Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

- Kutt kontantstøtten i utsatte Oslo-bydeler

Nettavisen-logo Nettavisen 18.02.2019 Morten Solli
VIL FJERNE KONTANTSTØTTEN LOKALT: Utsatte bydeler som Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo bør kunne fjerne konstantstøtten, synes SVs Kari Elisabeth Kaski. © Fredrik Varfjell VIL FJERNE KONTANTSTØTTEN LOKALT: Utsatte bydeler som Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo bør kunne fjerne konstantstøtten, synes SVs Kari Elisabeth Kaski.

SVs Kari Elisabeth Kaski krever tiltak mot økende barnefattigdom.

Barnefattigdommen i Norge øker, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og særlig blant barn i familier med innvandrerbakgrunn. Noen bydeler i Oslo er ekstra utsatt. 

SVs Kari Elisabeth Kaski ønsker en kraftig økning i barnetrygden, og mener kontantstøtten må bort. SV har også, i Stortinget, foreslått en mulighet for å kutte kontantstøtte lokalt. 

- Vi har et forslag inne om å gi Oslo kommune mulighet til å stanse kontantstøtte lokalt. Særlig i Groruddalen og Søndre Nordstrand mener vi at det ville være hensiktsmessig med et slikt tiltak, sier Kaski til Nettavisen Økonomi.

Kontantstøtten virker negativt for integrering og motvirker sysselsettingen, mener Kaski.

- Det er uhensiktsmessig å betale for å holde folk utenfor arbeid. Uavhengig av økning i lavinntektsfamilier, er dette dårlig bruk av fellesskapets penger. Vi betaler folk for å gå hjemme, og dette holder særlig kvinner utenfor arbeidet, sier Kaski.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad avviser forslaget kontant:

- Dette er ikke aktuelt. Familiers rettighet til kontantstøtte skal ikke avhenge av hvor du bor. Fjerning av kontantstøtten vil frata alle familier valgfrihet og også sende enda flere barn ut i fattigdom, sier Ropstad til Nettavisen Økonomi.

Hvert tiende barn rammes av fattigdom
 
  • 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lav inntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før.
  • SSB definerer lavinntekt per 2017 som under 221.000 kroner etter skatt for en enslig forsørger. 
  • I 2017 bodde nærmere 106.000 barn under 18 år i en slik husholdning, 4000 flere enn året før.
  • Barn med innvandringsbakgrunn (59.000) er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn (47.000) i lavinntektsgruppen.

SSB-tallene viser en jevn økning i antall barn som bor i en husholdning med "vedvarende lav inntekt". 

Blant barn med innvandrerbakgrunn tilhører 38 prosent en slik husholdning. Av disse har om lag 11.000 somalisk bakgrunn, 5000 irakisk og 4000 polsk bakgrunn.  

Forskjellene øker kraftig

SSB-forsker Jon Epland forklarer den høye og økende andelen av barn av innvandrere i lavinntektsgruppa slik:

- Det er mange utenfor arbeid, i kombinasjon med stor husholdningsstørrelse og lite mobilitet i arbeidsmarkedet over tid. Grafene viser en klar sammenheng mellom sysselsettingsgrad og husholdningsstørrelse.


- Fjerning av kontantstøtten vil frata alle familier valgfrihet og også sende enda flere barn ut i fattigdom, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Nettavisen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Foto: (NTB scanpix) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S - Fjerning av kontantstøtten vil frata alle familier valgfrihet og også sende enda flere barn ut i fattigdom, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Nettavisen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

- Foreldrene må ut i jobb

- Hva har vært feil med Solberg-regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom, når utviklingen viser en klar negativ tendens mot økt fattigdom, særlig i familier med innvandrerbakgrunn?

- Det at flere flyktninger har fått en ny start i Norge, er bra. Det viktigste som kan gjøres her er å følge opp inkluderingsdugnaden og sikre at foreldrene så raskt som mulig kommer seg ut i arbeid, sier Ropstad.  

- Særlig utviklingen for visse innvandrergrupper er spesielt negativ. Åtte av ti barn med somalisk bakgrunn - rundt 11.000 barn - vokser opp i lavinntektsfamilier. Hvordan vil regjeringen gå konkret til verks for å endre på dette?

- Mange med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Det viktigste tiltaket for disse barna er å sikre at foreldrene så raskt som mulig kommer seg ut i jobb. Vi iverksetter nå en rekke tiltak for å sikre bedre integrering.

Ropstad gjentar fire ganger i sine svar på Nettavisens spørsmål om hva regjeringen vil gjøre med ufordringene at han vil "sikre at foreldre kommer raskest mulig i jobb", uten å konkretisere dette mer.

Foto: () © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Foto: () 
- Det er uhensiktsmessig å betale for å holde folk utenfor arbeid. Uavhengig av økning i lavinntektsfamilier, er dette dårlig bruk av fellesskapets penger, sier stortingsrepresentant Kar Elisabeth Kaski (SV). 
Foto: Jørgen Berge(Nettavisen) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S - Det er uhensiktsmessig å betale for å holde folk utenfor arbeid. Uavhengig av økning i lavinntektsfamilier, er dette dårlig bruk av fellesskapets penger, sier stortingsrepresentant Kar Elisabeth Kaski (SV).  Foto: Jørgen Berge(Nettavisen)

Svært ulike innvandrertall

Andelen barn i lavinntektsfamilier lå jevnt på rundt 7 prosent fra 2004 til 2010. Fra 2011 vokste antall fattige barn kraftig . I 2015 hadde andelen barn under 18 år som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt økt til 10 prosent. 

- Forklaringen er sammensatt, men det er en økende andel blant innvandrere over tid. I tillegg til har inntektene vokst sakte i hele befolkningen, særlig blant barnefamiliener. Trygdene har stått stille, mens andre inntekter har økt, sier Epland.

Det er påfallende forskjeller både mellom barn fra innvandrerfamilier og barn utenfor denne gruppa, men også enorme forskjeller avhengig av innvandrerbakgrunn. 

Mens under 1 prosent av barn med indisk bakgrunn vokser opp i familier i lavinntektsgruppa, gjelder dette hele åtte av ti barn med somalisk bakgrunn - i antall utgjør dette rundt 11.000 barn. 

- Øk barnetrygden

Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant i SV, er tydelig på hvilke tiltak som må til for å bøte på situasjonen, foruten at hun vil kontantstøtten til livs: 

- Vi vet at det viktigste vi kan gjøre er å øke barnetrygden betydelig. Det bør regjeringen prioritere i høstens budsjett. I tillegg må vi bedre den økonomiske situasjonen for enslige forsørgere og innføre ordninger som gratis halvdagsplass i barnehage og SFO der det er særlig behov. 

Ropstad mener regjeringen har gode tiltak på gang, og når det gjelder barnetrygden er det ikke så stor avstand mellom SV og regjeringen: 

- Vi vil øke barnetrygden med 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år. I tillegg vil vi at foreldre som får barn uten å ha vært i jobb de siste 6 månedene skal få et løft. Dette vil vi gjøre ved å heve engangsstønaden til 1G.

Kaski medgir at det ikke er uproblematisk å kutte kontantstøtten brått, men fastholder at den er et stort problem:

- Fjerner vi kontanstøtten, får jo mange familier mindre penger. Så vi må ha flere tiltak samtidig. Men det er ikke heldig at vi betaler kvinner spesifikt for ikke å jobbe. 

Foto: () © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Foto: ()

Enslige forsørgere

Blant barna uten innvandrerbakgrunn, bodde 17.500 i lavinntektsgruppen sammen med enslig mor eller far i 2011, i 2017 hadde dette antallet økt til 23.700, viser statistikken. 

Det betyr at nesten hele økningen, 80 prosent i andelen for denne gruppa forklares med at flere enslige med barn faller under lavinntektsgrensen, skriver SSB. 

Blant barna med innvandrerbakgrunn ser vi også en fordobling av antall barn i lavinntektshusholdninger fra 2011 til 2017. Men her ser vi også en kraftig økning for barn som tilhører parhusholdninger, fra drøyt 25 000 til nesten 41 000 barn i 2017.

- Løft de lavtlønte

Ifølge stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen i Arbeiderpartiet, er en viktig årsak til problemene at lønningene er under press i mange lavtlønnsyrker:

- De 10 prosent laveste reallønningene i privat sektor er lavere i dag enn for ti år siden. En betydelig gruppe i befolkningen har reelt fått redusert sine lønninger, for eksempel arbeidstakere innen renhold, bygg eller servering som gjør viktig arbeid for at samfunnet skal fungere, og at vi alle skal ha gode liv i Norge. 

Denne utviklingen bidrar også til en utvikling der flere familier blir dårligere stilt, mener han. Kortsiktig innleie av billig arbeidskraft er et hvordproblem, mener Sandtrøen. 

- En forsterket politikk for å rydde opp i arbeidslivet er blant de avgjørende sakene dersom vi skal være et land hvor det går an å leve av inntekta uansett hva du jobber med.

Prøv vår valutakalkulator 

Har du fått med deg denne?   

NESTE
NESTE


Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon