Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

LO spår pensjonssmell for sliterne

Nettavisen-logo Nettavisen 28.11.2017 NTB
BEKYMRET: LO-nestleder Peggy Hessen FølsvikFoto: NTB scanpix(): BEKYMRET: LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik Foto: NTB scanpix() © Leveres av Nettavisen BEKYMRET: LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik Foto: NTB scanpix()

Pensjonsreformen rammer hardere enn først antatt. Situasjonen er mest dramatisk for seniorer som ikke har helse til å jobbe, ifølge LO.

Nye beregninger viser at enkelte arbeidstakergrupper står i fare for å motta godt under halvparten av sluttlønna si i pensjon.

– Levealdersjusteringene blir sterkere enn vi ble forespeilet da pensjonsreformen ble utarbeidet, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til NTB.

– Årsaken er delvis at vi lever lenger enn forutsatt, men også at de tekniske måtene å løse reformen på legger en større byrde på framtidens pensjonister, tilføyer han.

– Komplekse saker

Opposisjonen var hard innad i LO og på venstresiden mot pensjonsreformen, som også Frp gikk imot. Men Bjørnstad avviser at LO burde ha forutsett disse konsekvensene.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LOFoto: (LO) © Leveres av Nettavisen Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LOFoto: (LO)

– Prognose for levealder vil uansett være prognoser. Den tekniske implementeringen var noe som kom etterpå, sier han.

Et hovedproblem er knyttet til de såkalte sliterne – ulike grupper av eldre arbeidstakere som har det til felles at de enkelt sagt er for utslitt til å jobbe og for friske til å motta trygd.

LOs beregninger viser at arbeidstakere født etter 1963 og som mellom 2025 og 2030 går av ved 62 års alder kun vil motta om lag 45 prosent av lønna si i pensjon fra folketrygden og AFP.

Tilleggsordninger

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik sier en hovedsak for fagbevegelsen framover blir å sørge for gode tilleggsordninger, ikke minst for sliterne.

– Pensjonsreformen hadde som formål å sikre et bærekraftig pensjonssystem. Det mener jeg den har gjort. Men så har den noen effekter som gjør at vi trenger noen ordninger i tillegg til folketrygden, sier hun.

– Folk skal ha en pensjon de kan leve av. Da blir de supplerende ordningene viktige, sier hun. Det er disse ordningene som vi i dag ser at ikke er gode nok, verken i privat eller offentlig sektor, tilføyer hun.

LOs krav er et fellesfinansiert og fellesstyrt pensjons- og trygdesystem som sikrer den enkelte arbeidstaker en inntektsdekning på minst to tredeler av sluttlønna i samlet pensjon ved 67 års alder.

LOs beregninger viser at arbeidstakere født etter 1963 og som mellom 2025 og 2030 går av ved 62 års alder kun vil motta om lag 45 prosent av lønna si i pensjon fra folketrygden og AFP. © Erlend Aas ,NTB scanpix LOs beregninger viser at arbeidstakere født etter 1963 og som mellom 2025 og 2030 går av ved 62 års alder kun vil motta om lag 45 prosent av lønna si i pensjon fra folketrygden og AFP.

Svakheter

– Finansmarkedet tjener på at systemet er sånn som det er, ikke de som skal bli pensjonister, sier LO-toppen.

Hun viser blant annet til de private pensjonskapitalbevisene, som hun mener gir store tap for den enkelte, fordi man ved jobbskifte overtar kostnader ved administrasjon og forvaltning.

– Vi vil ha et system som gjør at den enkelte får mer pensjon igjen for pengene, sier Følsvik.

LO har foreslått at regjeringen gir bedriftene adgang til å slå sammen pensjonsordningene sine. En annen mulighet er å la pensjonsinnbetalingene forvaltes av LO og NHO i fellesordninger framfor av finansnæringen.

AFP-hull

Et annet pensjonsproblem som LO baler med, er knyttet til avtalefestet pensjon.

En evaluering av ordningen skal etter planen legges fram 7. desember, men LO har gjentatte ganger bemerket at kravene til AFP er for strenge. Om lag en av fire faller utenfor ordningen. I tillegg slipper bedrifter uten tariffavtale unna AFP-kostnaden, noe som gjør at motstanden mot å inngå tariffavtaler øker.

Svakheter ved ordningen med obligatorisk tjenestepensjon er et annet forhold LO vil gjøre noe med. Det vises til at OTP ikke gjelder for unge under 20 år, for ansatte i brøkstillinger under 20 prosent, ansettelser på under ett år eller for inntekter under 1 G, rundt 93.000 kroner.

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på iPhone her

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på Android-telefon her

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon