over Atlanterhavet er smal, og nå blir Atlanterhavet betydelig smalere enn det har vært de siste fire årene, sier Barth Eide.

- Selv om vi jubler over at Biden har blitt president, må vi innse at det vil være saker hvor Norge er mer enig med for eksempel Tyskland enn USA. Det blir ingen harmoni-modell hvor alle er enige om alt, avslutter han.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon