Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Flere enn seks av ti vil forby tigging

NTB-logoNTB 15.08.2017

Blant partiene på Stortinget er det delte oppfatninger om tiggeforbud. Regjeringen måtte søke støtte hos Senterpartiet da den for to år siden klarte å sikre flertall for et forslag om å tillate lokalt tiggeforbud. Noe nasjonalt forbud, slik regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet opprinnelig ønsket, ble det uansett ikke flertall for.

Men i en fersk undersøkelse som Kantar TNS har gjennomført på vegne av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det et klart flertall for et tiggeforbud. Bare to av ti sier nei, mens 14 prosent ikke har noen mening.

Politisk jevnt fordelt

Undersøkelsen ble gjennomført på nettet, og de drøyt 3.000 som deltok, fordeler seg partipolitisk omtrent på linje med det som var gjennomsnittet av meningsmålingene da undersøkelsen ble gjennomført i juni. Velgerne og partiene ser med andre ord ikke ut til å være helt på linje i spørsmålet om tigging bør forbys eller ikke.

Et generelt forbud mot tigging i Norge ble opphevet i 2005.

I kjølvannet av NRK-dokumentaren «Lykkelandet» sa justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) til NRK at han fortsatt mener det bør være et nasjonalt forbud, men at dette må håndteres lokalt så lenge det ikke er flertall på Stortinget for et generelt forbud.

Enslige forsørgere

Et flertall av de spurte i undersøkelsen Velferdsbarometeret holder fram enslige forsørgere som den enkeltgruppen i Norge med størst behov for hjelp fra det offentlige.

28 prosent mener enslige forsørgere er den gruppen som sliter mest økonomisk i Norge i dag. Nesten like mange, 26 prosent, mener at enslige forsørgere bør skjermes som gruppe dersom det skal kuttes i statlige overføringer. Nesten halvparten – 46 prosent – mener dessuten at enslige forsørgere er den gruppen som har hatt dårligst økonomisk utvikling de siste fire årene.

Når det gjelder den økonomiske utviklingen siste fire år for grupper som innvandrere og flyktninger, barnefamilier og ungdom, er det bare to av ti som mener den har blitt forverret. Omtrent en like stor andel av de spurte mener at disse gruppene har fått det økonomisk bedre de siste fire årene.

Barnefattigdom

Barnefattigdom er et av temaene som står på dagsordenen under Arendalsuka, der Velferdsbarometeret legges fram onsdag.

Et klart flertall på 41 prosent av deltakerne i HiOAs undersøkelse mener at barn som lever i fattigdom i dagens Norge, som oftest har enslige forsørgere som foreldre. 26 prosent antar at barn i fattigdom vokser opp med arbeidsledige foreldre, mens 22 prosent antar at deres foreldre er innvandrere eller flyktninger.

Tall fra SSB viser at 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt. Antall fattige barn har vært i jevn vekst siden årtusenskiftet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent nå.

I Velferdsbarometeret sier imidlertid 34 prosent av de spurte at de ikke tror på at det er blitt flere fattige barn i Norge under Høyre/Frp-regjeringen. 29 prosent mener antallet er uendret, mens 5 prosent mener det er blitt færre fattige barn i Norge de siste fire årene.

(©NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

MICROSOFT STORE

image beaconimage beaconimage beacon