Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

AFP-hull kan gi milliontap i pensjon

Nettavisen-logo Nettavisen 4 dager siden NTB

Arbeidstakere som faller ut av ordningen med avtalefestet pensjon, risikerer å tape om lag 1 million kroner, selv etter mange år som ansatt i en AFP-bedrift.

Det er blant konklusjonene i en omfattende evaluering av AFP-ordningen, som ble lagt om i 2011.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen erkjenner at det er svakheter ved ny AFP. Han viser blant annet til at enkelte arbeidstakere faller ut av ordningen mot slutten av karrieren som følge av at de blir overtallige, syke eller arbeidsledige.

– Det er svært urettferdig for dem det rammer, sier Gabrielsen.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund under pressekonferansen om evalueringen av AFP ordningen torsdag. © Heiko Junge ,NTB scanpix LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund under pressekonferansen om evalueringen av AFP ordningen torsdag.

Kan tape stort

Det er de såkalte kvalifikasjonsreglene som kan slå uheldig ut. Blant annet kreves det at en arbeidstaker må ha arbeidet minst sju av de ni siste årene i en AFP-bedrift. Glipper det her, kan det koste dyrt. Om lag 30 prosent av livsvarig pensjon kan ryke for hver fjerde arbeidstaker.

– Noen kan miste pensjon i størrelsesordenen 1 million kroner etter mange år i AFP-bedrifter. Å miste pensjon på grunn av forhold den enkelte ikke kan kontrollere eller påvirke, er krevende å forsvare, heter det i evalueringsrapporten som partene i arbeidslivet står bak.

Ansiennitetskravet er strengere i den nye ordningen enn i den gamle. Ifølge beregninger har andelen som ikke har mulighet til å ta ut AFP, økt fra 7 prosent for 1949-årskullet til 13 prosent for 1955-årskullet.

– Endringer

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har forståelse for LOs bekymringer og sier hun er villig til å vurdere endringer for å gjøre ordningen mer forutsigbar og rettferdig.

– Men da må vi gjøre noe med selve innretningen framfor å lappe på noen av kvalifikasjonene, sier hun til NTB.

Noe av problemet er at det er svært vanskelig å blinke ut de såkalte sliterne som én bestemt og uttømmende gruppe.

– Hadde det vært mulig å identifisere dem i statistikken, så kunne du hatt en ordning som fanget opp den gruppen. Men fordi vi ikke klarer det, så kommer du ikke unna at noen faller for tidlig ut av arbeidslivet, sier hun og fortsetter:

– Da er det ikke en kvalifiseringsordning for pensjon som kan fange opp dem, men trygdeordninger som er nødt til å gjøre dette.

Flere jobber lenger

Rapporten slår eller fast at AFP-ordningen stort sett har fungert etter hensikten. Den nye ordningen skulle i utgangspunktet sikre pensjonssystemet bedre bærekraft og sørge for at flere står lenger i jobb.

Og tallene viser at flere kombinerer pensjon og jobb enn før. Mens én av fire i den gamle AFP-ordningen sluttet i arbeid ved 62 år, gjelder dette om lag én av seks i den nye ordningen. Og av dem som tar ut AFP før 67 år, kombinerer 60 prosent uttak av pensjon med inntektsbringende arbeid. Andelen er mer enn tredoblet etter pensjonsreformen.

Spørsmålet er hvem disse arbeidstakerne er, som kombinerer arbeid og pensjon – og ikke minst hvem som ikke makter dette.

Gavepakke

Ordningen ble i 2011 endret fra å være målrettet inntektssikring for de såkalte sliterne, til å bli et livsvarig tillegg uten avkorting hvis man fortsatt jobber.

– Det medførte at en mistet fokus på den opprinnelige målgruppen og innebærer at de som fortsetter å jobbe kan få meget gode inntekter, heter det i rapporten.

LO er bekymret for arbeidstakere som ikke orker å jobbe etter fylte 62 år og dermed ikke kan kompensere for de såkalte levealdersjusteringene i pensjonssystemet.

Organisasjonen krever kompenserende ordninger, og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen varsler at pensjon blir et tema ved hovedoppgjøret neste år.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon