Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Dramatisk vekst for matvare-appene

NTB-logoNTB 21.09.2017
Dramatisk vekst for matvare-appene: Hvem tjener egentlig mest på fordelsprogrammene til Norgesgruppen og Coop Norge? Trumfkort og Coop-kort. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix © Leveres av NTB Hvem tjener egentlig mest på fordelsprogrammene til Norgesgruppen og Coop Norge? Trumfkort og Coop-kort. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Dramatisk vekst for matvare-appene: Barnefamilier i sentrale strøk og med god råd er de som i størst grad bruker fordelsapper i dagligvarebutikker. Menn er like ivrige som kvinner. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix © Leveres av NTB Barnefamilier i sentrale strøk og med god råd er de som i størst grad bruker fordelsapper i dagligvarebutikker. Menn er like ivrige som kvinner. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

–Veksten er enorm. Nå har alle dagligvarekjedene sine fordelsprogrammer. Det gjør det vanskeligere for forbrukerne å sammenligne pris på produkter og mellom kjeder. Prisen på hylla er ikke det mange kunder betaler, sier forbruksforsker Lisbet Berg ved Høgskolen i Oslo og Akershus til NTB.

Den ferske undersøkelsen fra Forbruksforskningsinstituttet, SIFO-survey, viser at 20 prosent i fjor hadde minst én app fra dagligvarehandelen på mobilen, mot 65 prosent i år.

Noen er rene planleggingsapper, som Rema Middagsplanlegger og Kiwi Huskeliste, mens andre apper gir brukeren fordeler andre kunder ikke får. Det er den siste typen SIFO mener er problematisk, fordi det kan bety at kunder uten appene subsidierer dem som har slike.

Inn i mobilen

Over 60 prosent av folk mellom 18 og 80 år har installert fordelsapper. Det gir dem tilsynelatende tilbud og rimeligere varer, men det gir også kjedene tilgang til kjøpshistorikk, forbruksmønstre og personlige opplysninger. 69 prosent av appbrukerne sier i undersøkelsen at de generelt bekymrer seg for at deres digitale spor skal utnyttes kommersielt. Men bare 23 prosent syns det er ugreit at kjedene får tilgang til kjøpevanene deres. Det ser ut til at troen på at de sparer penger på appene, veier tyngre enn frykten for å gi fra seg informasjon.

God råd, dårlig tid

Berg sier de ble litt overrasket da de så hvem som bruker fordelsappene mest.

– Man skulle tro folk med dårlig råd ville være prisbevisste, og at pensjonister og kvinner, som ofte er mer prisbevisste enn menn, ville være i flertall. Det vi ser av dataene er at det særlig er grupper med god råd og dårlig tid som har appene, sier hun.

Det er spesielt barnefamilier med god råd og som bor sentralt, som laster ned fordelsapper.

– De gjør det med et visst ubehag, fordi de er klar over at det gir kjedene tilgang på deres kjøpedata og historikk, påpeker Berg.

Betenkelig

De som ikke har appene er ofte eldre og pensjonister i mindre tettbebygde strøk.

– Vi ser det som betenkelig at det er de med de høyeste lønningene som er mest opptatt av å få rabatt på sine matvarer. Det er betenkelig hvis det betyr at de med dårlig råd subsidierer priskutt for dem som har mer, sier Berg.

Det er også omtrent like mange menn som kvinner som laster ned appene, noe SIFO mener kan forklares med at menn generelt laster ned flere apper enn kvinner, slik at det utjevner kvinners forsprang i prisbevissthet.

Ikke så lojale

Undersøkelsen sier ikke noe om i hvilken grad appene faktisk gjør at folk holder seg til én kjede, men det er noen indikatorer. 41 prosent er helt eller ganske enige i at appene bidrar til at de handler oftere der de har app. 29 prosent tror appene gjør at de kjøper mer enn de ville gjort ellers, når de er i butikken for å bruke tilbudene.

Samtidig har bare 30 prosent av forbrukerne kun én av de tre største appene. 40 prosent bruker ingen apper, mens 29 prosent har flere. Det betyr at om lag 7 av 10 forbrukere ikke har bundet seg til kun én kjede.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon