Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Norgeshistoriens største gruppesøksmål i gang i Oslo tingrett

Nettavisen-logo Nettavisen 20.11.2017 NTB

FOR MYE GEBYR: Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder er i gang i Oslo tingrett. Kundene har etter rådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til banken. © Lise Åserud ,NTB scanpix FOR MYE GEBYR: Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder er i gang i Oslo tingrett. Kundene har etter rådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til banken. Saken mot DNB er viktig for å sikre maktbalansen mellom småsparere og finansinstitusjonene, mener Forbrukerrådets advokat Steinar Mageli.

Rådet har gått til sak på vegne av om lag 180.000 andelseiere i DNB Norge og to relaterte fond.

DNB er anklaget for å ha tatt betalt for å forvalte fondene aktivt. Forbrukerrådet mener det har vært passive fond som i stor grad har fulgt børsindeksen.

– Andelseierne har rett og slett ikke fått den tjenesten de har betalt for. DNB har brukt mye tid på å fortelle at kundene har fått meravkastning. Men fokuset er ikke avkastningen, eller resultatet, men tjenesten, hva har vært levert? Det er det striden dreier seg om, sa Mageli i sitt åpningsinnlegg i Oslo tingrett mandag.

Kundene betaler 1,8 prosent i forvaltningshonorar for å ha pengene i et aktivt forvaltet fond, men bare 0,3 prosent for et passivt indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB bør betale tilbake differansen.

Småbeløp

Mageli opplyste at for den enkelte andelseier er det snakk om småbeløp, kanskje 4.000 kroner over femårsperioden saken gjelder. Men til sammen er det snakk om 690 millioner kroner for DNB.

– Det er viktig for balansen mellom de store institusjonene og småsparerne at det faktisk får konsekvenser i form av tilbakebetaling, tjenesten er mangelfull, sa Mageli.

Saken har allerede vært en runde i rettsvesenet for å avgjøre om Forbrukerrådet skulle få lov å anlegge et gruppesøksmål på vegne av kundene.

– Det har vært en lang og tornefull vei å gå for å få aksept, sa Mageli.

Da rettssaken åpnet mandag, ble det opplyst at til sammen 79 personer har gitt beskjed om at de ikke ønsket å være part i rettssaken.

Avviser påstandene

Også Finanstilsynet reagerte i sin tid på hvordan fondene ble forvaltet. Som følge av det endret DNB forvaltningen og senket forvaltningshonoraret.

Likevel hevder DNB at de har forvaltet fondene aktivt, men at det har vært gjort med lav risiko, og i tråd med informasjonen som ble gitt til kundene.

(©NTB)

Gruppesøksmålet mot DNB
 
  • Forbrukerrådet har saksøkt DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.
  • Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. Forbrukerrådet mener fondet ikke er aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som er oppnådd, er svært lik Oslo Børs' hovedindeks. Motsatsen til et aktivt fond er et passivt fond eller indeksfond, som følger børsindeksen automatisk.
  • Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB må betale tilbake det kundene har betalt ekstra, til sammen 690 millioner kroner.
  • Finanstilsynet kritiserte DNB i 2014 for ikke å ha forvaltet fondene slik de lovet kundene. DNB etterkom tilsynets pålegg om å endre praksis i mai 2015. Forbrukerrådet viser både til Finanstilsynets vurderinger og en egen gjennomgang utført av eksperter ved Norges Handelshøyskole.
  • DNB avviser Forbrukerrådets anklager.
  • Oslo tingrett har satt av tre uker til saken, som starter 20. november.

(NTB)

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon