Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Per Espen Stoknes (MDG): - Du får aldri nordmenn til å slutte å fly

Nettavisen-logo Nettavisen 30.11.2017 Kjersti Westeng

Derfor må vi se på andre løsninger, mener MDG-politikeren.

Forskningsleder Carlo Aall vil stanse langdistanseflyvninger og erstatte fly med båt, tog og buss. Det er det som må til for å stanse den globale oppvarmingen og nå målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, mener Aall.

- Det kommer ikke til å skje. Du får ikke folk til å slutte å fly, og i alle fall ikke nordmenn. Og skal nordmenn fly, må resten av verden få fly også, sier MDG-politiker Per Espen Stoknes.

Dårlig samvittighet

Stoknes har skrevet bok om de grunnleggende psykologiske mekanismene som hindrer oss i å ta grep når det kommer til klima. For vi vet jo at det er forurensende å fly, men likevel viser en rapport fra Fremtiden i våre hender at gjennomsnittsnordmannen flyr to millioner kilometer i løpet av livet.

Det er ti ganger så mye som en gjennomsnittlig europeer.

- Du vet at du ikke burde fly, men du gjør det likevel. Du får dårlig samvittighet, men løser det ved å finne enkle måter å rettferdiggjøre flyturen på. For eksempel kan man tenke at «det er greit at jeg flyr, fordi broren min flyr mye oftere» eller «det spiller ingen rolle om vi slutter å fly så mye i Norge, for kineserne og amerikanerne flyr så mye uansett», forklarer Stoknes, og fortsetter:

- Når man opplyser om hvor miljøskadelig det er å fly gir vi folk dårlig samvittighet for at de flyr. Men effekten av dette er ikke at man slutter å fly. I stedet fører den dårlige samvittigheten til at vi blir negative til klima og tenker at klima ikke betyr så mye.

- Ferie til Thailand ligger i gråsonen

- Er det ren egoisme som gjør at nordmenn flyr så mye?

- Selvfølgelig har vi en egoistisk glede av å fly til Thailand, vi gjør det jo for å få ferie og nytelse. Men hva legger du i ordet egoistisk? Jeg tenker at det er en gråsone mellom å være glad i seg selv og unne seg selv gode ting, og det å være hensynsløs overfor andre. Å fly til Thailand på ferie er midt i den gråsonen, mener Stoknes.

Når Stoknes flyr, som han gjør relativt ofte i jobbsammenheng, kjøper han fire ganger så mange klimakvoter som hans andel CO2-utslipp på flyvningen. Å kjøpe klimakvoter innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser.

- Da jeg fløy til New York for å holde tale om klima kjøpte jeg åtte tonn klimakvote fra kullkraftverket i EU, altså kan ikke de slippe ut de åtte tonnene. Det kan man gjøre som privatperson hvis man ønsker å gjøre opp for klimagassutslippet når man flyr, for eksempel gjennom det norske selskapet www.chooose.today.

Fremtidens løsninger

FLYREISER: Per Espen Stoknes tror ikke det er mulig å få nordmenn til å slutte å fly, og mener andre løsninger må på bordet for å nå klimamålene. © Mariam Butt / NTB scanpix , FLYREISER: Per Espen Stoknes tror ikke det er mulig å få nordmenn til å slutte å fly, og mener andre løsninger må på bordet for å nå klimamålene.

Skal man nå klimamålene, tror Stoknes altså på andre tiltak enn å forby nordmenn å fly lange strekninger.

- Det aller viktigste er å sørge for at flyindustrien blir en del av klimaløsningen. Hele industrien må legges om slik at det blir en del av det grønne skiftet, og flyindustriens videre vekst må bli reelt grønn, sier Stoknes.

Første tiltak kan være å kjøpe CO2-kvoter fra det europeiske kvotesystemet hver gang man flyr.

- Man kan gjøre flytrafikken klimapositiv hvis man kjøper dobbelt så mange CO2-kvoter hver gang man flyr. Men det er foreløpig bare en enkel «unnasluntringsløsning», påpeker Stoknes.

Elfly i løpet av 2020-årene

Det som derimot er en mer langsiktig løsning, er å utvikle klimavennlig flyteknologi, som elfly og hybridfly.

- Norge har allerede bestilt sitt første elfly, og i løpet av 2020-årene bør mesteparten av innenlandsflyvning skje med elfly. Disse flyene vil være dyrere å lage, men her bør flyselskapene få støtte fra staten slik at de kan bli konkurransedyktige.

En annen løsning er bruk av såkalte underjordiske «hyperloop», et slags underjordisk supertog som skal frakte passasjerer og gods i vogner i et rør under lavtrykk. Systemet kan sammenliknes med rørpost, og er for tiden under utvikling.

- De er nå i gang med å prosjektere første linje mellom Helsinki og Stockholm. Hadde vi bygd det samme mellom Oslo og København ville turen tatt under en halvtime.

- Men dette vil jo utvilsomt bli veldig dyrt å utvikle og bygge?

- Ja, men det vil nok bli lønnsomt med tanke på antall reisende på disse strekningene. De økonomiske beregningene på hyperloop'en mellom Helsinki og Stockholm viser god lønnsomhet. Det blir spennende å se hvor fort dette kan komme på plass, og om norsk industri kan få en andel.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon